Dansk stumfilm

Foto: Stumfilm.dk (fra Himmelskibet)

Danskene har styr på det. Danmarks største filmhistoriske formidlingsprosjekt gjennom tidene er nå i gang, og det ligger an til å bli et nydelig prosjekt:

Nu bliver dansk films guldalder vakt til live på stumfilm.dk, hvor alle kan følge med i digitaliseringen af over 400 film fra perioden 1897-1928 – det vil sige alle bevarede danske stumfilm. Man kan både streame filmene og se bl.a. plakater, fotografier og tematekster, og med tiden også manuskripterne og datidens anmeldelser. Alt er gratis og frit tilgængeligt.

Se mer på Stumfilm.dk.

Tenk om dette hadde vært et fellesnordisk samarbeidsprosjekt?

(Takk til M. Trinde for tips)

Fragmenter fra middelalderen

Foto: Olavssekventiariet (UiB)

Påhøyden skriver i “Lovfragment på vandring” om hvordan et fragment fra en kopi av Magnus Lagabøtes landslov var innom flere land innen den nådde sitt nåværende hjem i Bergen. I saken synes jeg de redgjør kort og godt om språket i fragmentet:

I middelalderen fantes det ikke noe språkråd eller normering av språket. Hver skriver hadde derfor sin egen ortografi som baserte seg på tre faktorer: skriverens egen dialekt, skriverens forelegg (boken han kopierte) og skriverens opplæring.

Forskning.no/Forskersonen har i “Bokmysteriet i madonnaen fra Kyrkjebø” sett litt på hvordan fragment funnet i madonnaen fra Kyrkjebø i Sogn (fra 1200-tallet) kan være med på å gi svar om dens opphav:

Da Kyrkjebø-madonnaen ble konservert første gang for flere tiår siden fant man tre fragmenter fra et middelalderhåndskrift brukt som tettingsmateriale på innsiden av den hule kroppen, festet i nærheten av armhulene. Trolig kan de ha blitt brukt til å tette hull som har oppstått som en del av formingsprosessen.

Hvilken bok fragmentene kunne være fra, ble den gang ikke identifisert. I forbindelse med årets utstilling var det ønskelig å få vite mer om de tre bokfragmentene som tidligere hadde blitt hentet fram fra madonnaens indre. Hvilken bok var de fra, og kunne de fortelle noe mer om madonnaens opprinnelse?

I tillegg til spennende enkelt-mysterier som disse, er det en rekke mer bra fragment-stoff på Virtuelle handskrift hos UiB. Her har de gått gjennom alle sine middelalderfragmenter (som nevnt i saken fra påhøyden) og puslet dem sammen etter beste evne. Du kan “bla” gjennom noen av dem på nettsidene, og lese om både form og innhold.

Grønlandske nyord (og språkverktøy)

På nettsiden til Grønlands Sprogsekretariat (Oqaasileriffik) finner du en rekke ressurser knytta til grønlandsk språk. Blant dem er ei liste over “godkjente ord”, som virker som en slags oversikt over nye avløserord (se ei liknende liste for norsk på språkrådets nettsider). Noen eksempel:

  • Sirkulærøkonomi: asuliinnartitsineqartaqanngitsumik aningaasanik aqutsineq
  • Interaktiv lesemodell: atuarnerup ataqatigiissagaaneranik takutitassiaq
  • Overflatespenning: imerpalasup qaavata ataqatigiissinnaasusaani nukik
  • Seksualiserende språk: kinguaassiuutinut atoqatigiinnermullu sammisumik oqaatsinik atuineq
  • Strategi: tunaartaqarluni iliuusissanik pilersaarusiorneq

Om du er nysgjerrig på hvordan disse uttales, kan du mate dem inn i uttaleverktøyet Martha på samme nettside. Hør f.eks. hvordan du uttaler sirkulærøkonomi:

Om du vil prøve å uttale det selv, kan du mate det til IPA-konvertøren: [ɛ su ²li:n ¹nɑt ¹tsit tsi nɜ ¹qɑt tɑ ¹qaŋ ¹ŋit tsu mik# ɛ ni ²ŋa: sa nik# ɑ ¹qut tsi nɜq#].

Det er ellers mye annet spennende på nettsidene deres. Se f.eks. lista over “termer for snø og is“.

