Erindringens kultus

I novella “Fru Fehr” i Alvilde Prydz’ samling Undervejs, Noveller og Skidser (1889) møter vi Fru Fehr som ikke klarer å slippe sin barndom fra seg:

Hun havde saadan i Stilhed fundet paa at sammenligne sig selv med hine Oldtidens Folkeslag, der, naar de kom til et fremmed Land, opførte en Kultus af den ukjendte Guddom — og nu var Nøglen til hendes mest omtvistede Egenhed netop den, at hun i sin Ungdom havde været paa Strejftog i et saadant fremmed, straalende Land, — at Livets Lykke siden ikke havde slettet det af hendes Sind, men at der undertiden kom en Trang hos hende til en Erindringens Kultus.

Denne erindringenes kultus har vel alltids vært et fenomen, men det etterhvert som hvert enkelt tiår er tydelig markert i stil, form og ikoner, er det lettere å se hvordan man søker tilbake til barn- og ungdom. Prydz sin novelle fikk meg til å tenke på begrepet “nostalgi” – hvor lenge har vi brukt det for å skildre denne følelsen? Det dukker opp i tidlige ordbøker under betydningen “hjemve”, men via Nasjonalbibliotekets ngram-verktøy kan man få en ide i hvordan ordet har fått sitt fothold i norsk (litteratur):

Henta fra Nasjonalbibliotekets ngram

Det kan virke som om Alvilde Prydz likte sin formulering, for hun bruker den noen år senere i Arnak (1892): “[…] det er, fordi jeg elsker Skogen, det er en stille Erindringens Kultus af mit Liv der, min Lykkeligste Tid!”

I Mandal snakka de smoi

Hva mente man i Mandal når man forlot baren med kommentaren: “Nå råg gim mej te noka“? I Språknytt 1/2020 skriver Pål Eriksen om “språket” smoi:

Mandal har nemlig en hemmelighet: et helt eget språk. Dette språket var det vanlig å høre overalt i byen i første halvdel av forrige århundre. Det var et språk som lokale handelsfolk, fiskere og drosjesjåfører snakka seg imellom, men som folk utenbys fra ikke skjønte et kvidder av. Det vi snakker om, er språket smoi.

I artikkelen får du en rekke eksempel og noen refleksjoner om det i det hele kan regnes som et språk. Artikkelen bygger på boka Smoi: mandalittenes gamle “stammespråk” (1999), som sammenfatter mye av det man vet om språket. Se også Linda Eides språksjov sitt innslag om det (13. februar 2019).

Norsk tegneseriehistorie på nett

Onkel Brombas på fisketur. Fra Tidens tegn 4. august 1923 (NB)

Tegneserietidsskriftet Empirix har en serie artikler om tegneseriehistorikk, hvor Egon Låstad går gjennom gamle aviser og tidsskrifter “på jakt etter den ukjente norske tegneseriehistorien.” Siste artikkel i rekka er om den første norske avisserie, Onkel Brombas:

Serien var humoristisk anlagt og handlet om en velbemidlet, middelaldrende og noe hissige onkel, samt den rampete, foreldreløse gutten Petter som onkelen hadde ansvaret for. Tidens Tegn var den første norske avisen som publiserte tegneserier og Onkel Brombas var den første norske tegneserien som ble publisert i avisen.

Tegneserien var laga av Ivar Lauritz Lund Mauritz-Hansen, og artikkelen følger hans karriere videre, og en del to av artikkelen er på vei. Lese flere av hans artikler hos Empirix.

Det finnes flere gode ressurser om norsk tegneseriehistorie på nett. SNL og Wikipedia gir gode overblikk, og tegneserie.info skriver om “noen av de mer eller mindre viktige begivenhetene”. I tillegg har Nasjonalbiblioteket en (delvis defekt) oversikt over noe av tegneseriestoffet som er tilgjengelig på nett.

Uttale av finlandssvenske etternavn

Av de mange spennende ressursene som finnes på Internett, har vi nå kommet til lista over hvordan å uttale finlandssvenske etternavn. Institutet för de inhemska språken i Finland har laga en oversikt basert på en artikkel fra 1998, hvor det står om en gruppe etternavn som kan være særlig vanskelige å gjette uttalen på:

Personnamn skiljer sig från vanliga ord i språket på det sättet att de inte nödvändigtvis följer normala uttalsregler. Det gäller inte minst främmande namn som har etablerat sig t.ex. i svenskan. I vissa fall uttalas de enligt reglerna i det språk som de ursprungligen kommer från, i andra fall har de anpassats till de allmänna uttalsprinciperna i svenskan.

Via Bruk skandinavisk! på facebook

Et fragment av en reise til Venus

I historiemagasinet Fortiden nr. 4 2013 skriver Nils Voje Johansen:

I 1761 skrev Gerhard Schøning om en jordboer som besøkte planeten Venus. Den lite kjente historien inneholder en beskrivelse av hvordan et romskip ble skutt opp fra et fjell i Norge i 1759 for så å lande på Venus og vende tilbake til Jorda to år senere. På Venus møtte romfareren menneskeliknende vesener som tok vel imot ham. Dessverre fullførte ikke Schøning fortel-lingen, så vi har kun et ufullført manuskript som slutter midt på en side.

