Ibsens babygulrøter

Litt før klimakonferansen i Glasgow (COP26) hadde The Guardian eit intervju med Greta Thunberg der ho fortel om livet sitt og klimakampen. I det høvet kjem journalisten inn på internhumoren i klimaaktivisetnettverket til Thunberg:

And then we have these internal jokes, like the poem about the baby carrot.” At this point, I have to admit to her that she’s lost me. But she’s on a roll. “It’s Henrik Ibsen. You can Google it. We sometimes have discussions where we just write ‘babycarrot, babycarrot, babycarrot’.” (I do Google it later, and discover it’s a source of contention whether Ibsen actually wrote the 11-word poem Dear Babycarrot.)

Berre for å slå det fast: Ibsen har aldri skrive eit dikt om babygulrøter. Det er ikkje eit ope spørsmål eller «a source of contention». Det er tull – Digt og forbandet Løgn. Men kor kjem så denne ideen frå? For det er ikkje berre Greta Thunberg som skriv om diktet. Sjå til dømes denne analysen, som eg trur er satirisk meint:

Within this context, therefore, the babycarrot in Ibsen’s poem could be seen as the working classes, who are perceived as “ugly” and insignificant (“small”) by those in power and are thus forced to live in their shadow.

«Why this Norwegian poem about carrots is the best thing you’ll read today» av professorwu (2016)

Ein brukar på Quora ber også om ein analyse, og mens fleire heldigvis viser til at diktet ikkje er av Ibsen, er det nokon som vel å bite på:

Perhaps Ibsen is making a hint of youth, how young people grow up in the shadows of their parents and, despite being newly grown, he considers them ugly compared to their parents. The interesting thing here is the contrast. Being smooth and more perfect is less desirable in this poem than being knobbly and aged. There is a character in an older carrot that is missing in the young.

Quora: «How would you analyze the poem, Babygulrot, by Henrik Ibsen?«av Greg Burns (ca. 2017)

Og så vidare:

The poem, apart from being succinct, has been regarded by scholars to represent the political concept of socialism.

«When A Baby Carrot Was The Symbol For Socialism» av Moshita Prajapati (2018)

Sjølv om Ibsen ikkje skreiv eit dikt om gulrøter, har altså nokon gjort det, og Ibsen har av ein eller annan grunn fått æra for det. Diktet ser altså slik ut:

Kjære, babygulrot

Babygulrot
Liten
Stygg
Lever i gulrotens skygge
Babygulrot.

Forfattaren er (framleis) ukjend, men det er kreditert til «Henrik Ibsen, 1942». Det kan sjå ut som diktet fekk merksemd i den engelstalande verda gjennom eit innlegg frå tumblr-brukaren ticklishvagina den 21. mai 2015. Ho er norsk, men set diktet om til engelsk for bloggen sin:

Dear, babycarrot

Babycarrot
small
ugly
lives in the shadow of the carrot
babycarrot

Innlegget har i skrivande stund 141237 samhandlingar berre på tumblr. Om ein søkjer på «Ibsen baby carrot» på google, kjem det fleire skjermdumpar av innlegget på twitter, reddit og andre sosiale media. I tumblr-innlegget viser ho ikkje til kjelde, men ein kan sjå frå biletet at det truleg er frå dikt.org, der ein framleis i dag kan finne diktet (kreditert til «Ukjent»). Etter å ha gravd litt i Archive.org sitt nettarkiv og i det som ligg ute i dag på dikt.org, har eg laga meg ei slags tidslinje:

  • 29. november 2014: Diktet finst kanskje på «nye dikt» på forsida til dikt.org, men dette kan også vere eit anna dikt med same namn (sjå nedanfor).
  • 29. mars 2015: Dette er den eldste arkiverte versjon eg finn av sjølve diktet. Her er «Henrik Ibsen, 1942» med.
  • 22. februar 2016: Diktet blir sletta fra dikt.org
  • 31. mai 2016: Diktet blir lagt inn på ny av brukaren Rosa Klebb med kommentaren: «Det var oppgitt feil forfatter, men det er fortsatt et veldig fint dikt og jeg må analysere det i norsken så ikke slett!!»
  • 17. oktober 2016: Brukaren «Dr. Julius No» legg inn att Henrik Ibsen som forfattar, og 7. november legg han også inn att «1942». (Begge deler blir fjerna 27. november 2017.)

Eg kan altså ikkje finne sikkert kven som oppretta diktet, men kanskje det kan vere verdt å høyre med «Dr Julius No» eller «Rosa Klebb»? Hen som driv dikt.org vil kanskje også finne meir i sine loggar.

Eit anna mogleg spor eir eit anna dikt med same namn («Kjære, babygulrot!») som eg finn på dikt.org rundt desember 2014, men som står oppført med «Max Marius 03. mars 2014». Eg tok kontakt med Max Marius, og han stadfestar at han skreiv dette diktet, men hadde ikkje noko meir informasjon om det andre babygulrot-diktet.

Personen bak diktet kan i alle fall skryte på seg internasjonal merksemd langt ut over det dei fleste norske dikt får. Brannfakkel: kanskje er det eit av dei mest lesne norske dikta frå 2000-talet? Om ein ser vekk frå songtekstar, trur eg at det er høgt oppe på lista, i alle fall. Med tanke på kor utbreidt diktet er på nett, er det vanskeleg å klandre Thunberg for at ho tek det for god fisk. Og kven veit, kanskje var skuletimen ho hadde om Ibsen på ein fredag?

