Norrøn vikingkortfilm

I 2015 leverte Markus Dahlslett si masteroppgåve Et spor av fortiden – Filmatisk gjenskaping av tidligere epoker. Året etter hadde den praktiske delen av masteroppgåva premiere: vikingkortfilmen Trace (2016, oppdatert i 2020).

Gemini.no skreiv om filmen då ha først kom ut, og dei skriv igjen om han no i høve YouTube-premieren. Mest interessant er kanskje bruken av norrønt som filmdialog, noko som ingen norsk produksjon hadde gjort før denne. Dahlslett reflekterer litt kring dette i masteroppgåva si:

Dette er et valg som bidrar til å skape en mer troverdig filmopplevelse for norske seere. Tidsånden fra vikingtiden blir mer levende når aktørene snakker det gamle språket og følelsen av å dra tilbake i tid, blir sterkere. Språkvalget har kanskje ikke så mye å si for utenlandske seere, da moderne norsk uansett vil høres ”eksotisk” ut for dem. Likevel er norrønt et effektivt virkemiddel med tanke på norske seere. Ofte virker vanlig norsk dialog i film litt kunstig og konstruert. Dette kamuflerer vi i Trace, ved at publikum ikke vil være i stand til å høre slike kunstige dialoger. I Star Wars: A New Hope (George Lucas.1977), ble Lucas kritisert av skuespilleren Harrison Ford, som sa: ”You can type this shit, George, but you can`t say it.”. (Edith Becker og Kevin Burns. 2004). Her var det lange setninger som var vanskelige for skuespillerne å levere seriøst. Ved å bruke et språk som svært få behersker, stod vi i Trace mye friere til å skrive dialogene slik vi ville, uten å måtte tenke så mye på skuespillernes levering av linjene.

Den norske filmen Flukt (Roar Uthaug. 2012) og i den kommende filmen Birkebeinerne (Nils Gaup. 2016), der handlingen er satt til tidlig middelalder, snakker aktørene moderne norsk – dette kan bidra til å senke autentisiteten og innlevelsen hos tilskueren, ved at man stadig blir påminnet at filmen er laget i dag. Grunnen til at dette blir gjort, kan være at filmene blir kommersielt lettere tilgjengelig for folk flest. Språkvalget i Trace gjorde det likevel ekstra utfordrende for skuespillerne. For eksempel ga det dem ikke rom for å improvisere med dialogen, de måtte holde seg til setningene de hadde lært.

Det kunne også være vanskelig for skuespillerne å leve seg inn i karakterene de spilte, da de til tider var usikre på det de uttalte, faktisk betydde.

Se også tidlegare innlegg om Beforeigners.

Måleri: Kristiania-bohemen (ca. 1929)

Måleriet er sjeldan omtalt med eige namn, men i følgje nettsida til Grand heiter det Kristiania-bohemen.

På Grand Café i Oslo heng eit stort veggmåleri av Per Krohg (1889-1965), der han har teikna foreldra sine og ein heil del andre kjente personar som var i (og utanfor) kretsen som pleidde å vere på kafeen rundt 1890-åra. Du kan lese meir om måleriet i Trygve Nergaards Bilder av Per Krohg (2000).

Nokon av personane kjenner du kanskje att, men ikkje alle er kjende. Eg har prøvd å finne relevant informasjon om alle, men fleire av dei fann eg ikkje gode biografiske tekster om. Nykel-illustrasjonen under er frå skuleboka Tekst og tanke (1999-utgåva).

1) Henrik Ibsen, 2) Sigbjørn Obstfelder, 3) statist, 4) Sven Gjems, 5) Milly Bergh, 6) Siegfried Løvenskiold, 7) Ludvig Bergh, 8) Ludvig Skramstad, 9) Ivar Aasen, 10) Thorvald Meyer, 11) Bille Aubert, 12) Mathias Skeibrok, 13) inspektør Ingebretsen, 14) Christian Krohg, 15) Jørgen Brunchorst, 16) Lars Holst, 17) Bjørnstjerne Bjørnson, 18) Carl Thaulow, 19) Oscar Preuthun, 20) statist, 21) Edvard Diriks, 22) Amund Helland, 23) Gerhard Munthe, 24) Olaf Hansson, 25) Oda Krohg, 26) Alexandra Thaulow, 27) Johan Selmer, 28) Hans Jæger, 29) Christian Friele, 30) Kalle Løchen, 31) Olaf Olsen, 32) statist, 33) Amandus Schibsted, 34) Edvard Munch, 35) Frits Thaulow, 36) Kristian Fritzner, 37) Hjalmar «Hjalle» Lie, 38) Christian Michelet og 39) Ola Thommessen

Rosslandsguden

Eg er sokndøl, men det er først etter at eg flytta heimafrå at eg innsåg kor mykje spanande historie det er i bygda. Særleg Rosslandsguden – eit forhistorisk steinhovud – var noko med tok for gjeve. Ein kan lese om det på t.d. lokalhistoriewiki, men om du meistrar engelsk er det også mogleg å få ei innføring frå Brute Norse på Youtube…med skandifuturistisk estetikk:

The Rossland God: Tales from the Eldritch North

Gira på å dyrke gudebiletet? Det var nettopp det politikarane i bygda var redde for i 2004. Frykta har heldigvis ebba litt ut, no kan ein kjøpe miniatyrversjon av hovudet som suvenir (ikkje på nett).

