Ein lesar i 1982

I boka Seks lesere på skolen (1989) skriv Jon Smidt om eit studieprosjekt han gjorde som lærar på vidaregåande skule. Han følgde seks elevar sine lesevaner og litteraturarbeid i norskfaget gjennom dei tre åra dei gjekk på skulen. Den første oppgåva dei får, er å skrive om seg sjølv som lesarar. Eg har særleg sansen for «Kent», det hadde vore spanande å møte ein elev med same lesevanar i desse dagar:

22.09.82
«Jeg – en leser»

Jeg leser nesten aldri, bortsett ifra lekser. Min mening er at det er litt kjedelig (usosialt), men av og til hender da det at jeg griper tak i noe leselig som feks tegneserier eller bøker. Også leser jeg avisen før jeg går på skolen (hvis jeg rekker det). I avisen leser jeg bynytt, kinoannonser, interesser i «kunngjøringer», tegneserier, «Ordet fritt» og hvis det skulle være noe interesagnt på forsiden. Jeg leser kun korte spalter.

Når det gjelder tegneserier og det er kjedelig og har flust med tid er jeg «altslukende» fra barnetegneserier til superserier alt etter hva jeg har for hånden, men kjærlighet og legeromaner ligger underst i bladbunken. Noen eks på tegneserier er Donald, Fantomet, Sølvpilen, 007, Supermann, Colt, Agent X9, Månebaron, Asterix, Hulk (Bamse, hjerterevyen, legeromanen). Kunne sikkert ramse opp en halv side til, men jeg skylder på at papiret er dyrt.

Av bøker går det mest på krim og action og Westernromaner som Morgan Kane som sikkert er den mest kjente, men helt ukjent er nok ikke revolvermannen i fra Washita Clay Allison som ofte går under dekknavnten James Green, som har nese for Whisky, kvinner, poker og et realt slagsmål (vi to har meget felles) Noen flere personlige data er det ikke om han (og meg)

Ellers går det mest på lekser når det gjelder lekser her i gården, det kan være i ferier eller på hytta, som sagt så er det kun avisen som blir lest regelmessig.

Ellers leser jeg musikk-aviser, som Puls, Smash hits, Flexipop og Bravo. Sist nevnte er tysk. Smash hits og Flexipop er engelske blader. Bravo er det mest for postersene (bilder) at det blir kjøpt men jeg klarer da enkle tekster under bilder. Smash Hits og Flexipop er lette og forstå og så har de bra dekning over nye grupper og plater. Puls er norsk, de er litt sene med dekning av nye plater, den blir helst hvis det er et større intevju med en gruppe som jeg har interesse av. Så går det mye på lesing av tekster på platecoverne, og det er for det meste på
engelsk.

For tiden er det også en del bilteori inne i hodet å går. Holder på å lese til prøven på bilsakkyndige, der leser jeg gjerne noen sider per dag, men det holder jo ikke på i evigheter.

Ukeblader leses eller blaes igjennom engang i Uken, hvor det går mest på Ungdom stoff og spesielle intervjuer. Som du ser så leses det ikke noe spesielt, men det blir ikke lest så mye som det virker her.

Seks lesere på skolen, s. 57

Han les mykje til å «nesten aldri» lese, noko som tek han litt på senga. Eg startar alltid skuleåret med nye norskklasser med at dei skriv eit brev til meg om deira forhold til norskfaget og lesing, og det er få som sjølvrapporterer at dei les så mykje som «Kent» gjer. Men eg trur det handlar meir om at det er vanskelegare å ha oversikt over kva ein les no, for kor mykje les ein i sosiale media?

Du kan lese heile boka på Nasjonalbiblioteket.