Fy Fasan vs. Desperados (1975)

Denne artikkelen ble først publisert i Atrium 1/2016. Jeg har gjort små endringer og tilpasset den for nett.

Bilde: Caprino studios

Etter Magnus Carlsen sin suksess, har Norge mindre støv på sjakkbrettene og en noe større forståelse for begrep som «rokkade» og «enpassant». Da det er funnet sjakkbrikker på bryggen i Bergen fra middelalderen, vet vi at de norske sjakkhistorien har sine røtter langt tilbake i tid. Likevel har det partiet som er sett av flest nordmenn, fått ganske lite oppmerksomhet. Vi vet at det var en vennskapskamp og at den startet med en spansk åpning. Vi har opptak av de siste trekkene, samt hvit spillers aggressive reaksjon på å bli satt i sjakk matt. Men hvor mye mer vet vi egentlig om kampen som foregikk i Sjeik Ben-Redik Fy Fasan sitt telt i Flåklypa Grand Prix (1975)?

Spansk åpning

«Soksess for min schpanske åpning» sier en velfornøyd Sjeik Ben-Redik Fy Fasan, før han blir satt i sjakk av Desperados. Det stopper ikke sjeiken: «den sjakk helt ofarlig. Jeg bare gå mellom med tårn.» Etter å ha bli satt i sjakk igjen, blir sjeiken mer utålmodig: «Do tro du væra smart, jai bare flytte Hans Majestet til H – 1 – og do like langt!». Når Desperados så setter sjeikens gullbelagte konge i sjakk matt, hisser sjeiken seg opp og sveiper alle sjakkbrikkene ned på gulvet. Utover denne noe politisk ukorrekte dialogen, er det ingenting i hverken manuskript eller Flåklypa-bøkene som sier noe om trekkene mellom den «schpanske» åpningen og den stormfulle avslutningen. Det finnes heller ikke noe mer å hente i intervju eller annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale (som jeg har klart å oppdrive).

Det betyr ikke at partiet har blitt fullstendig oversett. I forbindelse med Magnus Carlsens VM-kamp i 2013, har VGTV et innslag om Flåklypa-partiet. Her kommenterer sjakklandslagspiller Ellisiv Reppen at hun ikke kjenner det igjen, «men det så ut som et helt vanlig parti» og at det er en fin avslutning. Hans Olav Lahlum tilføyer at «Desperados-offeret» er blitt et begrep i sjakkmiljøet. NRK er også på banen, og samme år diskuterer de partiet med følgere på twitter. Her dukker det opp en viktig ledetråd:

Trond Ponce (@TrPonce) – 16.11.2013

@frodesaugestad @NRKsjakk I en bok av Agdestein så nevner han at E. Desperados avslutning minner om «Yanovskij – Toriran 1953»

Boka som siktes til er Simens sjakkbok (1997), men kampen det siktes til er egentlig «Yanofsky – Tornerup, København 1947», som har blitt vist til med feil navn mange ganger i sjakklitteraturen. Kan Kjell Aukrust og Ivo Caprino ha funnet inspirasjonen her, og dermed det fulle forløpet til partiet?

Simen vs. Aukrust

At det er nettopp Simen Agdestein som har undersøkt Flåklypas sjakkparti, er neppe noen tilfeldighet. Det kan virke som om det er skjebnen som bringer dem sammen, da Simen er oppkalt etter Aukrust sin debutroman (Simen). Kanskje det er derfor Simen utfordrer Aukrust til et parti sjakk i 1989, som Aukrust selv beskriver i en artikkel gjengitt i Nordlys 28.12.1989:

Jeg hadde ikke spilt på flere år, og la meg i hardtrening med sjakk-computeren. Jeg leste sjakkteori til langt på natt før dette møtet. Jeg spilte hvit, og greide nitten trekk. Da foreslo Simen remis. Jeg var fornuftig nok til å ta imot tilbudet, to trekk før sjakk matt.

Hvorvidt de prata om bakgrunnen for partiet i filmen er uvisst, men i tidligere nevnte Simens sjakkbok (1997, s. 71) skriver Agdestein:

Som en liten kuriositet tar vi med den følgende kombinasjon, som minner forbløffende om avslutningen mellom gorillaen Emanuel Desperados som svart og sheiken Ben Reddik Fy Fasan i klassikeren Flåklypa Grand Prix. Her er det riktignok andre spillere som står bak.

Yanofsky vs. Tornerup-partiet han viser til, er nevnt i flere utgivelser som var gitt ut i Norge innen Flåklypa Grand Prix ble produsert, blant annet Sigurd Heiestads bok e2-e4 (1958) og Magasinet for alle (1947-20). Aukrust avslørte at han leste seg opp på sjakkteori før kampen mot Agdestein, og det er dermed en viss sannsynlighet for at han også kan ha lest sjakkteori tidligere. Kanskje det var her han hørte om kampen i København?