Oppdatert (12. september 2021) Om den skandifuturistiske estetikken blir for heftig for deg, har Saga Bok forlag også vitja guden og laga ein liten video om det.

Sjå elles min tidligare post om filmanbefalingar frå Brute Norse.

Knagenhjelms dagbøker

Dagbøker let ein ta del i kvardagar tilbake i tid. Arthur Knagenhjelm (1866-1938) skreiv dagbok gjennom store deler av livet, og alle desse dagbøkene ligg digitalisert og kommentert på nett, heilt ope for publikum:

Dagboken ble påbegynt i 1882, mens Knagenhjelm fremdeles var en ung gymnasiast, og ble ført – med noen avbrudd – helt til slutten av 1937, året før han døde. Den håndskrevne originalen omfatter 20 linjerte bøker, der en sirlig håndskrift og få rettelser og overstrykninger vitner om at forfatteren gikk til dette arbeidet med stort alvor. Etter hans død gikk dagboken i arv til sønnen og deretter til dennes sønn av 2. ekteskap, Niels Jacob Knagenhjelm, som også er i besittelse av en rekke private fotografier fra familien, hvorav noen er brukt som illustrasjoner til denne artikkelen.

Ad Notam: Arthur Knagenhjelm

For ein skatt! Eg rådar deg til å trykke deg inn og bla rundt. Her er eit knippe sitat frå kort etter historiske hendingar:

Riksretten i 1884 (innføring av parlamentarisme)

I går kl.12 falt riksrettsdommen, som lød på at statsminister Selmer for alle tre poster av anklagen har sitt embete som statsminister og medlem av kongens råd forbrutt. – Venstrebladene uttaler håp om at forsoning nå vil inntre, og at høyre lojalt vil bøye seg for riksrettens dom. – Ja måtte det nå innse, at det gjelder om å få et ministerium i overensstemmelse med majoriteten av velgerne! – De i kveld ankomne hovedstadsblader («Morgenbladet») oppfordrer kongen til ikke å eksekvere dommen mot statsminister Selmer. Eksekverer ikke kongen dommen, er revolusjonære tilstander inntrådt. Hvor skal det så bære hen? Jeg er virkelig bange for mitt fedrelands skjebne.

28. februar 1884

Stortinget vedtek at Noreg er uavhengig

Jeg er nettopp kommet hjem fra en spasertur i strøket. Der var en masse mennesker på benene i den lune, stille sommeraften. Men overalt hersket der den største og mest mønstergyldige ro. Alle jeg talte med, både av eldre og yngre, var på det rene med, at den løsning av krisen, som var vedtatt av Stortinget, var den eneste mulige, og var enige i, at på en verdigere måte kunne «revolusjonen» ikke vært foretatt. Selvfølgelig var der enkelte, hvem tilbudet om den norske trone til en prins av huset Bernadotte ikke tiltalte, men jeg føler meg overbevist om, at fremtiden skal vise, at dette tilbud er tegn på en klok og fremsynt politikk.

7. juni 1905

Første verdskrig bryt ut

De første skudd er løsnet i Serbia. Stormaktene søker å megle. Særlig er den engelske utenriksminister aktiv, men det later til, at hans forslag ikke vinner gehør hos den tyske regjering. Også her er stemningen ytterst nervøs. Men det er allikevel, som om man nødig vil tro, at det virkelig skulle bli alvor med en alminnelig europeisk krig. Nervøse folk begynner alt å proviantere.

30. juli 1914

Henrik Ibsen døyr

I aften da jeg kom ned til Nationaltheatret for å høre Herold synge, møttes mine øyne av flagget på halv stang. Rent instinktmessig gikk det som et lyn gjennom meg: Henrik Ibsen er død. Og så var også tilfellet.

23. mai 1906

Børskrakket

Den store børskrise i New York i oktober måned har nok en langt mer vidtrekkende betydning enn amerikanerne har villet innrømme. Det har stadig vært fremholdt, at det kun var en rent forbigående krise, og at det vesentlig kun var børsjobbere, som hadde jobbet aksjene opp i kurser, der var helt fantastiske, som ville berøres av den.