Artikkelen heter «En Reise fra Planeten Venus til den Planete Jorden, giort udi Aaret 1759» (s. 61-65) og handler om science fiction-fragmentet med samme navn. Den går grundig inn på ulike sider ved det lille fragmentet, og gjengir omtrent halvparten av det.

Johansen har også gitt ut et eget lite hefte om fragmentet, En reise til Venus anno 1759. Gerhard Schøning som sciencefiction-forfatter (ikke tilgjengelig på nett). Her får du det gjengitt i sin originalform, på moderne norsk og på engelsk, i tillegg med en del mer utfyllende informasjon. I heftet er det også en spennende kommentar:

De sidene jeg har funnet av Schønings science fiction-manuskript, utgjør dessverre bare begynnelsen på en historie, men det er håp om at det i fremtiden skal dukke opp yttterlige noen sider. I det denne artikkelen går i trykken, har jeg funnet at Francis Bull har lest manuskriptet.

Du kan lese utdraget hvor Francis Bull skriver om stykket på Nasjonalbiblioteket. Kanskje det i Bulls arkiver finnes spor av mer?

Kunst: Den svenske maler Ivar Arosenius (Oda Krohg)

Bilde: Nasjonalmuseet

Oda Krohgs Den svenske maler Ivar Arosenius er et portrett av Ivar Arosenius (1878-1909), som var en venn av familien Krohg da de bodde i Paris. Maleriet er trolig fra denne perioden, rundt 1905.

Anne Wichstrøm skriver i Oda Krohg: et kunstnerliv (s. 87) at hun selv regna portrettet over som ett av sine beste. Hun gjengir også Krohgs sønn, Per Krohg, sine kommentarer om den avbilda maleren:

Han var en liten tynn, fortvilet mann, med et stort hode og et lite bukkeskjegg. Han var rasende på menneskeheten, brukte en forferdelig masse svenske eder og slo neven i kafébordet så blodet sprutet.

Trist nok døde Arosenius i 1909, tredve år gammel, på grunn av sin blødersykdom.

For å se flere bilder av Oda Krohg kan du se i Nasjonalgalleriets nettarkiv. Du finner kunst av Ivar Arosenius på Arosenius-arkivet sine nettsider.

Rogaland – dialektord og sang

Foto: Lachlan Gowen

NRK Rogaland hadde forleden en avstemming om hva som var Rogalands beste dialektord. Her er topp ti:

Vannari
Biringe
Bodda
Løye
Ommanidom
Pillefygert
Drolt
Knåva
Badla
Forrektige

Vinneren ble vannari, noe som NRK fikk feira med språkrådsdirektør og konfetti. NRK Har også fått laget en quiz om Rogalandsdialekta, hvor du finner definisjonen på hver av de ti finalistene.

I samme anledning er det verdt å få med seg Kvelertak sin nye låt Rogaland. Et utdrag fra teksten:

Du ska ha flaks hvis du `kje sedde foden i ei ferist eller møte et menneske som ikkje e sekterisk. Eg ska kje skryda, men eg he reist litt rundt i landet. Finns `kje ein sjø som kan måla seg med Breiavannet. Va du ein kødd så blei du sendt te Skåland skule? Javel, Sigbjørn, e du på feil klode? Slutt å syt. Du e hvertfall fødd i riktig fylke.

Niels Klims adaptasjoner

I 1741 kom Nicolai Klimii iter subterraneum (Niels Klims underjordiske reise), Ludvig Holbergs eneste roman. På Holbergs skrifter finner du den både i original latin og på moderne dansk, men den finnes også i en rekke tidligere oversettelser på både norsk og dansk. Mange av utgivelsene har vært fint illustrert, noe det danske nettstedet Rundt om Holberg har et fint utvalg av. Men boka finnes også som både tegneserie, tegnefilm og TV-serie:

Mon tro om det er en grunn til at de ulike filmatiseringene kom omtrent på likt? Kanskje kommer det en tilsvarende bølge snart?

Ymse 10: Pavevits, kartquiz, Holbergpris

Noe å lese på i helga, evt. i koronakarantenen.

Kunstmysterier: van der Ast, Karsten, Diethrichson og van Gogh

Kunstverden og kunsthistorien er såpass stor og mangslungen at det kan være vanskelig å vite hvordan man kan gå frem for å lære mer om dem. Mitt forslag: la deg fenge av kunstmysterie(løsing). Her er noen eksempel fra det siste halvåret:

  • “«Stilleben med frukt», eit av dei første kunstverka som Nasjonalmuseet kjøpte for 200 år sidan, var ikkje eit fullverdig måleri. Det hadde blitt saga av. Og måla over med vilje.” NRK skriver om Balthasar van der Ast.
  • Et bilde kjøpt for 200kr på Fretex viser seg å være verdt en god del mer. Dagbladet skriver om Ludvig Karsten.
  • Har du kanskje et tapt maleri liggende et sted? NRK skriver kort om Mathilde Dietrichson.
  • Nasjonalmuseets van Gogh-selvportrett har i flere tiår vært under tvil. Er det ekte? Nylig kom konklusjonen: ja, definitivt. For en grundig gjennomgang av bildets historikk og tekniske bevis, se Nasjonalmuseets presentasjon “En ekte van Gogh” på YouTube. (Ikke tid? Se NRK sin sak om det samme.)