ABC

På høyden (ved UiB) har er en serie artikler knytta til spesialsamlingene i Bergen, og i “ABC – Pedagogikk, poesi og snodige dyr” ser Ola Søndenå på ABC-sjangeren. I artikkelen går han gjennom noen av utgavene de har i sine samlinger. For eksempel nevner han den første ABC-en på landsmål:

I 1880 utga Andreas Austlid og Vestmannalaget den første ABC-boka på nynorsk, innledet med et tidstypisk høgstemt forord: «Gud velsigne Boki, so ho kann verka fyre Bornom som ein varm og rein Ange fraa Skog og Dal og Fjell, fraa all hans friske Natur! Daa vilja dei faa hug til aa lesa. Det er Ynsket mitt, at ho kunde liksom lesa seg sjølv». I den neste utgaven av boka – utgitt i 1888 – har Austlid beholdt det samme forordet, men klokelig nok supplert med en mer pragmatisk og pedagogisk innledning – trolig fordi den nye utgaven var «Utgjevi med Statshjelp».

Austlid sin bok kan du lese på Nasjonalbiblioteket. Mot slutten av artikkelen kommer han inn på andre kjente norske ABC-er, som ABC (1986) av Olav H. Hauge og Bodil Cappelen. Den er vel verdt å bla gjennom:

Nettsida Public Domain Review gikk for ei tid siden gjennom ei rekke ABC-bøker og så på hvordan de løste bokstaven X. Kanskje noen kan gjøre noe liknende med de norske?

Ringdrotten og Hobbiten

I 2006 oversatte Eilev Groven Myren Lord of the Rings til nynorsk, og for boka Ringdrotten vant han både Nynorsk litteraturpris og Johannes H. Bergs minnepris. I 2008 oversatte han også The Hobbit til Hobbiten. Han skriver litt om arbeidet sitt i Språknytt 3/2007:

Etter di eg arbeidde innanfor nynorsk skrifttradisjon, gådde eg meir og meir at skriftnormer som hadde vakse fram i vårt land gjennom kring 150 år, kunne nyttast til å karakterisere dei ymse stega på danningsstigen. Det gav meining å leggje midlandsnormalen og Aasen-normalen i munnen på personar som åtte stor vørdnad hjå andre, og å la dei mest høgvørde tala i gamal sogestil eller plent etter Aasens skriftnormal. Elles merkte eg meg at levande målføre gav hobbitane, som elles var eit stykke lenger nede på stigen, særmerkt danning og vørdnad. Medan eg arbeidde slik, såg eg meir og meir at landsmål, målføre og nynorsk ikkje berre representerte kvar sine stillag, men òg spegla av ulike aspekt ved ein danningstanke som både Tolkien og Ivar Aasen var gripne av, kvar på sin måte.

Det spørs hvor lenge det får bli liggende, men for tiden kan du høre ham lese sine oversettelser på YouTube. Hobbiten er ferdig, mens Ringdrotten er såvidt i gang.

via /r/nynorsk

Svensk sagn- og dialektkart

Skjermskudd fra isof.se

Institutet för språk och folkminnen lanserte i 2016 et sagnkart hvor man kunne klikke seg rundt i Sverige og lese sagn samla inn i området. Nå har har kartet også fått dialekter, hvor man kan høre på målprøver fra hele Sverige. Disse opptakene er ikke bare av interesse på grunn av språket, men også fordi det de prater om.

I huvudsak består kartan av inspelningar från åren 1935–1970. Många inspelningar gjordes primärt med syfte att dokumentera talspråk. Samtidigt var inspelningarna en viktig del av arkivens kulturhistoriskt inriktade insamlingsverksamhet. Människorna som intervjuades ombads ofta berätta om ämnen som intresserade tidens folklivs- och folkminnesforskare, exempelvis om arbetet inom lantbruket, vilka redskap och metoder som användes, men också hur olika högtider firades i trakten.