Litt efter litt siver det dog ut, at arbeidsledigheten derover er stadig stigende og snart kan bli faretruende. Der er overproduksjon der som i Europa, og vareprisene på verdensmarkedet begynner å falle så betenkelig, at de snart ikke dekker produksjonsomkostningene.

30. desember 1929

Hitler vinn valet i 1933

Hitler kan derfor nå føle seg fast i sadelen og vil sikkert gjennomføre sitt program med fast hånd. I første rekke later det til, at nazienes programpost om «Død over jødene» vil bli aktuell. Der skal reises boikottaksjon mot jødiske forretninger – dommere, advokater og leger av jødisk opprinnelse, selv om de nå er kristne, skal fjernes osv. Man har følelsen av å være kommet tilbake til rent middelalderske metoder.

Mars 1933

Og så vidare! Sjå også Vårt Oslo si sak om dagbøkene, der dei har gjort sitt eige utval av sitat.

Ein lesar i 1982

I boka Seks lesere på skolen (1989) skriv Jon Smidt om eit studieprosjekt han gjorde som lærar på vidaregåande skule. Han følgde seks elevar sine lesevaner og litteraturarbeid i norskfaget gjennom dei tre åra dei gjekk på skulen. Den første oppgåva dei får, er å skrive om seg sjølv som lesarar. Eg har særleg sansen for «Kent», det hadde vore spanande å møte ein elev med same lesevanar i desse dagar:

22.09.82
«Jeg – en leser»

Jeg leser nesten aldri, bortsett ifra lekser. Min mening er at det er litt kjedelig (usosialt), men av og til hender da det at jeg griper tak i noe leselig som feks tegneserier eller bøker. Også leser jeg avisen før jeg går på skolen (hvis jeg rekker det). I avisen leser jeg bynytt, kinoannonser, interesser i «kunngjøringer», tegneserier, «Ordet fritt» og hvis det skulle være noe interesagnt på forsiden. Jeg leser kun korte spalter.

Når det gjelder tegneserier og det er kjedelig og har flust med tid er jeg «altslukende» fra barnetegneserier til superserier alt etter hva jeg har for hånden, men kjærlighet og legeromaner ligger underst i bladbunken. Noen eks på tegneserier er Donald, Fantomet, Sølvpilen, 007, Supermann, Colt, Agent X9, Månebaron, Asterix, Hulk (Bamse, hjerterevyen, legeromanen). Kunne sikkert ramse opp en halv side til, men jeg skylder på at papiret er dyrt.

Av bøker går det mest på krim og action og Westernromaner som Morgan Kane som sikkert er den mest kjente, men helt ukjent er nok ikke revolvermannen i fra Washita Clay Allison som ofte går under dekknavnten James Green, som har nese for Whisky, kvinner, poker og et realt slagsmål (vi to har meget felles) Noen flere personlige data er det ikke om han (og meg)

Ellers går det mest på lekser når det gjelder lekser her i gården, det kan være i ferier eller på hytta, som sagt så er det kun avisen som blir lest regelmessig.

Ellers leser jeg musikk-aviser, som Puls, Smash hits, Flexipop og Bravo. Sist nevnte er tysk. Smash hits og Flexipop er engelske blader. Bravo er det mest for postersene (bilder) at det blir kjøpt men jeg klarer da enkle tekster under bilder. Smash Hits og Flexipop er lette og forstå og så har de bra dekning over nye grupper og plater. Puls er norsk, de er litt sene med dekning av nye plater, den blir helst hvis det er et større intevju med en gruppe som jeg har interesse av. Så går det mye på lesing av tekster på platecoverne, og det er for det meste på
engelsk.

For tiden er det også en del bilteori inne i hodet å går. Holder på å lese til prøven på bilsakkyndige, der leser jeg gjerne noen sider per dag, men det holder jo ikke på i evigheter.

Ukeblader leses eller blaes igjennom engang i Uken, hvor det går mest på Ungdom stoff og spesielle intervjuer. Som du ser så leses det ikke noe spesielt, men det blir ikke lest så mye som det virker her.

Seks lesere på skolen, s. 57

Han les mykje til å «nesten aldri» lese, noko som tek han litt på senga. Eg startar alltid skuleåret med nye norskklasser med at dei skriv eit brev til meg om deira forhold til norskfaget og lesing, og det er få som sjølvrapporterer at dei les så mykje som «Kent» gjer. Men eg trur det handlar meir om at det er vanskelegare å ha oversikt over kva ein les no, for kor mykje les ein i sosiale media?

Du kan lese heile boka på Nasjonalbiblioteket.

