Puha – Side 16 – [ˈpuːˈha]

Å ta med ei vise til Mjøsa

Norsk Oversetterleksikon jobber aktivt med å få på plass artikler om ulike norske oversettere, med både oversetterbibliografi , biografisk informasjon og det man vet om de ulikes holdning til oversettelsearbeidet. I artikkelen om Alf Prøysen kommer det frem litt om hvordan Prøysen og svenske Ulf Peder Olrog sitt samarbeid fungerte:

På slutten av 1940-tallet møtte Prøysen den svenske visedikteren og visesamleren Ulf Peder Olrog, som fra tidlig på 1950-tallet ble sjef for det nyopprettede Svenskt visarkiv. Om Olrog skriver Elin Prøysen: «Han så den vitenskapelige verdien i dette arbeidet, og pappa lærte mye om gamle viser av ham.» Olrog og Prøysen ble snart nære venner og samarbeidspartnere, og de begynte å gjendikte hverandres viser. De levde begge etter mottoet: «Gjør hva du vil med mine viser!»

En av de mange visene som kom ut av dette samarbeidet er Prøysens kjente vise «Så seiler vi på Mjøsa«:

I forordet til visesamlinga av samme navn fra 1969 skriver Prøysen: «Til og med visa som boka har fått navn etter, er en vise som Ulf Peder Olrog skrev for mange år siden og kalte ‘Resan til Chyteræ’ etter et fransk maleri fra 1700-tallet. Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den ‘Så seile vi på Mjøsa’.»

Maleriet kan du se over, og du kan høre Olrogs vise i denne Youtube-videoen.

En siste godbit om dette samarbeidet er Astrid Lindgren sin kommentar til det:

Da den svenske barnebokforfatteren Astrid Lindgren, som på 1950-tallet arbeidet som forlagsredaktør på det svenske forlaget Rabén & Sjögren, ble klar over Prøysens oversettelser, kom hun i et brev til Prøysens venn og kompanjong Ulf Peder Olrog med følgende bemerkning: «Den mannen skall inte översetta. Han skall skriva!» Dette var ikke ment som en nedvurdering av Prøysens oversettergjerning, men som en honnør til hans diktertalent.

Det å lese om våre kjente forfattere som oversettere gir et litt annet perspektiv på dem. På Norsk oversetterleksikon kan du leser mer om Alf Prøysen og andre forfattere/oversettere.

Se også Oversettelse som kompromiss.

Ymse 4: Gollum i Norge, dødehus og Onan

Billedsamlingene ved UiB mener de har funnet et fotografi av Gollum fra 1920.
Thomas Wegner Larsen Haaland var stortingsrepresentant for venstre i 1913-1915. Og en twitter-bot har nå funnet funnet ut at man kan synge navnet hans til Teenage Mutant Ninja Turtles-melodien. (via @sigvei)
Nrk skriver om at arkeologer har funnet rester av «dødehus» fra vikingstiden. Jeg liker visualiseringene brukt i artikkelen. Firmaet bak, Arkikon, har tidligere laga en del stoff om bl.a. historiske Bergen.
Twitterbruker @gurovall har fått en e-post fra nelly.com som virker nynorsk.
Klisjeer.no har i sitt seneste innlegg sett på stakkars Onan sitt ettermæle.

Ei dame i bunad på Ellis Island

Augustus Sherman jobba på Ellis Island fra 1892 til 1925, men det er som amatørfotograf han blir husket. Bildene han tok av innvandrere som ville inn til USA har blitt publisert i National Geographic, og i dag kan man se dem i høyoppløslig format på The New York Public Library sine nettsider.

I samlinga er det bilde av en danske og flere bilder av samer (1, 2, 3), men det er også et bilde av det som trolig er ei norsk dame, kledd i bunad. Såvidt jeg kan søke meg frem til, vet man ikke noe om hvem hun er. Men i mine søk fant jeg flere (gode) forsøk på å fargelegge henne:

Augustus Sherman jobba på Ellis Island i 33 år, men han hadde bare jobba 15 år da en del av bildene ble publisert i National Geographic. Om man ser på kvinner fra Norge som kom i løpet av den femtenårsperioden, og kanskje kan snevre inn område i Norge ved hjelp av påkledningen hennes (eller?), da er det kanskje en viss sjanse på å finne identiteten hennes. Noen som tar utfordringa?

Oppdatert (20.04.22): Har ikke sett noen som har prøvd å spore henne opp, men jeg snubla over en kommentar på Flickr som kanskje kan være til hjelp om noen gjør det: «This is a Bunad from the Hardanger region of Norway. Probably near Ullensvang.»

Via kottke.org og Public Domain Review

Kort tegnefilm om Sampo (fra Kalevala)

TedEd har laga en kort, men fin tegnefilm basert på fortellingen om Sampo fra det finske nasjonaleposet Kalevala:

(I sommer las jeg Mikael Holmberg sin norske gjendiktning av Kalevala, og den kan varmt anbefales.)

