Neil Gaiman ga for et par år siden ut en gjendikta versjon av norrøn mytologi, og han er ellers kjent for sin entusiasme for mytologi og folketro. Det er trolig derfor han ble bedt om å skrive forord til en ny engelsk oversettelse av Asbjørnsen og Moe sine folkeeventyr. I innledninga bruker han en del tid på lovord om både Norge og den nye oversettelsen, og han forklarer hva det er med disse eventyra som tiltrekker ham:
There are a great many sensible people in these stories. Quests are undertaken, disguises adopted, treasures returned with, royalty wed, yes. But there’s an ease and a community I love, as well as a way with stories. People seem—many of them—to want to help, and experiencing how information is doled out is a pleasure.
Ikke overraskende har han også noen tanker om Kittelsen:
Kittelsen was more than an illustrator or a folk artist, but he was not as well known as Arthur Rackham or John Bauer. His trolls made sense: they were as much a part of the world as the trees and the hills. His drawings and paintings felt as though they had paused in their travels for Kittelsen to create their portraits.
Under restaurasjonen av Sauherad kirke på 1940-tallet ble det avdekka et mytisk motiv på korbuveggen: et mylder av figurer, demoner, dyr og masker. Kirkekunst ulikt noe annet man kjenner til noe sted, og trolig fra midten av 1600-tallet. (Oppdatert: Det viser seg å ha vært en bløff! Se oppdatering nederst.)
Den beste informasjonskilden jeg kunne finne om veggen er masteroppgaven Apokalypse i Sauherad kirke av Torbjørg Holtestaul (2011). I følge henne er figurene på korbueveggen de eneste av sitt slag som man vet om, og nettopp hva de skal bety er vanskelig å si:
Ingen av figurene på veggenforteller en historie. De eksisterer på en måte enkeltvis i sitt univers. Samlet danner de et kaos av figurer. Noen figurer uttrykker ondskap, andre synes å være det onde personifisert. Det er mange djevler. Noen av figurene er mennesker. Den unge mannen har et troskyldig uttrykk, og den gamle mannen lider. Det er flere dyr, fabeldyr og masker, en verden på godt og vondt. Det er mulig at det er helvete som er malt på høyre side av korbueveggen. Men om det er et helvete som er fremstilt er det i en form som er svært forskjellig fra tidligere fremstillinger av helvete i kirkekunsten.
Tilsvarende mystisk er bakgrunnen for dem. Man vet ikke hvem som har laget dem eller hvilken funksjon de var tiltenkt, men Holtestaul har noen tanker om dette også:
I motsetning til altertavlen som kunne ses av alle fra det øyeblikk de kom inn i kirken, var figurene på korbueveggen ikke synlige for menigheten. Verken når menigheten så mot koret fra skipet, eller da de reiste seg fra alterringen for å gå ned i kirken etter nattverden kunne de se figurene på korbueveggen. Lyssettingen på 1660-tallet var neppe sterk nok til at figurene ble sett. Det var presten og hans eventuelle medhjelpere som så figurene. De kan derfor ha blitt malt for prestens egen del, kanskje som en påminnelse om djevler og demoner i en kaotisk verden eller som en besvergelse for å binde dem til veggen. Sogneprest Paulus Olai må enten ha laget, bestilt eller godtatt disse figurene. Hvilke refleksjoner han gjorde seg og hvilken hensikt denne form for dekorasjon hadde er vanskelig å si.
Masteroppgavens illustrasjoner har falt ut i PDF-utgaven, dessverre, men i tillegg til bildet fra Riksantikvaren og de fra Kunsthalloslo.no, ligger det også noen på Gravgaver.no. Så får vi håpe at det på sikt kommer en høyoppløslig annotert versjon av veggen på nett en gang i fremtiden.
Oppdatert (18.7.21): Det viser seg at en konservator lurte oss alle – disse demonene er bare ca. 80 år gamle. NRK melder:
Konservator Gerhard Gotaas avdekket demonmaleriene og restaurerte veggen i 1940. For arbeidet høstet han ros og heder fra Riksantikvaren.
Forskere har stusset over den gåtefulle historien. Noe stemte ikke overens med at maleriene ble laget for over 400 år siden.
Nå har de avslørt at det var konservatoren selv som malte dem for 80 år siden.
Les mer hos NIKU, NRK eller på Forskning.no. Da er opphavet er mer tydelig, men man kan jo fremdeles lure på: Hvorfor?
Astrid Lindgren vinner dansk sitat-konkurranse med «Nogle gange må man gøre ting, også selv om det er farligt. Ellers er man ikke et menneske, men bare en lille lort!» (via Bruk Skandinavisk!)