Utdraget er henta fra “Om Dialektkartan“, hvor de også skriver litt om etiske problemstillinger rundt å legge ut disse opptakene.

Sagnkartet kom etterhvert også i norsk versjon. Kanskje er det også et tilsvarende dialektkart på vei?

Låne bøker av Grieg

I desember 2019 ble konferansen Spesialsamlinger i bibliotekene arrangert ved Universitetet i Bergen. Her holdt Jorunn Eckhoff Færden foredraget “Bergen offentlige Biblioteks behov for system for spesialsamlinger” hvor hun blant annet snakker om etterlatte bøker og papirer fra Edvard og Nina Grieg. Dette ble overtatt av biblioteket mot at materialet skulle “gjøres tilgjengelig for Bergens allmennhet”. Du kan høre henne snakke om det 6:13 i videoen, men jeg har også transkribert (og redigert) et utdrag fra det:

Og det har faktisk blitt tatt bokstavelig, i det man da lånte ut ting til publikum. […] Manuskriptene ble ikke lånt ut, og ikke brev heller. Men hans egne noter ble bundet inn i biblioteksinnbinding, selv med en hilsen fra komponisten Tsjajkovskij oppe i hjørnet. […] Og her for noen måneder siden kom det en mann [til biblioteket] med en førsteutgave av Peer Gynt som det stod “Edvard Grieg” oppe i hjørnet. Stemplet “Utgått av Bergen bibliotek”. Så den har antagligvis gått på boksalg fordi det var et litt slitt eksemplar. […] Vi tenker heldigvis litt annerledes om ting nå, men det er klart at det er noen hull i samlingen på grunn av dette her, ja.

Jeg liker selv godt å gå på boksalg og loppis, og jeg kan se for meg reaksjonen på den som snubler over Peer Gynt i førsteutgave…signert av Edvard Grieg.

Du kan se hele innlegget hennes YouTube eller de andre innleggene fra konferansen.

Stedsnavn som fossiler i landskapet

Gemini.no har en fin sak om hvordan Birgit Maixner ved NTNU Vitenskapsmuseet fikk et eureka-øyeblikk i sin undersøkelse av stedsnavnet “Sem”. Ved å se på navnedata opp mot arkeologiske funn, har hun funnet en rekke kandidater for mulige, ukjente handsplasser fra jernalderen. Bådet funnet og fremgangsmåten er spennende å lese om, og den er en viktig påminning om verdien som ligger i fagfeltet:

– Dessverre er fagmiljøet innen stedsnavnforskning blitt nedbygd de siste årene, og det er svært få som forsker på stedsnavn i Norge i dag. Det er synd når man ser hvor mye kunnskap som ligger i disse. Jeg tenker at stedsnavn på mange måter er som fossiler i landskapet. De forteller oss historier om fortiden, så lenge vi vet hvordan vi skal tolke dem.

Les hele artikkelen på Gemini.no.

Å bryte med Eddas sjangerkrav

Islandske bróðir Eysteinn skrev på 1300-tallet kvadet Lilja. Kvadet er en hyllest av Maria, men dekker også verdens skapelse og Kristi seier over djevelen. I sine hundre strofer finner Eysteinn plass til å kommentere noen av de lyriske valgene han har gjort:

97. Hil Eder, mænd, som kvadet hører!
Kanske I finder min evne ringe,
kanskje magtet ikke min strofe
hver en kunstens fordring at fylde.
Dog, hvad var vel mere vigtig,
end at klarhet støttet verket,
maatte ogsaa Eddaens love
– mange og strenge – stundom sove.

98. Den som elsker kunstlede sange,
fører ind i sit kvad saa mange
oldtidsord, at bak strofens klange
skaldens mening blir svær at fange
Mine ord er lette at tyde.
Hjertets stemme, som her fik lyde,
maatte den høres! maatte den fryde!
– “Liljens” navn skal min draapa pryde.