Astrups draumar om mord

Tussingen på natteløperi (1916/17) av Nikolai Astrup. Nasjonalmuseet (CC-BY)

Den fjortande november 1909 skriv Nikolai Astrup eit brev til ekteparet Høst der han, blant anna, fortel om nokon vonde draumar han har hatt:

Tiltrods for denne min «egenretfærdighed» plages jeg som sagt af angest og samvittighedsnag, som giver sig udslag særlig i drømme, hvor jeg stadig er udsat for at blive dræpt – og desværre – hvad værre er – jeg begaar selv mord udenat føle noget samvittighedsnag med det samme, først efterpaa, naar lensmand og politi er efter mig, kommer naget og angesten – og det værste er naar jeg blir konfronteret med liget, hvis hoved jeg altid har smadret med stene, og hvis blodstivnede halsstump altid stikker uhyggelig langt ud af kroppen; først da husker jeg ogsaa alle detailer ved mordet, – som jeg fra først av kun har havt en dunkel erindring om.

Undertiden har jeg været listig nok til at grave liget ned i sneen i en dyp snøbræ; som aldrig tøver op, – for at liget ikke skal raadne og røbe mig med ved sin lugt, men nogle mørke næsten violette blodflekker i bræen har røbet det hele, saa jeg blev forfulgt og maatte flygte fra det ene skjulested – til det andet.

Les heile brevet hos Nasjonalbiblioteket, eller høyr det bli lese opp i arrangement Levende ord: Ulykkelig (19 minutt og 30 sekund inn). I sistnemnde får du også ein god introduksjon av brevet.

Nord-Karelen

Karelen-området har historisk sett tilhørt Finland, men ble etter vinterkrigen på 40-tallet delt mellom Finland og Soviet. I dag er Nord-Karelen og Sør-Karelen to av Finlands len, men områdene som ble overtatt av Russland er fremdeles en politisk sak i Finland. Nok om det. I 1986 slapp Leevi and the Leavings en munter sang om området. Grei sang, men det jeg ønsker å dele er den noe mer melankolske korversjonen laga av Finlands eldste finskspråklige kor, YL (Ylioppilaskunnan Laulajat):

Via /r/nordiccountries

Kart: Kong George IIIs «Bergen in Norway»

George III av Storbritannia hadde en stor kartsamling, og denne blir for tiden publisert på nett av the British Library. I tillegg til et par kart over Norge (1, 2), er det også et flott kart over Bergen fra august 1665, som skal vise Bergen under angrep fra den engelske flåte:

Last ned kartet i stor oppløsning fra British library sin samling på Flickr.

Litt mer info fra British Library:

Map of Bergen, during the attack upon the town by the English fleet, numerous ships-of-the-line blockading the harbour, the buildings and fortifications of the town on the shores, hills and mountains beyond. […]
Titled ‘Bergen in Norway;» being a colored bird’s-eye view, on vellum, of the attack upon the town by the English fleet, «described from the life, in Aug. 1665, by C.H.,» with «the names of His Majestie’s shipps of Warre’ in the Catalogue of Maps, Prints, Drawings, etc., forming the geographical and topographical collection attached to the Library of his late Majesty King George the third, etc., London, 1829.

Liste: De ti viktigste «språkhändelserna» i Sverige

Over hundre svenske eksperter har stemt over de viktigste språkhendelsene i Sverige siden 1900. Iniativtaker er det svenske språktidsskriftet Språktidningen, som har lagt ut topp ti-lista:

1. Du-reformen (1967)
2. Radiotjänsts sändningar börjar (1925)
3. Stavningsreformen (1906)
4. Engelska blir första främmande språk i svensk skola (1946)
5. Nämnden för svensk språkvård grundas (1944)
6. TT slopar verbens pluralformer (1945)
7. Sverige får nationella minoritetsspråk (2000)
8. Svenska blir huvudspråk i Sverige (2009)
9. Erik Wellander utkommer med Riktig svenska (1939)
10. Svenskundervisning för invandrare, sfi, blir en del av skolan (1994)

Språktidningen: «Vi utser 100 största språkhändelserna»

I artikkelen står det mer om «du-reformen», i tillegg til at det ligger en podkast om det samme. Kort sagt handler det om overgangen til bred bruk av tiltaleformen «du», hvor det tidligere ble brukt andre, høflige former. Den samme endringen skjedde i Norge rundt samme tid, du kan lese litt om det i Aftenposten eller på Språkrådet sine sider.

Oppdatert (11. november 2020): Og her er artikkelen med alle 100 nominerte.

Dialektreiser

I første episode av Dialektriket på NRK tar Rune Nilson oss med på en kort dialektreise. Han gjorde en lenger versjon i radioprogrammet sitt Lønsj, her illustrert med kart av noen på YouTube:

Men det er ikke bare Norge som har dialekter. Her kan du se svenske Robert Gustafsson ta en dialektreise gjennom Sverige:

Finnes det en tilsvarende reise gjennom Danmark? Eller noen av de andre nordiske landa? Mens vi venter, kan vi se en til: Fred Armisen sin reise gjennom amerikanske dialekter.