Bjørnson om Ibsen: «Den Dag Ibsen erkjender, han er liden, er han med det Samme en ganske elskelig Digter … Nu kommer hertil, at han er af Figur en gankse liden tusset Fyr, uden rumpe og uden Bryst; derfor føler han, at han, som heller ingen Talegaver har, maa tage saa forfærdelig i, naar han skriver. Og saa skriver han ikke, hvad han egentlig vilde d.v.s. kunde.» (i brev til Clemens Petersen i mars 1859)
Ibsen om Bjørnson: «Hva De fortæller mig om Bjørnson har ikke overrasket mig; for ham eksisterer der to slags Mennesker: de, som han kan drage Nytte af, og de, som kan være generende for ham.» (i brev til Georg Brandes juli 1869)
Brandes om Bjørnson: «et stort hærdebredt, meget forkjælet Barn.»
Brandes om Ibsen «Saa hjertelig Ibsen end var og altid er imod mig, er jeg ham i Danmark dog altfor overlegen til at jeg har nogen Nytte af lange Samtaler med ham.» (i brev til mora si juni 1874)
Vinje om Bjørnson: «…Bjørnson, som leser so litit, skriver so laakt. / Med pennen han ikring seg slær, / men reint for litit leser han; / og derfor rosen sin han fær / af folk, som likso litit kan.» (i brev til Botten-Hansen 1861)
Et utvalg sitat samla av Einar Landmark i Vendepunktet, Henrik Ibsen på Sunnmøre 1862 (2012)
Konseptet til nettsida FiveBooks er like enkelt som det er genialt: De ber en person om å anbefale fem bøker innenfor et tema/felt. Anbefalingen blir så presentert sammen med et intervju om temaet, hvor bokvalget kan forsvares og forklares. Selv om jeg aldri har besøkt sida for å få boktips, er det interessant å lese om de ulike utvalgene. Nordiske tema (og personer) har flere ganger vært involvert, se f.eks.:
Jeg komer til å tenke på nettsida nylig på grunn av et intervju med Sophie Elise i Framtida.no hvor hun blir bedt om å ramse opp noen favorittbøker. Jeg tror det hadde vært plass til en side som FiveBooks i Norge, hvor ulike (norske) personligheter anbefaler bøker. (Men det spørs om man i Norge kan få særlig inntekt av å videreformidle kjøpslenker?)
Redigert (30. september 2024): En ny nordmann har anbefalt bøker: Jarle Breiveik (UiO) anbefaler bøker om kreft.
Norrøn mytologi er i vinden – og har vel strengt tatt vært det en stund – men bare de siste ukene har flere nye prosjekt og utgivelser dukka opp i (mitt) nyhetsbilde:
Det svenskproduserte skrekkspillet Apsulov: End of Gods ble lansert nå i august.
Netflix annonserte nylig at Zack Snyder (300, Batman v Superman, Watchmen) skal lage en anime for dem satt til norrøn mytologi.
En dansk storfilm basert på Valhalla-tegneserien er rett rundt hjørnet (se bildet øverst).
Apropos Valhalla-tegneserien: Outland forlag ga akkurat ut en nyoversatt praktugave av serien.
Den svenske tegneserien Vei kom på norsk i år. Fra serienett sin anmeldelse: «Vei er ein tobinds teikneserieroman som vi skal vere stolte over å ha fått på norsk, ei blanding av norrøn mytologi, kosmisk amerikansk superheltestetikk og meir sensuell europeisk fantasy, med ei underliggande kjensle av at her kunne det passa med litt progressiv synthmetal i bakgrunnen. Eit formfullenda verk i sin sjanger. «
12. februar 1994 går startskuddet for OL i Lillehammer ved en storslått åpningsseremoni som fremdeles huskes og prates om 25 år senere. Men nettopp denne datoen skjer det også noe annet, mer ondsinna. En rekke datamaskiner i Norge har blitt infisert av et datavirus innstilt på å slå ut dagen OL starter. De infiserte maskinene har en 10% sjanse på å bli satt ut av spill. Viruset blir oppdaga i god tid før VM, men kanskje er det allerede for sent til å stoppe det? Media kaster seg over saken, og i tysk presse spekulerer de om det kan føre til en «total data meltdown» ved å ødelegge maskinene som regner på resultatene i konkurransen. Lar OL seg redde (svar: ja)? Og hvem står bak angrepet?
Dagen viruset blir utløst, blir de uheldige ofra møtt med en uhyggelig melding (se bilde). Til tross for hva viruset selv hevder, er det ikke OL-maskottene Håkon og Kristin som har koda angrepet. Måneden etter peker sikkerhetsekspertene i VirusBulletin på den svenske virusgruppa Immortal Riot som bakmenna:
Swedish soil seems to provide particularly fertile ground for raising virus groups: clans like Beta Boys, Demoralized Youth, and the Funky Pack of Cyber Punks have been active in Sweden in the past. The latest group of virus writers, Immortal Riot, seems to consist of four members, known only by their aliases, or ‘handles’. So far, the group has published and distributed about thirty viruses, most of which are new variants of existing strains. The viruses thus far seen are not examples of technical brilliance; quite the opposite. Most simply crash the computer, or manifest their presence in some other obvious way.
