Ein lesar i 1982

I boka Seks lesere på skolen (1989) skriv Jon Smidt om eit studieprosjekt han gjorde som lærar på vidaregåande skule. Han følgde seks elevar sine lesevaner og litteraturarbeid i norskfaget gjennom dei tre åra dei gjekk på skulen. Den første oppgåva dei får, er å skrive om seg sjølv som lesarar. Eg har særleg sansen for «Kent», det hadde vore spanande å møte ein elev med same lesevanar i desse dagar:

22.09.82
«Jeg – en leser»

Jeg leser nesten aldri, bortsett ifra lekser. Min mening er at det er litt kjedelig (usosialt), men av og til hender da det at jeg griper tak i noe leselig som feks tegneserier eller bøker. Også leser jeg avisen før jeg går på skolen (hvis jeg rekker det). I avisen leser jeg bynytt, kinoannonser, interesser i «kunngjøringer», tegneserier, «Ordet fritt» og hvis det skulle være noe interesagnt på forsiden. Jeg leser kun korte spalter.

Når det gjelder tegneserier og det er kjedelig og har flust med tid er jeg «altslukende» fra barnetegneserier til superserier alt etter hva jeg har for hånden, men kjærlighet og legeromaner ligger underst i bladbunken. Noen eks på tegneserier er Donald, Fantomet, Sølvpilen, 007, Supermann, Colt, Agent X9, Månebaron, Asterix, Hulk (Bamse, hjerterevyen, legeromanen). Kunne sikkert ramse opp en halv side til, men jeg skylder på at papiret er dyrt.

Av bøker går det mest på krim og action og Westernromaner som Morgan Kane som sikkert er den mest kjente, men helt ukjent er nok ikke revolvermannen i fra Washita Clay Allison som ofte går under dekknavnten James Green, som har nese for Whisky, kvinner, poker og et realt slagsmål (vi to har meget felles) Noen flere personlige data er det ikke om han (og meg)

Ellers går det mest på lekser når det gjelder lekser her i gården, det kan være i ferier eller på hytta, som sagt så er det kun avisen som blir lest regelmessig.

Ellers leser jeg musikk-aviser, som Puls, Smash hits, Flexipop og Bravo. Sist nevnte er tysk. Smash hits og Flexipop er engelske blader. Bravo er det mest for postersene (bilder) at det blir kjøpt men jeg klarer da enkle tekster under bilder. Smash Hits og Flexipop er lette og forstå og så har de bra dekning over nye grupper og plater. Puls er norsk, de er litt sene med dekning av nye plater, den blir helst hvis det er et større intevju med en gruppe som jeg har interesse av. Så går det mye på lesing av tekster på platecoverne, og det er for det meste på
engelsk.

For tiden er det også en del bilteori inne i hodet å går. Holder på å lese til prøven på bilsakkyndige, der leser jeg gjerne noen sider per dag, men det holder jo ikke på i evigheter.

Ukeblader leses eller blaes igjennom engang i Uken, hvor det går mest på Ungdom stoff og spesielle intervjuer. Som du ser så leses det ikke noe spesielt, men det blir ikke lest så mye som det virker her.

Seks lesere på skolen, s. 57

Han les mykje til å «nesten aldri» lese, noko som tek han litt på senga. Eg startar alltid skuleåret med nye norskklasser med at dei skriv eit brev til meg om deira forhold til norskfaget og lesing, og det er få som sjølvrapporterer at dei les så mykje som «Kent» gjer. Men eg trur det handlar meir om at det er vanskelegare å ha oversikt over kva ein les no, for kor mykje les ein i sosiale media?

Du kan lese heile boka på Nasjonalbiblioteket.

Astrups draumar om mord

Tussingen på natteløperi (1916/17) av Nikolai Astrup. Nasjonalmuseet (CC-BY)

Den fjortande november 1909 skriv Nikolai Astrup eit brev til ekteparet Høst der han, blant anna, fortel om nokon vonde draumar han har hatt:

Tiltrods for denne min «egenretfærdighed» plages jeg som sagt af angest og samvittighedsnag, som giver sig udslag særlig i drømme, hvor jeg stadig er udsat for at blive dræpt – og desværre – hvad værre er – jeg begaar selv mord udenat føle noget samvittighedsnag med det samme, først efterpaa, naar lensmand og politi er efter mig, kommer naget og angesten – og det værste er naar jeg blir konfronteret med liget, hvis hoved jeg altid har smadret med stene, og hvis blodstivnede halsstump altid stikker uhyggelig langt ud af kroppen; først da husker jeg ogsaa alle detailer ved mordet, – som jeg fra først av kun har havt en dunkel erindring om.