Fra oversettelsen av Francis Bull (1924-utgaven).

Er det innafor å droppe noen av de strenge formkrava for å nå ut til et bredere publikum? I følge Francis Bull (s. 12-13) er svaret et definitivt ja:

Ved at holde de mange og lange kenningar ute skaffer skalden plads for friere og mere egenartede ord og billeder, faar han adgang til en lettere og ledigere uttryksmaate, til en enklere og naturligere ordfølge. Ubundet av den klassiske smag kan han forme sine tanker.

Du kan lese Francis Bull sin oversettelse, med fine forord og etterord, på Nasjonalbiblioteket.

Danske og ukrainske illustrasjoner av norske folkeeventyr

Det finnes et hav av illustrasjoner av norske folkeeventyr, både i innland og i utland. De norske illustrasjonene fra Norske Folke og Huldre-Eventyr (1879) og utover er blitt stående igjen som de mest ikoniske, men det gis fremdeles ut nye utgaver av de gamle eventyrene, med nye illustratører. Det særnorske stemplet som eventyra og ideuniverset i dem har fått, gjør det særlig interessant å se hvordan det blir tolka fra andre land og i andre stilarter enn de vi er vant med.

Kay Nielsen (1886-1957) var dansk, men fikk sin utdanning i Paris og jobba i England og USA. I 1914 illustrerte han boka East of the Sun and West of the Moon med en rekke illustrasjoner basert på norske folkeeventyr. Et lite utvalg henta fra Public Domain Review:

Like mye informasjon finner jeg ikke om ukrainske Katherine Shtanko, men i 1986 illustrerte hun en ukrainsk utgave av norske folkeventyr oversatt av Olga Senyuk, som en del av serie bøker med folkediktning fra hele verden.

Mon tro om det finnes en slags oversikt over illustrasjoner gjort av de ulike eventyra? Hele bokverk kunne sikkert blitt gitt ut for hvert eventyr, i alle fall de mest kjente. Kanskje noen kan starte et dokumentasjonsprosjekt på Wikipedia?

Det elegante finske språk

Denne vitsen virker som å være en klassisk finsk vits på svensk bekostning:

I think the eloquence of Finnish becomes clear if we compare it to the crudeness of Swedish. Here’s a short poem, first in English:

Island, island,
Grassy island,
Grassy island’s maid.

In Finnish it would be:

Saari, saari,
Heinäsaari,
Heinäsaaren neito.

But translated to Swedish we get:

Ö, ö,
Hö-ö,
Hö-öns mö.

Og på norsk:
Øy, øy,
høy-øy,
Høy-øyens møy.

(Og husk: vitser er ikke ment til å tåle kritisk gjennomgang.)

Denne versjonen hentet fra en kommentar på Reddit.

Den sidste turist i Europa

Bare få år etter andre verdenskrig var over, fremførte den danske visesangeren Lulu Ziegler sangen “Den sidste turst i Europa”, skrevet av Mogens Dam og med melodi av Henrik Blichmann. Sangen er dyster, men optimistisk, og kan muligens passe som en aproposlåt i vanskelige tider. Du kan høre den på Spotify, YouTube og andre vanlige strømmeplattformer.

Den sidste turist i Europa

Jeg er kommet for at møde mit Europa
og den gamle verden, som engang var min.
Jeg er kommet for at se, om det er sandhed,
at den nu kun er en rygende ruin.
Jeg var længe borte – alt for længe borte –
­fra det fjerne kun jeg hørte brag og skrig,
jeg vil ikke tro, at alt nu er ruiner,
kun en gold arena for den næste krig.
Jeg er den sidste turist i Europa,
jeg tynges hverken af guld eller spleen,
men jeg må se, jeg må vide,
om Europa overho’det kan leve efter kri’en.
De, der før rejste af lyst eller lede –
bli’r borte nu, de søger andetsteds hen.
Jeg er den sidste turist i Europa,
jeg er kommet for at møde det igen.