Den første posisjonen man får se i Flåklypa Grand Prix (1975). Bilde: Caprino studios

Yanofsky v. Tornerup

Kampen mellom Yanofsky og Tornerup er bevart i sin helhet:

I motsetning til Fy Fasan, innser Yanofsky at han har tapt, og gir seg dermed etter partiets 18. trekk. Om du sammenligner stilingen med hvordan det ser ut i første stilling som kan ses i Flåklypa Grand Prix, kan du se at det er et par forskjeller:

Som Agdestein påpeker, er det «forbløffende» likheter mellom de to partiene. Likevel er det også en del forskjeller, og de lar seg ikke lett forklare. Det er nemlig ikke nok å bare modifisere København-partiet, det må grunnleggende endringer til for å kunne forklare den manglende hvite bonden. For hvert trekk som tilføyes eller endres, må følgende trekk også reagere på en logisk måte. København-partiet kan ha vært inspirasjonen til Flåklypa-partiet, men det hjelper oss ikke mye med å gjenskape sistnevnte.

Remis?

Selv om man ser på København-partiet som et dødspor, trenger man ikke å feie brikkene av brettet helt enda. Det at det ikke finnes noen tilgjengelig informasjon om Flåklypa-partiet, betyr at en rekonstruksjon av kampen ikke kan sies å være feil, men bare mer eller mindre sannsynlig. Det finnes mange mulige måter å nå den første posisjonen man ser i Flåklypa Grand Prix, men om man stiller krav om at både Desperados og Fy Fasan spiller noenlunde logisk, er det nok betraktelig færre muligheter. Det kreves en viss kompetanse i sjakk for å kunne rekonstruere en slik kamp, så jeg henvendte meg til det internasjonale sjakksamfunnet Reddit.com/r/Chess. Her blir vi møtt med en lett blanding av skeptiske og entusiastiske kommentarer, som til slutt leder til et forslag fra norske Henning Kjøita:

Etter 19. trekk i dette partiet er man der hvor partiet i Flåklypa Grand Prix starter, og trekk 20.-22. er de man ser i filmen. Kjøita har dermed klart å rekonstruere et mulig forløp, men er det sannsynlig? Kjøita innrømmer selv at sjeikens 14., 15. og 18. trekk er noe underlige, men så må det vel understrekes at sjeiken selv fremstår som nokså underlig i filmen. Desperados spiller jevnt over bra, noe som passer med seieren til den «dumme ape».

Sjakk matt

Når Desperados gjør det siste trekket, innser hans motspiller at kampen er over: «Sjeik Ben-Redik matte sjakk?! Du din… Jeg ikke gidde tid til å spille sjakk med den dumme ape, jai heller studere den tegning.» Og i det sjeiken trekker frem tegningen av Il Tempo Gigante, er scenen over, og filmen fortsetter. Det var alt vi skulle få vite om denne sjakkampen. Caprino er kjent for å vie mye tid til detaljer, og det er derfor grunn til å tro at brettet man får se i filmen ikke er tilfeldig. Trolig har de sett på kampen fra København som inspirasjon, men introdusert noen endringer for å gjøre det til et unikt parti sjakk. I så fall vil Kjøita sin rekonstruksjon være det foreløpig beste budet man har på hvordan Norges mest sette sjakkparti gikk for seg.

Det er fristende å avslutte med en sjakkscene fra Aukrust sitt liv. I hans selvbiografiske bok Slipp ham inn (1979, s.170) viser han nemlig til blandede erfaringer med spansk åpning:

Jeg åpner «spansk» mot en pike med rødt hår. Bevares hvor pen hun var! Jeg så mere på jenta enn på sjakkbrettet. En gang iblant kom en slank hånd til syne over bordplaten når en brikke skulle flyttes – og senere et hvitt smil, da hun satte meg i sjakk matt.

Selv om Desperados har et hvitt smil når han setter sjeiken i sjakk matt, spørs det om det er samme kjemi mellom dem som mellom Aukrust og den rødhåra jenta.

Svensk språkmangfald forklärad

UR (Sveriges Utbildningsradio AB) skriv om seg sjølv på sine nettstad:

UR gör program för dig som vill förstå världen. Vi vill underhålla, väcka nyfikenhet, roa, ge dig aha-upplevelser och sätta saker i sitt sammanhang. Du kan titta eller lyssna var du än befinner dig – i skolan, hemma i tv-soffan, på bussen.

Og som ein del av sitt pedagogiske tilbod har dei laga ei rekke korte videoar om svenske dialekter:

I desse videoane får du forklart viktige trekk med kvar dialekt, du får høyre unge mennesker som taler dialektane i dag og du får stort sett eit kort historisk innblikk i kvifor dei skil seg frå dei andre. Alt saman fint produsert med illustrasjonar og arkivklipp. Stas!

Olson in Oslo

Amma, dyd og Otto er palindromar, det vil seie ord som ein kan lese begge vegar. Som alle andre utfordringar, går det sport i å lage så lange palindromar som mogleg, og ein av dei største palindromverka (på engelsk i alle fall) er romanen Dr. Awkward & Olson in Oslo (1980) av Lawrence Levine. Han er på engelsk, men som du kan sjå har han «Oslo» i namnet. Tyder det at det er ei norsk kopling?

Fasit: Nei. Namnet på romanen er namna til to av personane i han. Dr. Awkward er eit palindrom, det same er Olson in Oslo. Ein må berre sjå bort frå mellomrom og teiknsetting. Dessverre er truleg det den einaste grunnnen til at Oslo er involvert, at det er hendig for palindromet sin del, men lat oss nå likevel sjå litt nærmare på denne romanen.

Dr. Awkward & Olson in Oslo finst ikkje på nett per no, og det kan sjå ut som om det er ganske vanskeleg å få tak i eit eksemplar av romanen, men han finst heldigvis i minst eit amerikansk bibliotek, og då er det vel berre snakk om tid. Det næraste ein kjem på nett, er ei slags redgjøring for prosjektet frå forfattaren sjølv. Der skriv han litt om korleis han jobba med å lage palindrom, og kor «obskure» ord han tillot seg å bruke. Han skjønte også at det ikkje var mogleg å skrive ein vanleg roman:

But now, determined to construct the palindromic novel, I found myself on shifting ground. I quickly realized that even a solid schema was only the beginning. I needed dialogue, action and whatever character development I could manage. I realized that a palindromic novel as a fast read, with pace, excitement and a believable plot with a slam-bang finish was a mostdistant possibility. Palindromes of great length do not lend themselves to simplicity.

Så korleis løyser han det? Jo, han går for fri assosiasjon – omtrent som dei tidlege modernistane (t.d. James Joyce). Og korleis ser det ut? Redegjøringa har fleire døme:

DR. AWKWARD’S RAGE ESCALATED: «ROY! DRAT! AH, SAPRISTI! PEEP! I NIM! O, DONNA’S RAE, YET A FLAN, GISLA REVES! EYE ENOS, SOR CAD, NA, HADES SAP. OLSON IN OSLO – AH – DOOM!»

«DOOM?» SPAKE SAM X. «NO, I TARGET NINE PO HABIT HOOPS. O, CAW ME! HADE, TSO, PIR, EVA C. NIN. OSLO ME, HADE. SOP RET NIO: TI BUS, N. ABE EBAN? NOT SO, BOSTON.»

DOC AWKWARD LAUGHED IN SOME GLEE: «EE! GYM'»

Og når det same avsnittet kjem att seinare i boka, baklengs, ser det slik ut:

«MY GEE! EEL GEM! O, SNIDE H.GUAL, DRAW KWA COD. NOT SO, BOSTON?»

«N. ABE EBAN (SUBITO!) INTERPOSED: «AHEM!»

OLSON IN CAVE RIPOSTED: «AHEM? WACO’S POOH! TI! BAH! OPEN INTEGRATION? XMAS, E. KAP’S MOOD. MOOD – HA!»

OLSON IN OSLO PASSED A HAND ACROSS ONE EYE.

«SEVERAL SIGNAL FATE YEARS – ANNO DOMINI. PEEP IT, SIR PASHA. TARDY ORD. ETA LAC SEEGARS, DR. AWKWARD.»

Levine insisterar på at det ikkje er «nonsense», men heller at kvar digresjon og frie assosiasjon dannar ein del av ei heilskap. Men er det eit plott? Og kven er så denne Olson in Oslo? Forfattaren forklarer:

The book, I decided, would be a modern morality play in the form of a detective-chase novel. It would be a contest between Dr. Awkward, a man of unrelieved vice, criminality, corruption and knavery, the avatar of absolute immorality on earth, and Olson in Oslo, the manifestation of human goodness and moral eloquence, a strong wise old graybeard, the conscience of the planet. […] The plot involves a bumbling private eye, Sam X. Xmas, and his inamorata, Mabel E. Bam, who with eleven of their close associates succeed (with the conspicuous help of Olson) in tracking down and bringing Dr. Awkward to justice. After decades of malefaction, the man of monstrous evil will no longer pollute the planet.

I ei samtidig bokmelding i Los Angeles Times fortel meldaren litt om prosjektet og avslutter med ei rettferdig hylling:

We defy any reader to try to read more that a few pages of the output, but we salute Levine for his chutzpah in tackling the project. The world needs more Levines–playful eccentrics determined to scale the heights where no one has gone before, even if getting there isn’t much of an accomplishment.

Mon tru kva som er Noregs mest imponerande palindromverk?

År utan Olsenbanden

Til neste år (2022) kjem det ein ny film med Olsenbanden, men med tanke på at alle landa i Skandinavia lager Olsenbanden-innhald, er det eigentleg ein så stor nyhende? Kjem det ikkje noko nytt med Olsenbanden kvart år? Eg fann ikkje nokon andre som hadde rekna på det, så eg måtte lage ei oversikt sjølv. Kort sagt er svaret: Frå 1968-2022 har det kome ein ny Olsenbanden-historie i 41 42 43 44 av 54 år. Berre desse åra kom det ingen nye Olsenbanden-historiar: 1980, 1987, 1990, 1991, 1994, 2003, 2007, 2011, 2012, 2017, 2018, 2019, 2021.

