Poem of the week / Gedicht der Woche

Norway2019 er et nettsted satt opp for å markere at Norsk litteratur er æresgjest på årets Frankfurter Buchmesse. Her publiserer de hver uke et norsk dikt oversatt til engelsk og tysk.

«Poem of the Week» presents 52 poems, inspired by the changing seasons and the passing of the year. The selection has been made by Annette Vonberg and Tone Carlsen, and consists of poems from the earliest handwritten manuscripts up until today, with a special emphasis on contemporary poetry.

Les mer om prosjektet på Norway2019 sine nettsider.

Akvarellarkiv

The Watercolour World er et nettarkiv over eldre akvareller. Bakgrunnen for prosjektet er at akvareller hadde en rolle lik den fotografiet senere fikk, og at mange av disse akvarellene er vanskelig tilgjengelig (i museer og arkiv). I denne samlinga kan de søkes gjennom og sorteres etter ulike kriterier. Det er flere bilder i arkviet fra Norge, her er f.eks. et som viser Bergen i 1906:

Fishmarket Bergen 1906 av William Alister MacDonald

Det er godt over hundre bilder med motiv fra Norge.
Se dem alle her:https://www.watercolourworld.org/search?refinementList%5Bfield_country%5D%5B0%5D=Norway&displayCount=124

Sikreste passord i kanon

Sikkerhetsnettstedet Have I been pwned har en tjeneste hvor du kan søke på passord og se hvor mange ganger det dukker opp i kjente passordlekkasjer. Per i dag er databasen på over 550 millioner brukernavn/passord-kombinasjoner. Mon tro hvem i den norske litterære kanon som oftest dukker opp?

La oss begynne med de fire store:

  • henrikibsen – 36 tilfeller
  • jonaslie – 47 tilfeller
  • alexanderkielland – 0 tilfeller
  • bjørnstjernebjørnson – 0 tilfeller

Jomen får Jonas Lie endelig sin plass i sola. La oss prøve en kjent trio:

  • henrikwergeland – 0 tilfeller (men: wergeland – 32 tilfeller)
  • johansebastianwelhaven – 0 tilfeller (men: welhaven – 7 tilfeller)
  • camillacollett – 0 tilfeller (men: collett – 559 tilfeller!)

Spørs om vil skal tilegne Camilla all æren for «collett»? Jo forresten, la oss.

Ti slutt noen tilfeldige drypp fra resten av litteraturhistorien:

  • amalieskram – 6 tilfeller
  • knuthamsun – 58 tilfeller
  • sigridundset – 0 tilfeller
  • petterdass – 13 tilfeller
  • corasandel – 3 tilfeller
  • margitsandemo – 3 tilfeller
  • dagsolstad – 0 tilfeller
  • erlendloe – 20 tilfeller
  • dorotheengelbretsdatter – 0 tilfeller
  • ingerhagerup – 0 tilfeller
  • josteingaarder – 12 tilfeller
  • jonesbø – 0 tilfeller (jonesbo – 15 tilfeller)

Norske ord som vanskelig lar seg oversette

Det er en tråd på reddit om norske ord som vanskelig lar seg oversette til engelsk. Noen av forslagene så langt er utepils, lytt (et lytt rom) og fellesferie. I tillegg til forslagene, er det også gode diskusjoner på hvordan man eventuelt kan oversette noen av dem. Mitt bidrag var «oppholdsvær», som jeg synes er et fint ord. Det sier på et vis noe om hvordan det er i Norge, da vi tydeligvis har trengt et slikt ord. For å være sikker på at det ikke finnes på engelsk, googlet jeg, og fant en spennende artikkel fra UiT om ulike ord som ikke lar seg oversette så lett.

For noen år siden laget språkeksperter fra hele verden en liste over ord og uttrykk som er vanskelige å oversette til engelsk. Ifølge BBC havnet det kongolesiske ordet «ilunga» på topp. Det betyr «en person som er villig til å godta et overgrep/overtramp en gang, villig til å tolerere et nytt overgrep/overtramp for andre gang, men aldri en tredje gang».

Og til slutt kommer de med en utfordring, klarer du å oversette følgende avsnitt til engelsk?

Selv om det var oppholdsvær og vi hadde vært måteholden kvelden før, slet vi pinadø med mer enn motvind da vi gikk for å sikre dagens middag. Etter hvert viste det seg at vi hadde slurvet med forberedelsene: Haillet var for dårlig, så vi fikk bare ufisk.