Ymse 7: Nytt om språk, gammelt om språk og PC

Mest språkstoff denne gang:

Utdanningsnytt har nylig hatt et tidvis heftig ordskifte om sidemålet. Det er jo en sak som dukker opp i ny og ne, men siden støvet nylig har lagt seg for denne gang, kan det være spennende å bla seg gjennom innleggene:

1860-tallets strid om grøt

Utsnitt av tegning fra «Vikingen» (1865) Foto: Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket har en fin artikkel om “Den store grautstriden”, hvor forskeren Eilert Sundt hisser seg opp over den mystiske kokebokforfatteren Clemens Bonifacius sine tanker om å ha mel i grøten:

Særlig forordet til boken opprørte Sundt kraftig: Der argumenterte Clemens Bonifacius for at norske bondekoner ikke kunne å koke grøt, og at Norge kastet bort en halv million daler i grøtmel årlig – altså cirka 32 millioner kroner i dagens verdi.* 

Den mystiske forfatteren mente at kroppen ikke kunne fordøye mel som ikke var varmebehandlet. Når konene blandet mel i grøten etter at den var kokt, slik skikken var, kastet de dermed bort tusenvis av kroner i mel. 

«Naar saa meget gaar tilspilde ved den simple og ligefremme Gjerning at koge Grød, kan det allerede herav sluttes, hvor uendelig meget der ødes bort, ved det vanskeligere og mindre greie Stel med andre Næringsmidler», stod det blant annet. 

Det hele virker uskyldig nok, men i debatten finner man møtet mellom opplysningstidens idealer, synet på bondestanden og overklassens arroganse. I tillegg avsløres etterhvert “Clemens Bonifacius” som en av Norges mest kjente personer gjennom tidene (du har hørt om vedkommende).

Les hele artikkelen på Nasjonalbibliotekets nettsider: Den store grautstriden

Norske lego-motiv

Bilde: Lofoten islands av Theodan1417 (Lego ideas)

Har du bygget noe stilig i Lego? Da kan du foreslå byggverket til Lego Ideas, og får du nok stemmer kan det være at de setter din ide i produksjon, og gir deg 1% av inntektene. En ordning begge parter er tjent av, og som har ført til en rekke byggesett, blant annet basert på Venner for livet, Ghostbusters og Flintstones.

Flere norske motiver har blitt foreslått. Noen fikk aldri nok stemmer i før fristen gikk ut, f.eks:

Høydepunktet for min del er likevel Tigerdyr1000s Il Tempo Gigante, som han gjentatte ganger har forsøkt å få stemt gjennom. Det er fremdeles en del tusen stemmer som mangler også denne gang, men jeg lever likevel i håpet. Men så spørs det om Lego ønsker å bli en del av rettighetsstriden som har foregått rundt bilen. Jaja.

Fugle-Daniel

Den svenske twitter-kontoen Kungörelser legger sporadisk ut notiser og kunngjørelser fra gamle svenske aviser. Nylig kom denne fra Jämtlandsposten 1887:

“Norge. Fogel-Daniel kallas ett slags bastardvarelse på en går i Skjæggedal i Norge. Han beskrifves af en resande som ett 2 alnar långt vidunder utan skuldror, med en starkt hvälfd panna, en näbblik näsa, små blinkande ögon, liten, tilbakadragen mun och en nästen omärklig haka. Likheten med en fogel skall vara ohyggligt slående. Det berättas, att på en gård i granskapet skall finnas en flicka med liknande utseende. Fogel-Daniel berättas ha velat gifta sig med henne, men giftermålet tilläts icke.”

Jeg tror det er lurt med en sunn skepsis til smånotiser om “rare greier i andre land”, selv i dag, så jeg tok en rask kikk i nasjonalbibliotekets arkiver. I farten fant jeg ikke den samme historien, men Rudolf Muus skriver om en Fugle-Daniel som byoriginal og fuglehandler i Kristiania noen tiår senere. I boka beskriver han fuglehandlerens utseende:

Naturen hadde utrustet denne mand noksaa stedmoderlig. Han var liten av vekst og hadde par korte luffer av arme, omtrent like lange som andre folks arme fra skulderleddet til albuleddet, men disse arme hadde ingen albuled, det var forsynet med et par bitte smaa hænder, hvis fingre ikke kunde bevæge sig synderlig. Hans høire fot var klumpfot eller rettere sagt, elefantfot, mens derimot den venstre var normalt utviklet. Det kulerunde hode hadde en isse blank som en billiardkule, næsen krum som et nebb, saa lorgnetten sat godt paa den, og øinene var smaa, klare, gløgge som hos en dompap.

En “Fuglehandler Danielsen” dukker også opp et par ganger i avisarkivene. I Social-Demokraten forteller han i 1912 om hvordan han har sett en huggorm hypnotisere, og i Tidens Tegn skriver han i 1914 varmt om en venn (som var hyggelig og åt hundekjøtt).

Er alle disse den samme person? En ulykkelig forelska gutt i Skjeggedal som omsider blir en populær personligehet og fuglehandler i Kristiania, men dessverre dør som ungkar? Det virker uansett som en historie som lett kunne blitt roman (med tilhørende filmadatapsjon). Kanskje noen tar stafettpinnen videre?

Ymse 6: Sophie Elise, lulesamisk datingsim og bronsealdermonster

Bilde: wikimedia commons

Noe å bla gjennom til helgs: