«Profiltekst», en uvanlig del av kulturarven

Av alt nettinhold som produseres, kan det være vanskelig å bestemme hva som bør bevares for fremtiden, og hva som trygt kan slettes for godt. Heldigvis er vi en situasjon hvor hvem som helst kan ta del i bevaringen, og på grunn av det får man flotte prosjekt som Profiltekst.dk, hvor 750 profiler fra Arto, en nedlagt dansk nettside unge, har blitt bevart, anonymisert og publisert.

Disse 750 som er publisert, er bare et lite utvalg av alle som har blitt bevart. Det er noe naivt og skjønt med profiltekstene, som godt representerer de første generasjonene som vokste opp både med og på Internett. Jeg kan også anbefale å lese om bakgrunnen for prosjektet, som fremstår som et kjærlighetsbrev til både Arto og hva disse profilene representerer:

Mange af teksterne er sjove ‑ ufrivilligt eller ej. Mange er hudløst ærlige ‑ nogle åbenlyst uærlige. Mange er følelsesladede ‑ nogle næsten ikke til at bære. Mange er bare helt simple profiler.
Fælles for dem alle er, at de fortjener at blive bevaret for eftertiden, fordi de ikke kun hver især er en del af enkelt menneskes historie, men en del af en kollektiv historie om en ungdoms opvækst i cyberspace.

Via /u/ohnosharks på /r/Denmark

James Joyce sitt fanbrev til Henrik Ibsen

Den irske forfatteren James Joyce er kjent for bøker som Ulysses og Finnegans Wake. Noe som var nytt for meg, var hans kontakt med Ibsen. Den var riktignok svært begrenset, og mest via en felles bekjent, men en 18 år gammel Joyce skrev et brev til Ibsen i 1901, som heldigvis er bevart. Brevet er et regelrett fanbrev, men fremdeles interessant å lese. Brevet avslutter med en hilsen til gamle Ibsen (73 år gammel dra brevet blir skrevet), som fremdeles kan være relevant for yngre fans av hans verker:

As one of the young generation for whom you have spoken I give you greeting — not humbly, because I am obscure and you in the glare, not sadly because you are an old man and I a young man, not presumptuously, nor sentimentally — but joyfully, with hope and with love, I give you greeting.

Les resten av brevet, og mer om forholdet James Joyce hadde til Ibsen, på OpenCulture.

Lapper i grøfta

Det er bred enighet om at å kaste fra seg søppel på gaten er forkastelig. Det sagt, så er det ganske gøy å følge med på hva det er som faktisk blir kastet fra seg. På nettmagasinet Grøfta.no (evt. på facebook) finner du lapper (og liknende), som alle forteller en historie. Kanskje dette blir den norske versjonen av herlige found magazine?

(Jeg har lenge vært interessert i lapper på gaten, men gikk etterhvert lei av publiseringsarbeidet, og gikk over til å poste noen sporadiske lapper på instagram heller. Det er godt å se at noen virkelig utnytter ideen, da jeg fort lærte at det var mange som synes det var spennede.)

The Onions norgesdekning

I den siste videoreportasjen fra the Onion møter man en norsk idrettsutøver, uten at det blir gjort noe videre poeng utav det. Det fikk meg til å tenke på hvilke saker the Onion har hatt om Norge tidligere, så her er en (trolig ufullstendig) liste:

I tillegg er det et par «tre på gata»-reportasjer om Breivik og Märtha Louise. Enkelte av dem bærer preg av å være morsommere for det amerikanske publikum, men jeg synes likevel det er sjarmerende å se hvordan vi blir portettert.

Norges OL-sølv i arkitektur

I de siste dagene har både Atlas Obscura (via Kjetil) og Reddit omtalt byplanlegging som OL-gren. Fra 1912 til 1948 var det kunstkonkurranser parallellt med sportslekene, og byplanlegging var en av grenene som falt under «arkitektur». Kanskje mest interessant for oss, er at arkitektur er den eneste kunst-grenen hvor Norge tok medalje. Vinneren var Holger Sinding-Larsen, som fikk sølv for sin Project pour une Ecole de Gymnastique (beskrivelse og konstruksjon av en gymskole) i 1920. Bildene er hentet fra Byggekunst: The Norwegian review of architecture. 1919/20 Vol. 1:

Skolen ble aldri bygget, men NRK gravde frem litt informasjon om både den, Sinding-Larsen og hans sølvmedalje i en artikkel fra 2012.

Oppdatert (5. mai 2023): Jeg fjerna bildet fra NRK og la inn bilder fra Byggekunst.

Drink fra 1800-tallet: Moltke Moes oppkveikingsdrykk

Utover å være sønn av eventyrinnsamler Jørgen Moe, er Moltke Moe kjent for å ha fortsatt i sin fars fotspor, og å fremmet folkeminneinnsamling som vitenskap i Norge. Alt fra ung alder dro han rundt og samlet inn folkeviser, sagn og eventyr. Under en av disse turene, trolig mellom 1889-191, bestemmer han seg for å invitere til fest, og på den måten få de gamle i bygda til å prate mer løst. For å gjøre dette, blander han sammen en «drink» som de lokale skal ha drukket i sin ungdom. Knut Liestøl skriver om episoden i sin biografi om Moe:

Ein gong ville han få til et lag sjølv. Han hadde høyrt av gamlingane i Bø at i ungdomen sin hadde dei hatt så svær ein oppkveikingsdrykk. Det var øl og brennevin saman, som vart oppvermt og hatt litegrand tobakk i. Så kom Moe på at dersom han no laga ein slik drykk til dei og fekk dei saman, så ville minnet friskna og tungebandet losna, og han ville få høyra mykje gamalt som dei elles ikkje kom i hug. Ja, laget kom i stand, og drykken var der, og stemninga steig fort i taket. Men det vart ein fiasko, for gamlingane tolde ikkje retteleg den drykken dei hadde hadd slik glede av i ungdomen. Dei sovna om eit lite bel, og noko gamalt fekk han ikkje.

Om noen prøver seg på oppkveikingsdrykken, send gjerne inn en rapport!

Oppdatering 11.08.16: Tulen har prøvd seg på en rekonstruksjon av drinken (død lenke), med følgende fremgangsmåte:

Oppskrift: Tulens Oppkveikningsdrykk fritt etter Moltke Moe
Ingredienser:
  • 0,33 l Ringnes Polaris røykbokk 
  • 2 cl Rommehed pors brännvin
  • 1 ts Tiedemanns rød mix 3

Fremgangsmåte:
Bland øl og brennevin i en liten kasserolle og varm det opp på middels til høy varme, men vær forsiktig så ikke det koker! Tilsett en teskje tobakk så snart det begynner å dampe kraftig. La dette trekke i fem-til-ti minutter. Sil fra og server i din favorittbeholder. Nytes til ugleskrik og gubbete skrøner. Bør for din egen skyld drikkes varmt.

Oppdatering 10.06.2019: Tulen er død, men Eirik er enda aktiv som BruteNorse. Og jomen har han ikke gått løs på Moes «Rejuvination Tonic» på ny.