Det var heldigvis ikke noen grunn til panikk. Datamaskinene i OL-byen ble aldri ramma, og det hele gikk raskt over. Men var det virkelig Sverige som stod bak? Immortal Riot ga ut sitt eget digitale tidsskrift, Insane Reality, hvor de i ettertid legger ut kildekoden og kommenterer det hele:
This is the virus, WE got accused for writing, how silly! Anyhow I picked this one up from a dude in Norway, and he told me that I could include it in our magazine, or whatever.
Så hvem var «a dude in Norway»? I den publiserte kildekoden kommer det frem både hvem som er bakmannen, motivasjonen hans og en indikasjon på engelskkunnskapene hans:
Hopefully the Olympics at Lillehammer is over when you read this shit.This virus was made only for creating fear, and some publicity.
Anyway this is a new selfencrypting non-overwriting *.COM infector… And YES, it may (and WILL) harm you. It’s a 10% chanse for a Major ScrewUp (NO ScrewUps before February the 12th. Just to give it some time to spread)
And I have to send some fuckings to Norman Data Defence Systems in Drammen, Norway. They is fucking up the BBS scene here in Norway right now! // The Penetrator/NORWAY
Les mer om viruset hos VirusBulletin og i kildekoden som ble publisert av Immortal Riot. Jeg fant i tillegg litt informasjon om viruset i boka The Virus Creation Labs: A Journey into the Underground (1994), arkivert på nettet her.
I innledningen til den norske utgaven av Lawino syng, skriver Olav Bakken Jensen om hvordan forfatteren Okot p’Bitek oversatte sitt eget verk fra luo til engelsk, men følte at det gikk ut over selve verket:
I eit noko nedslåande føreord seier Okot p’Bitek her at han ved omsetjinga «har skjemt krigarens sverd, klipt ein bit av ørnevengen og drepe rim og rytme». Det kan tykkjast ein heller høg pris for å kjøpe seg inn på verdsmarknaden, og viser nokre av problema ved omsetjing frå ein kulturkrins til ein annan.
Dette fikk meg til å tenke på Georg Johannesen sine kommentarer til sin oversettelse av kinesiske Tu Fu. I den forsvarer han at det kommer nok en oversettelse av Tu Fu (en annen kom året i forveien), og at den kommer fra en som neppe er kvalifisert:
En nordmann som ikke kan et ord kinesisk bør kanskje også la være å oversette Tu Fu til sitt eget norsk. […] Men på den annen side: NATOs norske aviser kommer ut hver dag. «Aftenposten» trykkes til og med både morgen og kveld. I en fornuftig verden ville det vel være omvendt: Tu Fu ble trykt hver dag mens «Verdens Gang» bare fikk komme ut med 1200 års mellomrom.
Men hvordan går man frem for å oversette en tekst fra et
språk man ikke kjenner? Johannesen fortsetter:
Oversettelsen er gjort uten filologisk innsikt ved hjelp av norske, svenske, danske, engelske og tyske antologier. Jeg har ikke gjort noe forsøk på å gjengi Tu Fus versemål. Jeg har forkortet Tu Fu eller forlenget ham med strofer fra andre dikt. Dette har skjedd ut fra følgende prinsipielle synspunkt: Med en dikter som levde for 1200 år siden kan man gjøre hva man vil så sant man respekterer ham.
Og jeg synes det er noe fint med denne tanken om at en kan oversette eller bearbeide en fremmed tekst, så lenge en viser respekt for originalen og forfattren. Det er et slags kompromiss, hvor man vet at mye går tapt i oversettelsen, men håper at det er nok igjen til at det likevel er en berikelse.
Den norske oversetteren av Lawino syng har den utakknemlige oppgaven å oversette en oversettelse som alt skal ha mangler. Men han gjør det med en viss optimisme:
Men eg vil tru at sjølv eit stuttsverd kan bite, og eg vonar ørna enno har vengefang til å vere flygedyktig.
Apropos Donald: «Har akkurat lært at Trygve Slagsvold Vedum pleide dele Donald-abonnementet sitt med Sindre Finnes (Erna Solbergs ektemann) da han var ny på Stortinget. Vet ikke helt hva jeg skal bruke opplysningen til. » (via @nrkesp1)
#knausgårdminions: «Har fått ein ny hobby. Kombinerar dei overeksponerte memetiske genistrekane Minions med sjølvhøgtidelege utleverande sitat frå Karl Ove Knausgård, og legger det på Facebook.» (via tanketom på instagram)