Undertiden har jeg været listig nok til at grave liget ned i sneen i en dyp snøbræ; som aldrig tøver op, – for at liget ikke skal raadne og røbe mig med ved sin lugt, men nogle mørke næsten violette blodflekker i bræen har røbet det hele, saa jeg blev forfulgt og maatte flygte fra det ene skjulested – til det andet.

Les heile brevet hos Nasjonalbiblioteket, eller høyr det bli lese opp i arrangement Levende ord: Ulykkelig (19 minutt og 30 sekund inn). I sistnemnde får du også ein god introduksjon av brevet.

Nord-Karelen

Karelen-området har historisk sett tilhørt Finland, men ble etter vinterkrigen på 40-tallet delt mellom Finland og Soviet. I dag er Nord-Karelen og Sør-Karelen to av Finlands len, men områdene som ble overtatt av Russland er fremdeles en politisk sak i Finland. Nok om det. I 1986 slapp Leevi and the Leavings en munter sang om området. Grei sang, men det jeg ønsker å dele er den noe mer melankolske korversjonen laga av Finlands eldste finskspråklige kor, YL (Ylioppilaskunnan Laulajat):

Via /r/nordiccountries

Kart: Kong George IIIs «Bergen in Norway»

George III av Storbritannia hadde en stor kartsamling, og denne blir for tiden publisert på nett av the British Library. I tillegg til et par kart over Norge (1, 2), er det også et flott kart over Bergen fra august 1665, som skal vise Bergen under angrep fra den engelske flåte:

Last ned kartet i stor oppløsning fra British library sin samling på Flickr.

Litt mer info fra British Library:

Map of Bergen, during the attack upon the town by the English fleet, numerous ships-of-the-line blockading the harbour, the buildings and fortifications of the town on the shores, hills and mountains beyond. […]
Titled ‘Bergen in Norway;» being a colored bird’s-eye view, on vellum, of the attack upon the town by the English fleet, «described from the life, in Aug. 1665, by C.H.,» with «the names of His Majestie’s shipps of Warre’ in the Catalogue of Maps, Prints, Drawings, etc., forming the geographical and topographical collection attached to the Library of his late Majesty King George the third, etc., London, 1829.

Liste: De ti viktigste «språkhändelserna» i Sverige

Over hundre svenske eksperter har stemt over de viktigste språkhendelsene i Sverige siden 1900. Iniativtaker er det svenske språktidsskriftet Språktidningen, som har lagt ut topp ti-lista:

1. Du-reformen (1967)
2. Radiotjänsts sändningar börjar (1925)
3. Stavningsreformen (1906)
4. Engelska blir första främmande språk i svensk skola (1946)
5. Nämnden för svensk språkvård grundas (1944)
6. TT slopar verbens pluralformer (1945)
7. Sverige får nationella minoritetsspråk (2000)
8. Svenska blir huvudspråk i Sverige (2009)
9. Erik Wellander utkommer med Riktig svenska (1939)
10. Svenskundervisning för invandrare, sfi, blir en del av skolan (1994)

Språktidningen: «Vi utser 100 största språkhändelserna»

I artikkelen står det mer om «du-reformen», i tillegg til at det ligger en podkast om det samme. Kort sagt handler det om overgangen til bred bruk av tiltaleformen «du», hvor det tidligere ble brukt andre, høflige former. Den samme endringen skjedde i Norge rundt samme tid, du kan lese litt om det i Aftenposten eller på Språkrådet sine sider.

Oppdatert (11. november 2020): Og her er artikkelen med alle 100 nominerte.

Dialektreiser

I første episode av Dialektriket på NRK tar Rune Nilson oss med på en kort dialektreise. Han gjorde en lenger versjon i radioprogrammet sitt Lønsj, her illustrert med kart av noen på YouTube:

Men det er ikke bare Norge som har dialekter. Her kan du se svenske Robert Gustafsson ta en dialektreise gjennom Sverige:

Finnes det en tilsvarende reise gjennom Danmark? Eller noen av de andre nordiske landa? Mens vi venter, kan vi se en til: Fred Armisen sin reise gjennom amerikanske dialekter.