Og jeg søger i det blødende Europa
efter det, jeg drømte om i mit eksil:
Kunstens evige og farverige blomster
og de stille lærdes gammelkloge smil.
I en gyldenkuplet kirke i Warszawa,
vil jeg tænde lampen under et ikon,
og en aften vil jeg vandre i Venedig
for at møde Tizian ved Rialtobroen.
Jeg er den sidste turist i Europa.
Og som en hvileløs flakker jeg om –
Jeg vil til Wien for at mødes med Mozart,
jeg vil kæle for Rafael i Rom.
Jeg vil til London – til Stratford on Avon,
jeg vil se Antwerpen, Brughes og Bruxelles,
og som den sidste turist i Europa,
se Paris i solnedgang fra Tour d’Eiffel.

Jeg har genset Goethes digterhus i Weimar,
drukket tusind rosers dufte i Eutin,
og et halvt forkullet bind af ‘Buch der Lieder’
fandt jeg under et teater i Berlin.
Jeg har drømt i Dresdens små rokokogader
og det gamle Liibecks brogede gotik,
og et sted i Leipzigs nærhed vil jeg høre
fra en landsbyskole Beethovens musik.
Jeg har et ærinde overalt i Europa,
hvor kærligheden har lidt et forlis
til Pere-Lachaise, hvor en stenkiste gemmer
støvet af Abelard og Heloise.
Og mellem Parthenons doriske søjler
Pall as Athene med spydet i hånd
giver mig mod til at møde min skæbne
i den ranke, sokratiske ånd.

Jeg vil hilse alle Frankrigs katedraler,
smile sødt til en hyrdinde af Chardin,
møde Rembrandt mellem Amsterdams kanaler
og begrave mig i bøger i Louvain.
Jeg vil høre lærken synge over Norden
alle frie sjæles jublende motiv,
for at føle, at trods alt, hvad vi har mistet:
Under asken vil der vågne et liv!
Fordi du er som fugl Fønix, Europa!
Lad dem kun brænde dig og skænde din sjæl­ –
der vil dog altid spire nye, unge blomster
om din splintrede søjlekapitæl.
Jeg var den sidste turist i Europa,
der veg forfærdet for våbnenes gny ­-
jeg er den første turist i Europa,
når det rejser sig af asken på ny!

Hentet fra festabc.dk

Om du vil ha en mer autentisk opplevelse av å høre sangen som utgitt på 78-rpm-plater, finner du den digitalisert og arkivert på Internet Archive i to deler: del 1 og del 2. For mer av Lulu Ziegler kan du se NRK sitt artistportrett fra 1961 hvor hun prater om sin karriere og synger sanger fra sin katalog.

Via Sven Egil Omdal

Målmannskjegg og bartenett

Stengte frisører og hjemmesitting fører til gode vekstvillkår for skjegg og bart. Reddit-bruker u/eestimarcus la ut følgende ansiktshårskala i r/nynorsk:

Om du ikke føler Duun og Hægstad er nok for å kategorisere barten din, har Nasjonalbiblioteket laga et rutenett av bebarta menn fra sine arkiver:

1. Kronprins Gustaf V av Sverige. Fotograf: ukjent
2. Fridtjof Nansen. Utgitt av Henriksen&Steen
3. Johann Strauss d.y. Utgitt av Selmer, Norland & co
4. Åge Aleksandersen. Fotograf: Kåre Eide
5. Reprofotografi av Narve Skarpmoen.
6. Prins August av Sverige og Norge. Foto: Mathias Hansen
7. “Enrico Caruso (Duke in Riogletto)”. Foto: Aime Dupont
8. Foto: Carl Christian Wiscmann
9. Sigurd Ibsen. Foto: Gustav Borgen.

Redigert 27.04.2020: Nasjonalbiblioteket med et nytt frisyre-rutenett i anledning gjenåpning av frisører etter koronastenging.