Nasjonalromantikk med retrografikk

Milkmaid of the Milky Way er et pek-og-klikk-eventyr laget av norske Mattis Folkestad.

Deep in a fjord, a girl and her bovine,
sometime in Norway, 1929.


This is a story from Calf Ledge,
a small farm perched on a mountain edge.

Ikke bare følger spillet ei gårdsjente på en fjord, jomen er ikke hele spillet også på rim. Spillet er nå en del av Steam-plattformens «Greenlight»-program, som går ut på at spillerne kan stemme på spill de mener de ville kjøpt. Spillene som får flest stemmer kan så bli godkjent, og lagt ut for salg på Steam. Se trailer for spillet her:

Via spillhistorie.no.

«Albertine i politilegens venteværelse» gjenskapt av Trond Kirkevaag m.fl.

Jeg har en svakhet for gjenskapninger av motiv fra kjente maleri. I det siste har det vært et par populære filmer på nett som viser hvordan filmer lar seg inspirere av populære kunstverk, og selv i Norge har det blitt gjort lenge. Trond Kirkevaag gjorde ved flere anledninger det samme, blant annet for hans NRK-show Showtalk. En av gjenskapningene derfra er dette av Christian Krohgs maleri Albertine i politilegens venteværelse:

Man ser det ikke her, men jeg antar at det er Trond Kirkevaag som spiller Albertine.

Via Jan-Kristian Schriwer i facebookgruppa NRK Historie. Her ligger det også et par andre bilder fra samme serie.

«Copyparty» i Drammen, 1990

Bilde: Old School Game BlogDet er 7. april 1990. Samme dag som Scandinavian Star-ulykken.  En gruppe datakyndige har et arrangement, et «copyparty» på Drammen gymnas. Men, noen tipser politiet om at det foregår ulovelig kopiering av film og programvare der. Politiet tropper opp, låser bygget, og konfiskerer materiale de tror er ulovelig. Det hele er en kaotisk og forvirrende situasjon, trolig skremmende for de unge deltakerne på datafesten. Noen av dem kaster disketter ut av vinduene, og andre havner i glattcelle.

På slike fester ble det ofte laget «demoer«, som var programvare som var laget for å vise ytelsen av maskinene, og dyktigheten til de som laget programmene. På grunn av denne hobbyen, finnes det i dag en fascinerende gjengivelse av hva som skjedde den dagen: Drammen Party Report by Crusaders (Amiga) (1990). Et herlig eksempel på tidlig datakultur i Norge. (Det ble også laget en «hevn-demo», i frustrasjon over personen som angivelig kontaktet politiet. Om ikke like sjarmerende, er den i alle fall også interessant.)

Oppdatering (6. februar 2020): Det er en fin sak om «Politirazzia i Drammen» i Digital nr. 3/1990.

Oppdatering (4. mai 2022): Flere kilder: Drammens tidende og Buskeruds blad 9. april 1990 snakker med ungdom, politiet og foreldre + Østlandets blad 23. april 1990 med oppfølgning 8. mai 1990

«Profiltekst», en uvanlig del av kulturarven

Av alt nettinhold som produseres, kan det være vanskelig å bestemme hva som bør bevares for fremtiden, og hva som trygt kan slettes for godt. Heldigvis er vi en situasjon hvor hvem som helst kan ta del i bevaringen, og på grunn av det får man flotte prosjekt som Profiltekst.dk, hvor 750 profiler fra Arto, en nedlagt dansk nettside unge, har blitt bevart, anonymisert og publisert.

Disse 750 som er publisert, er bare et lite utvalg av alle som har blitt bevart. Det er noe naivt og skjønt med profiltekstene, som godt representerer de første generasjonene som vokste opp både med og på Internett. Jeg kan også anbefale å lese om bakgrunnen for prosjektet, som fremstår som et kjærlighetsbrev til både Arto og hva disse profilene representerer:

Mange af teksterne er sjove ‑ ufrivilligt eller ej. Mange er hudløst ærlige ‑ nogle åbenlyst uærlige. Mange er følelsesladede ‑ nogle næsten ikke til at bære. Mange er bare helt simple profiler.
Fælles for dem alle er, at de fortjener at blive bevaret for eftertiden, fordi de ikke kun hver især er en del af enkelt menneskes historie, men en del af en kollektiv historie om en ungdoms opvækst i cyberspace.

Via /u/ohnosharks på /r/Denmark