1968 Olsen-banden (🇩🇰 film)
1969 Olsen-banden på spanden (🇩🇰 film), Olsenbanden-operasjon Egon (🇳🇴 film)
1970 Olsenbanden og Dynamitt-Harry (🇳🇴 film)
1971 Olsen-banden i Jylland (🇩🇰 film)
1972 Olsen-bandens store kup (🇩🇰 film), Olsenbanden tar gull (🇳🇴 film)
1973 Olsen-banden går amok (🇩🇰 film), Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok (🇳🇴 film)
1974 Olsen-bandens sidste bedrifter (🇩🇰 film), Olsenbanden møter Kongen & Knekten (🇳🇴 film)
1975 Olsen-banden på sporet (🇩🇰 film), Olsenbandens siste bedrifter (🇳🇴 film)
1976 Olsen-banden ser rødt (🇩🇰 film), Olsenbanden for full musikk (🇳🇴 film), Et isoleret tilfælde (🇩🇰 reklamefilm). Olsenbanden: Ruskenaksjonen 1976 (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Elkjøp (🇳🇴 reklamefilm), Olje Banden – Det er asocialt (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Fyrer for gråspurverne (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Isoler nu (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Kør fornuftig (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Lad fagmanden om fyret (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Samkørsel (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Sluk lyset (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Spar på vandet (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Sweater på (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Vi skal isolere (🇩🇰 reklamefilm), Spar på energien – energifråsere (🇩🇰 reklamefilm)
1977 Olsen-banden deruda’ (🇩🇰 film), Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet (🇳🇴 film), Olsenbanden tar kinokassa (🇳🇴 reklamefilm), Olsen-bandens store kup (🇩🇰 teikneserie)
1978 Olsen-banden går i krig (🇩🇰 film), Olsenbanden og Data-Harry sprenger verdensbanken (🇳🇴 film)
1979 Olsen-banden overgiver sig aldrig (🇩🇰 film), Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder (🇳🇴 film), Olsenbanden: Ruskenaksjonen 1979 (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden «får» telefon (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden forteller om dumme ting de har gjort (🇳🇴 sketsj)
1980 Ingen ny Olsenbanden-historie?
1981 Olsen-bandens flugt over plankeværket (🇩🇰 film), Olsen-banden over alle bjerge (🇩🇰 film), Olsenbanden gir seg aldri! (🇳🇴 film), Varning för Jönssonligan (🇸🇪 film), Olsebanden på restaurant (🇳🇴 sketsj), Den formidable fangst (🇳🇴 sketsj)
1982 Olsenbandens aller siste kupp! (🇳🇴 film), Jönssonligan & Dynamit-Harry (🇸🇪 film), Olsenbande in der DDR (🇩🇰/🇩🇪 sketsj)
1983 Gjester i «God aften, mitt navn er Jon» (🇳🇴 sketsj), Olsenbanden raner hurtigruta (🇳🇴 teikneserie)
1984 … men Olsenbanden var ikke død! (🇳🇴 film), Jönssonligan får guldfeber (🇸🇪 film), Olsenbanden og Hodeskallekuppet (🇳🇴 teikneserie)
1985 Olsenbanden kupper smuglerskatten (🇳🇴 teikneserie), Nytt kupp fra Olsenbanden (🇳🇴 sketsj), Hermansen tar saken (🇳🇴 roman)
1986 Jönssonligan dyker upp igen (🇸🇪 film), Olsenbanden Dobbeltgjengeren (🇳🇴 teikneserie)
1987 Ingen ny Olsenbanden-historie?
1988 Olsenbanden kupper Quruks stjerne (🇳🇴 teikneserie), Egon Olsen i Tivoly-revyen (🇩🇰 sketsj)
1989 Jönssonligan på Mallorca (🇸🇪 film)
1990-1991 Ingen ny Olsenbanden-historie?
1992 Jönssonligan & den svarta diamanten (🇸🇪 film), Jönssonligan & den svarta diamanten (🇸🇪 roman)
1993 Jönssonligan – Tajmat och klart (🇸🇪 teikneserie)
1994 Ingen ny Olsenbanden-historie?
1995 Jönssonligans största kupp (🇸🇪 film), Jönssonligan Smutsiga affärer (🇸🇪 teikneserie)
1996 Lilla Jönssonligan och cornflakeskuppen (🇸🇪 film), Lilla Jönssonligan och cornflakeskuppen (🇸🇪 roman), Olsen Banden’s spareplan (🇩🇰 reklamefilm), Egon Olsen i Greven på Hittegodset (🇩🇰 sketsj)
1997 Lilla Jönssonligan på styva linan (🇸🇪 film)
1998 Olsen-bandens sidste stik (🇩🇰 film), Jönssonligan – På fri fot (🇸🇪 teikneserie)
1999 Olsenbandens siste stikk (🇳🇴 film), Jönssonligan: Jakten på Mjölner (🇸🇪 dataspel), Olsen-bandens første kup (🇩🇰 fjernsynsserie), Olsen-Bandens Første Kup (🇩🇰 spel), Olsen Bandens sidste stik nu på video (🇩🇰 reklamefilm)
2000 Jönssonligan spelar högt (🇸🇪 film), Jönssonligan går på djupet (🇸🇪 dataspel)
2001 Olsen-banden junior (🇩🇰 film), Olsenbanden Jr. første kupp (🇳🇴 fjernsynsserie), Olsenbanden jr. og millionlotteriet (🇳🇴 teikneserie), Olsen banden junior (🇩🇰 roman)
2002 Olsenbanden jr. går under vann (🇳🇴 film)
2003 Ingen ny Olsenbanden-historie?
2004 Olsenbanden jr. på rocker’n (🇳🇴 film), Lilla Jönssonligan på kollo (🇸🇪 film), Olsenbanden jr. Hopper i det! (🇳🇴 teikneserie), Olsenbanden jr. på rocker’n (🇳🇴 barnebok?), Olsenbanden jr.-spillet (🇳🇴 spel)
2005 Olsenbanden jr. på Cirkus (🇳🇴 musikal), Olsenbanden jr. i vikingenes fotspor (🇳🇴 spel)
2006 Olsenbanden jr. på Cirkus (🇳🇴 film), Olsenbanden jr. Sølvgruvens hemmelighet (🇳🇴 film), Lilla Jönssonligan & stjärnkuppen (🇸🇪 film), Lilla Jönssonligan och glasskampen (🇸🇪 teater)
2007 Olsenbanden jr. Våre villeste eventyr (🇳🇴 barnebok?)
2008 Olsen Banden og den russiske juvel (🇩🇰 musikal)
2009 Olsenbanden jr. Det sorte gullet (🇳🇴 film)
2010 Olsen-banden på de bonede gulve (🇩🇰 animasjonsfilm), Olsenbanden jr. Mestertyvens skatt (🇳🇴 film)
2011-2012 Ingen ny Olsenbanden-historie?
2013 Olsen-banden på dybt vand (🇩🇰 animasjonsfilm)
2014 Olsenbanden og Gjensidigekuppet (🇳🇴 reklamefilm), Raskere enn Egon? (🇳🇴 spel), Olsen-Banden på dybt vand live show (🇩🇰 teater?)
2015 Jönssonligan – Den perfekta stöten (🇸🇪 film), Valborgs reiser (🇳🇴 reklamefilm)
2016 Gjensidige satser på animasjon (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden og dronekuppet (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Bil (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Tog (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Segway (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Safe (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden og jakten på utbytte (🇳🇴 spel)
2017 Olsen Banden Botsen (🇳🇴 reklamefilm), Olsen Banden Ventilasjon (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Kumlokk (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Tau (🇳🇴 reklamefilm),
2018 Olsenbanden utendørs stunt (🇳🇴 reklamefilm), Das Olsenbande und das Gebiss des Grauenes (🇩🇪 teater)
2019 Ingen ny Olsenbanden-historie?
2020 Se upp för Jönssonligan (🇸🇪 film)
2021 Ingen ny Olsenbanden-historie?
2022 Olsenbanden – Siste skrik! (🇳🇴 film)

Ein kan seie at nokre av desse er ikkje «nye historiar», sidan dei er basert på filmar frå dei andre landa, men for min del held det at dei er laga på ny (og ikkje dubba/teksta). Eg går ut i frå at noko manglar, gje gjerne ein lyd så skal eg oppdatere lista.

Desse er eg ikkje sikker på om kjem gjennom naulauget: Kjell titter opp (🇳🇴 animert reklamebanner, 2017), Egon og Kjell (🇳🇴 animert reklamebanner, 2017) Oksen Goliat (🇳🇴 animert reklamebanner, usikker på år) og dei ulike brettspela som har kome ut.

Oppdatert (30. mars 2022): Det var visst fleire Gjensidige-reklamar, eg fann to frå 2017.
Oppdatert (11. april 2022): I episode 100 av podkasten Perler for Svin ser vertane på «Olsenbanden-apokryfer». Episoden kan anbefalast i seg sjølv, men dei nemner også fleire historiar som eg ikkje hadde på lista: Olsenbanden forteller om dumme ting de har gjort (1979), Den formidable fangst (1981), Nytt kupp fra Olsenbanden (1985), Raskere enn Egon (2014), Olsenbanden og jakten på utbytte (2016). Dei er no lagt til, og i tillegg så fann eg ein handfull fleire Gjensidige-reklamar som ikkje var på lista – med anna ein frå 2018. Og ein heil del danske sketskjar.
Oppdatert (2. juni 2022): Romanen Hermansen tar saken (1985) inneheld ikkje Olsenbanden, men han får likevel sin plass på lista. I tillegg er det to norske barnebøker(?) og eit dataspel baserte på Olsenbanden jr.-serien som kom ut i 2004, 2005 og 2007.

Den der tyske Dukkehjem-slutten

Ein vanleg del av historia om Et Dukkehjem (1879) er at Ibsen måtte skrive om slutten for det tyske publikum slik at Nora blei heime. Men har du faktisk lese denne slutten? Du finn han i eit brev Ibsen skreiv 18. februar 1880:

NORA.
Dass ein Zusammenleben zwischen uns beiden eine Ehe werden könnte. Lebe wohl! (will gehen.)
HELMER.
Nun denn, – gehe! (fasst sie am Arm) Aber erst sollst du deine Kinder zum letztenmale sehen!
NORA.
Lass mich los. Ich will sie nicht sehen! Ich kann es nicht!
HELMER (zieht sie gegen die Thüre links.)
Du sollst sie sehen! (öffnet die Thüre und sagt leise) Siehst du; Dort schlafen sie so sorglos und ruhig. Morgen, wenn sie erwachen und rufen nach ihrer Mutter, dann sind sie – mutterlos.
NORA. (bebend)
Mutterlos –!
HELMER.
Wie du es gewesen bist.
NORA.
Mutterlos! (kämpft innerlich, lässt die Reisetasche fallen und sagt) O, ich versündige mich gegen mich selbst; aber ich kann sie nicht verlassen. (sinkt halb nieder vor die Thüre.)
HELMER (freudig aber leise)
Nora!
(Der Vorhang fällt.)

Eg fann ikkje ei norsk omsetjing etter eit raskt søk, sjølv om ho sikkert finst. Så hei, kvifor ikkje lage ei på nynorsk?

