Knagenhjelms dagbøker

Dagbøker let ein ta del i kvardagar tilbake i tid. Arthur Knagenhjelm (1866-1938) skreiv dagbok gjennom store deler av livet, og alle desse dagbøkene ligg digitalisert og kommentert på nett, heilt ope for publikum:

Dagboken ble påbegynt i 1882, mens Knagenhjelm fremdeles var en ung gymnasiast, og ble ført – med noen avbrudd – helt til slutten av 1937, året før han døde. Den håndskrevne originalen omfatter 20 linjerte bøker, der en sirlig håndskrift og få rettelser og overstrykninger vitner om at forfatteren gikk til dette arbeidet med stort alvor. Etter hans død gikk dagboken i arv til sønnen og deretter til dennes sønn av 2. ekteskap, Niels Jacob Knagenhjelm, som også er i besittelse av en rekke private fotografier fra familien, hvorav noen er brukt som illustrasjoner til denne artikkelen.

Ad Notam: Arthur Knagenhjelm

For ein skatt! Eg rådar deg til å trykke deg inn og bla rundt. Her er eit knippe sitat frå kort etter historiske hendingar:

Riksretten i 1884 (innføring av parlamentarisme)

I går kl.12 falt riksrettsdommen, som lød på at statsminister Selmer for alle tre poster av anklagen har sitt embete som statsminister og medlem av kongens råd forbrutt. – Venstrebladene uttaler håp om at forsoning nå vil inntre, og at høyre lojalt vil bøye seg for riksrettens dom. – Ja måtte det nå innse, at det gjelder om å få et ministerium i overensstemmelse med majoriteten av velgerne! – De i kveld ankomne hovedstadsblader (“Morgenbladet”) oppfordrer kongen til ikke å eksekvere dommen mot statsminister Selmer. Eksekverer ikke kongen dommen, er revolusjonære tilstander inntrådt. Hvor skal det så bære hen? Jeg er virkelig bange for mitt fedrelands skjebne.

28. februar 1884

Stortinget vedtek at Noreg er uavhengig

Jeg er nettopp kommet hjem fra en spasertur i strøket. Der var en masse mennesker på benene i den lune, stille sommeraften. Men overalt hersket der den største og mest mønstergyldige ro. Alle jeg talte med, både av eldre og yngre, var på det rene med, at den løsning av krisen, som var vedtatt av Stortinget, var den eneste mulige, og var enige i, at på en verdigere måte kunne “revolusjonen” ikke vært foretatt. Selvfølgelig var der enkelte, hvem tilbudet om den norske trone til en prins av huset Bernadotte ikke tiltalte, men jeg føler meg overbevist om, at fremtiden skal vise, at dette tilbud er tegn på en klok og fremsynt politikk.

7. juni 1905

Første verdskrig bryt ut

De første skudd er løsnet i Serbia. Stormaktene søker å megle. Særlig er den engelske utenriksminister aktiv, men det later til, at hans forslag ikke vinner gehør hos den tyske regjering. Også her er stemningen ytterst nervøs. Men det er allikevel, som om man nødig vil tro, at det virkelig skulle bli alvor med en alminnelig europeisk krig. Nervøse folk begynner alt å proviantere.

30. juli 1914

Henrik Ibsen døyr

I aften da jeg kom ned til Nationaltheatret for å høre Herold synge, møttes mine øyne av flagget på halv stang. Rent instinktmessig gikk det som et lyn gjennom meg: Henrik Ibsen er død. Og så var også tilfellet.

23. mai 1906

Børskrakket

Den store børskrise i New York i oktober måned har nok en langt mer vidtrekkende betydning enn amerikanerne har villet innrømme. Det har stadig vært fremholdt, at det kun var en rent forbigående krise, og at det vesentlig kun var børsjobbere, som hadde jobbet aksjene opp i kurser, der var helt fantastiske, som ville berøres av den.

Litt efter litt siver det dog ut, at arbeidsledigheten derover er stadig stigende og snart kan bli faretruende. Der er overproduksjon der som i Europa, og vareprisene på verdensmarkedet begynner å falle så betenkelig, at de snart ikke dekker produksjonsomkostningene.

30. desember 1929

Hitler vinn valet i 1933

Hitler kan derfor nå føle seg fast i sadelen og vil sikkert gjennomføre sitt program med fast hånd. I første rekke later det til, at nazienes programpost om “Død over jødene” vil bli aktuell. Der skal reises boikottaksjon mot jødiske forretninger – dommere, advokater og leger av jødisk opprinnelse, selv om de nå er kristne, skal fjernes osv. Man har følelsen av å være kommet tilbake til rent middelalderske metoder.

Mars 1933

Og så vidare! Sjå også Vårt Oslo si sak om dagbøkene, der dei har gjort sitt eige utval av sitat.