Barnesanger under lupen

NRK hadde forrige uke en lettbeint sak hvor de faktasjekker innholdet til ulike barnesanger. For eksempel har de prøvd å lage bakemester Harepus sine pepperkaker:

Sebastian Engh er sjef på gourmetrestauranten Curtisen i Halden. Han mener oppskriften til Baker Harepus ikke er en pepperkake.

– Den er sprøere, har en annen farge og har ikke den veldig krydrete smaken vi er vant til. Men det er mulig å kjenne den hete smaken fra pepperen langt bak i ganen. Den var god, da!

Bjørn Egner, som er forfatterens eldste sønn, sier til NRK at han er enig i at det smaker mer som en god kjeks.

– Far fant ut det samme. Oppskriften ble både prøvebakt og prøvesmakt hjemme i huset vårt på 50-tallet. Han bakte ikke selv, men fikk god hjelp av mor, sier Egner.

NRK.no: Vi har faktasjekket barnesanger

Men det er ikke første gang riksdekkende media har gått barnesang i sømmene, Klikk.no hadde for noen år siden en gjennomgang av bakgrunn og opphav til en del av klassikerne. Mens NRK undersøker om ullet til «lille lam» er nok til kjernefamilien i låta, kommer det frem i Klikk.no sin artikkel at ullet kanskje aldri var nok til alle:

Den britiske teksten ble skrevet i England i middelalderen. På denne tiden var den britiske økonomien helt avhengig av sauer, da ullmarkedet var enormt. Kong Edward I innførte derfor en høy skatt på ull, noe de fattige tapte enormt på.

Sangen er skrevet som støtte til de fattige. Siste setning i sangen var opprinnelig: «None for de little boy who lives down the lane» («og ingen strømper til bittelillebror»).

Klikk.no: Her er sannheten om 11 barnesanger

Det hele minner meg om at jeg for noen år siden prøvde å finne ut om det fantes versjoner av Mikkel Rev hvor det avsløres hva som står i brevet han skrev. Jeg fant dessverre aldri noe svar, men under arbeidet så la jeg inn det jeg fant i Wikipedia-artikkelen til sangen. Kanskje noen burde starte et wikiprosjekt om hele den norske barnesangskatten?

Bokstaver i kommunenavn

Reddit-brukeren /u/xcxcxcxcxcxcxcxcxcxc har sett på bokstaver i norske kommunenavn. Kommunen med lengst navn er Evje og Hornnes (14 tegn). Lengste navn uten bindestrek eller mellomrom er Bjørnafjorden (13 tegn), som også er kommunen – sammen med Hattfjelldal – som har flest konsonanter i navnet sitt (9 skt). Kommunene med flest vokaler i navnet er Longyearbyen og Kautokeino (6 stk). Og visste du at alle kommuner som har fem vokaler i navnet sitt, har bindestrek eller mellomrom i navnet? Se mer på Reddit (evt. kode og datasett på pastebin).

Nordahl Grieg Inger Hagerup (og Don Martin)

Rapperen Don Martin står bak låta «Nordahl Grieg Inger Hagerup» (2016). Jeg anbefaler egentlig å høre den før du leser videre, da den har en avsluttende «twist» som det kanskje er verdt å gå inn i uvitende. Du kan høre den på f.eks. Spotify eller YouTube:

Don Martin skriver om låta på sin nettside:

Denne låta består av to veldig forskjellige vers, skrevet med mange år i mellom, og et refreng.

Jeg fant det første om morgenen en av dagene vi jobbet med denne plata. Det er Inger Hagerups dikt til Nordahl Grieg, skrevet da han døde i 1943. Jeg er stor fan av Nordahl Grieg, men kanskje større av Inger Hagerup. Så vers 2 er mitt vers til Inger Hagerup. Hun ble i voksen alder min norske favorittdikter, spesielt for hennes mørke, harde og ofte sinte voksendikt.

I tillegg til at sangen er en fin hyllest av to sentrale norske diktere, synes jeg også den leker fint med de tre ulike nivåene den har: Don Martin rapper om og siterer Inger Hagerup, som igjen beskriver Nordahl Grieg. Les teksta og Don Martins kommentarer til den på nettsida hans.

Reklame for bokperler

Jeg har sansen for disse reklameannonsen for Norlis antikvariat:

Fra beskrivelsen i sin nominasjon til Gullblyanten 2019:

Norlis Antikvariat har ligget på samme adresse siden 1890, og er en institusjon innen klassisk litteratur og sjeldne bokperler. Hvert år minner de publikum om dette, og forsøker i sine budskap og uttrykk å kommentere samtiden med produktet i fokus.