NORA.
At det å bu saman kunne bli til eit ekteskap mellom oss. Farvel! (ønsker å gå.)
HELMER.
Nå, men så – av garde! (grip armen hennar) Men først skal du sjå dine born for siste gong!
NORA.
La meg gå. Eg vil ikkje sjå dei! Det kan eg ikkje!
HELMER (trekker ho mot døra til venstre).
Du skal sjå dei! (opnar døra og seier nøgd) Ser du; der søv dei så rolege og roa. I morgon, når dei vaknar og spør etter mor, er dei – morlause.
NORA. (ristande)
Morlause –!
HELMER.
Slik som du.
NORA.
Morlause! (kjempar i sitt indre, mistar reisetaska og seier) Å, eg syndar mot meg sjølv, men eg kan ikkje forlate dei. (synker halvvegs ned framføre døra.)
HELMER (glad, men stille)
Nora!
(Teppet fell.)

Ibsen skreiv sjølv om den tyske slutten at den var «en barbarisk voldshandling» mot Et Dukkehjem, men han fekk aldri høve til å seie noko om mi nynorske omsetjing av han.

Noregs første podkast

Laurdagen 3. september 2005 sender NRK første episode av radioprogrammet Kurer. Temaet er podkasting – og i det høvet la dei ut episoden som podkast alt dagen før (klokka 16:56!). I følgje SNL.no er dette NRK sin første podkast, men dette kjem me tilbake til. Fredagspubliseringa gjer at dei blir det første radioprogrammet distribuert som podkast, då dei slår Kanal24 sitt program Supertanker med Eirik Newth med berre to og ein halv time. Du kan følgje dramatikken i kommentarfeltet til Eirik Newth.

Men vent no litt, kvifor presiserer Newth at det er det første riksdekkjande radioprogrammet som blir podkast? Kurer-episoden ligg ikkje ute på nett, men i skildringa av ho så nemner dei «Bohemene», som la ut radioprogram til nedlasting våren 2005. I ein arkivert versjon av Bohemene.no kan ein sjå filene til nedlasting alt 12. januar 2005, og truleg før dette også (det står 2004 på sida). Men det å leggje ut filer til nedlasting er ikkje det same som ein podkast, sidan ein podkast krevjer at ein har ein såkalla podtkaststraum (SNL). Bohemene fekk også ein straum etter kvart, men det kan sjå ut som om det ikkje var før i september 2005. Det er framleis før Kurer og Supertanker, men SNL nemner også at ITavisen hadde ein tidleg podkast. Den kom 5. august same år. Er det då den tidlegaste?

I kommentarfeltet til Eirik Newth sin bloggpost over nemner NRK-journalistane at dei har sendt Urørt som podkast sidan «i vinter», og her kjem me inn i nok ei nøtt når ein skal definere kva som er ein podkast. Podkasting er både ein måte å distribuere lydfilar på (podkaststraumen), og ein type program ein kan høyre på. Så om Urørt sender ut enkeltsongar med hjelp av ein podkaststraum, er dei då den første podkasten? Dette var ei problemstilling alt i 2005, Journalisten.no nemner det i ein artikkel om fenomenet podkast (der dei og lanserer omgrepet «lommekringkasting»):

P3-programmet «Urørt» hadde på uoffisiell basis startet med å podcaste musikkdemoer, men RadioAdressa var først ute i Norge med å tilby ordinær podcasting. Fra slutten av april har radiokanalen lagt ut «Sex og samlivsmagasinet» i podcastformat en time etter ordinær sendetid hver fredag formiddag.

Men vent no litt, ein podkast frå april 2005? Det stemmer. Adressa.no har ein artikkel frå 29. april 2005 om sin podkast:

Nå kan du laste inn Eva’s sexråd på din Ipod: Først ute med PodCasting

adressa.no og RadioAdressa er først i Norge med å tilby radioprogram på din iPOD gjennom såkalt PodCasting. Du kan nå nyte Eva og Torsten i Sex- og Samlivsmagasinet akkurat når du vil.

Fortsatt litt flaut å høre samlivsterapeut Eva Mohn snakke i RadioAdressa om de nyeste vibratorene og de tøffeste stillingene?

Litt småflaut å høre om hvordan man blir en bedre oralelsker mellom 10 og 11 på en fredag?

Vi forstår deg og derfor tilbyr vi nå hver eneste sending som podcast hver fredag klokka 12.

Adressa blir med dette de første som podcaster regulær radio i Norge.

Pod what? Podcast – en måte å få annet enn musikk inn på iPOD’en din på en enkel måte.

Så no har me første podkast frå eit riksdekkjande program og dei første som driv med «ordinær» podkasting. Når det gjeld Urørt sin song-podkast finn eg berre ein artikkel frå september same år. Eg har altså ikkje eit svar på kor tid dei først begynte å eksperimentere med podkast-løysinga. (Kanskje nemner dei det i Kurer-episoden?)

Men sidan Adressa var den første ordinære podkasten, er det då noko anna som framleis er eldre? I leitinga fann eg endå ein tidleg norsk podkast: Digital-hverdag.com (lansert 15. juli 2005). Gjennom kommentarfeltet der havna eg på ein bloggpost på senikk.com frå 28. mars 2005:

Min egen lille podcast

Siden jeg enda har tilgode å finne en eneste norsk podcast så lagte jeg min egen lille, hehe. Denne podcasten min er ikke noe interessant å lytte på da, det var mer som en test for meg selv hva som skulle til av programvare på Linux for å lage en.

