ABC

På høyden (ved UiB) har er en serie artikler knytta til spesialsamlingene i Bergen, og i “ABC – Pedagogikk, poesi og snodige dyr” ser Ola Søndenå på ABC-sjangeren. I artikkelen går han gjennom noen av utgavene de har i sine samlinger. For eksempel nevner han den første ABC-en på landsmål: I 1880 utga Andreas Austlid […]

Stedsnavn som fossiler i landskapet

Gemini.no har en fin sak om hvordan Birgit Maixner ved NTNU Vitenskapsmuseet fikk et eureka-øyeblikk i sin undersøkelse av stedsnavnet “Sem”. Ved å se på navnedata opp mot arkeologiske funn, har hun funnet en rekke kandidater for mulige, ukjente handsplasser fra jernalderen. Bådet funnet og fremgangsmåten er spennende å lese om, og den er en […]

Norsk tegneseriehistorie på nett

Tegneserietidsskriftet Empirix har en serie artikler om tegneseriehistorikk, hvor Egon Låstad går gjennom gamle aviser og tidsskrifter “på jakt etter den ukjente norske tegneseriehistorien.” Siste artikkel i rekka er om den første norske avisserie, Onkel Brombas: Serien var humoristisk anlagt og handlet om en velbemidlet, middelaldrende og noe hissige onkel, samt den rampete, foreldreløse gutten […]

Liste: Bøddelens prisliste

Lokalhistorienettstedet Historier.no videreformidler ei liste fra Stjørdalens krønike 3 av Hans Olav Løkken (2003). I den får man en overblikk over hvor mye en måtte betale for en bøddels tjenester i 1698: Artikkelen på historier.no setter beløpene mer i kontekst og drøfter litt hvordan “sjelen” er med på å øke prisen på enkelte av oppdragene.

Fragmenter fra middelalderen

Påhøyden skriver i “Lovfragment på vandring” om hvordan et fragment fra en kopi av Magnus Lagabøtes landslov var innom flere land innen den nådde sitt nåværende hjem i Bergen. I saken synes jeg de redgjør kort og godt om språket i fragmentet: I middelalderen fantes det ikke noe språkråd eller normering av språket. Hver skriver […]

1860-tallets strid om grøt

Nasjonalbiblioteket har en fin artikkel om “Den store grautstriden”, hvor forskeren Eilert Sundt hisser seg opp over den mystiske kokebokforfatteren Clemens Bonifacius sine tanker om å ha mel i grøten: Særlig forordet til boken opprørte Sundt kraftig: Der argumenterte Clemens Bonifacius for at norske bondekoner ikke kunne å koke grøt, og at Norge kastet bort […]