Ellers så må jeg si at jeg er overrasket over at en ny teknlogi slik som podcasting faktisk skulle få brassnerden ut av huset for å gå litt oftere tur 😛 Podcasting og iPod er to flotte ting 🙂

Så det jeg egentlig lurer på nå er denne podcasten min den første norske? Hvis noen finner noen norske podcast så vil jeg gjerne høre om det.

I sjølve podkast-straumen kan ein sjå at podkasten hadde namnet Brassnerd 😉, den første episoden «Hello World!» blei publisert 27. mars klokka 9:31 GMT med skildringa: «Maybe the first Hello World podcast and also proberbly the first norwegian podcast».

Så om ein definerer «ein podkast» som eit program (ikkje song) som nyttar podkasting-teknologi, trur eg at eg har funne fram til Noregs første podkast. Men ein skal ikkje sjå bort frå at det er fleire steinar der ute ein kan snu – kanskje dukker dei faktiske lydfilene opp?

Oppdatert 24.11.21: Aftenposten skriv om podkasting 28. februar 2005. Radio rett i lomma døgnet rundt. NRK seier då: «Jeg tror podcasting har et kjempepotensial. Hele denne nedlastings-tankegangen kommer til å revolusjonere medieindustrien. Vi kommer helt sikkert til å gjøre tester på dette[.]»

Talet bokstavar i det danske alfabet

Det danske alfabetet har 29 bokstavar, nett som det norske (sjå t.d. Dansk sprognævn sin artikkel om alfabetet). Men mange i Danmark trur visstnok at det berre er 28 bokstavar. Forklaringa er, skriv ein Reddit-brukar, at den danske alfabetsongen slår hardnakka fast at det er 28:

a b c d e f g
h i j k l m n o p
q q r r s s t
q q r r s s t
u v x y z æ ø å
otte-og-tyve skal der stå

Kjelde: danskesanger.dk

Det er likevel ikkje snakk om at dei har trossa sanninga for å få eit rim til å gå opp. Bokstaven «W» blei nemleg ikkje ein dansk bokstav før i 1980 (skal ein tru informationsordbogen.dk), før dette blei bokstaven lista opp saman med V. Eg har ikkje funnet ei kjelde som seier noko om kor gamal den danske alfabetsongen er, men her er han i ei bok frå 1969 – altså er den eldre enn bokstaven W som eigen bokstav i dansk.

Dette er elles ikkje ein nyhende i Danmark, der det har vore diskutert mange gonger nett, og i 2010 marknadsførte eit barnealbum seg med ein ny versjon av songen der talet er retta til 29. Men det kan vere verdt å spørje danskane i livet ditt om kor mange bokstavar dei trur det er i alfabetet sitt.

Oppdatering: La til ei lenke til ei side frå ei dansk ordbok. (Takk M. Trinde!)

Via u/augustuen på reddit.

Kaizerskonsertar på nett

Fleire av dei beste konsertane eg har vore på har vore Kaizers Orchestra-konsertar. Dei ga seg i 2013, men har no dukka opp med arkivmateriale på YouTube:

We want to take a more active part in the world of YouTube, and our aim is to make available Kaizer-material from the entire span of the bands career on this, official, channel, with the best quality available. Music videos, live concerts, documentaries, you name it, we will upload it here gradually.

Sjølv om ikkje alt er i HD, er det flott å ha tilgang på mykje av dette fra ei offisiell kjelde. Kanskje særleg konsertopptaka:

Om du er fysen på fleire konsertar, har YouTube ein del «bootleg» (uoffisielt) også. Til dømes:

Så får me håpe at tida snart er inne for deira første reunion-turne.

Oppdatert 26.2.22: Flytta «Ompa til Du Tour» over til dei offisielle opplastingane, då dei laste opp opptaket sjølv.
Oppdatert 12.7.22: Dei la til fire til konsertar på YouTube, så då legg eg dei til her og.

Alle heiter Glenn i Gøteborg

Eg kan lite om fotball, men ein av dei få tingane eg har lært er: Alla heter Glenn i Göteborg.

Bakgrunnen for songen er at laget IFK Göteborg vant UEFA-cuppen i 1982 med fire spelarar på banen med namnet Glenn: Glenn Hysén, Glenn Strömberg, Glenn Schiller og Glenn Holm. Dette fekk ein del merksemd både i innlandet (der songen blei til), og i utlandet der journalistar «skrattade åt alla Glenn, de skämtade om ifall det var förnamn eller efternamn». Siste sitat er frå artikkelen «Därför heter «alla» Glenn i Göteborg«, der der ser litt på historia bak fenomenet og snakkar med Glenn-ane sjølv.

Alle fire blei samla igjen i 2017 for å markere at eit av toga i Göteborg fikk namnet Glenn – og i god frukost-TV-stil måtte dei sjølvsagt synge songen saman.

Men er Glenn så vanleg i Göteborg? I følge Ratsit er Göteborg berre på 100. plass (av 290) når det gjeld talet Glenn: «I Göteborgs kommun finns 386 Glenn där den äldste är 79 år och den yngste 16 år». Ein av dei er Glenn Göthe Borg, som er nøgd over å ha Sveriges «mest göteborgska namn».