Neil Gaiman om Kittelsen og norske folkeeventyr

Neil Gaiman ga for et par år siden ut en gjendikta versjon av norrøn mytologi, og han er ellers kjent for sin entusiasme for mytologi og folketro. Det er trolig derfor han ble bedt om å skrive forord til en ny engelsk oversettelse av Asbjørnsen og Moe sine folkeeventyr. I innledninga bruker han en del tid på lovord om både Norge og den nye oversettelsen, og han forklarer hva det er med disse eventyra som tiltrekker ham:

There are a great many sensible people in these stories. Quests are undertaken, disguises adopted, treasures returned with, royalty wed, yes. But there’s an ease and a community I love, as well as a way with stories. People seem—many of them—to want to help, and experiencing how information is doled out is a pleasure.

Ikke overraskende har han også noen tanker om Kittelsen:

Kittelsen was more than an illustrator or a folk artist, but he was not as well known as Arthur Rackham or John Bauer. His trolls made sense: they were as much a part of the world as the trees and the hills. His drawings and paintings felt as though they had paused in their travels for Kittelsen to create their portraits.

Les hele Neil Gaiman on the good kind of trolls på LitHub

Demonveggen i Sauherad

Under restaurasjonen av Sauherad kirke på 1940-tallet ble det avdekka et mytisk motiv på korbuveggen: et mylder av figurer, demoner, dyr og masker. Kirkekunst ulikt noe annet man kjenner til noe sted, og trolig fra midten av 1600-tallet. (Oppdatert: Det viser seg å ha vært en bløff! Se oppdatering nederst.)

Den beste informasjonskilden jeg kunne finne om veggen er masteroppgaven Apokalypse i Sauherad kirke av Torbjørg Holtestaul (2011). I følge henne er figurene på korbueveggen de eneste av sitt slag som man vet om, og nettopp hva de skal bety er vanskelig å si:

Ingen av figurene på veggenforteller en historie. De eksisterer på en måte enkeltvis i sitt univers. Samlet danner de et kaos av figurer. Noen figurer uttrykker ondskap, andre synes å være det onde personifisert. Det er mange djevler. Noen av figurene er mennesker. Den unge mannen har et troskyldig uttrykk, og den gamle mannen lider. Det er flere dyr, fabeldyr og masker, en verden på godt og vondt. Det er mulig at det er helvete som er malt på høyre side av korbueveggen. Men om det er et helvete som er fremstilt er det i en form som er svært forskjellig fra tidligere fremstillinger av helvete i kirkekunsten.

Foto: Mounir Hammoumi / Kunsthalloslo.no

Tilsvarende mystisk er bakgrunnen for dem. Man vet ikke hvem som har laget dem eller hvilken funksjon de var tiltenkt, men Holtestaul har noen tanker om dette også:

I motsetning til altertavlen som kunne ses av alle fra det øyeblikk de kom inn i kirken, var figurene på korbueveggen ikke synlige for menigheten. Verken når menigheten så mot koret fra skipet, eller da de reiste seg fra alterringen for å gå ned i kirken etter nattverden kunne de se figurene på korbueveggen. Lyssettingen på 1660-tallet var neppe sterk nok til at figurene ble sett. Det var presten og hans eventuelle medhjelpere som så figurene. De kan derfor ha blitt malt for prestens egen del, kanskje som en påminnelse om djevler og demoner i en kaotisk verden eller som en besvergelse for å binde dem til veggen. Sogneprest Paulus Olai må enten ha laget, bestilt eller godtatt disse figurene. Hvilke refleksjoner han gjorde seg og hvilken hensikt denne form for dekorasjon hadde er vanskelig å si.

Masteroppgavens illustrasjoner har falt ut i PDF-utgaven, dessverre, men i tillegg til bildet fra Riksantikvaren og de fra Kunsthalloslo.no, ligger det også noen på Gravgaver.no. Så får vi håpe at det på sikt kommer en høyoppløslig annotert versjon av veggen på nett en gang i fremtiden.

Oppdatert (18.7.21): Det viser seg at en konservator lurte oss alle – disse demonene er bare ca. 80 år gamle. NRK melder:

Konservator Gerhard Gotaas avdekket demonmaleriene og restaurerte veggen i 1940. For arbeidet høstet han ros og heder fra Riksantikvaren.

Forskere har stusset over den gåtefulle historien. Noe stemte ikke overens med at maleriene ble laget for over 400 år siden.

Nå har de avslørt at det var konservatoren selv som malte dem for 80 år siden.

Les mer hos NIKU, NRK eller på Forskning.no. Da er opphavet er mer tydelig, men man kan jo fremdeles lure på: Hvorfor?

Oppdatert (23.5.23): NRK-programmet «Mysterier fra Norge» har en episode om demonveggen.

Ymse 3: Bilder fra Armenia, skillingsviser og Skolmen som haugianer

Forskningsprosjektet Skillingsviser.no ser på hvordan «Trymmen sin skål«-memen kan knyttes til nidviser fra 1800-tallet.
Jon Skolmen gjenskaper Haugianerne-maleriet til Adolph Tidemand.
Astrid Lindgren vinner dansk sitat-konkurranse med «Nogle gange må man gøre ting, også selv om det er farligt. Ellers er man ikke et menneske, men bare en lille lort!» (via Bruk Skandinavisk!)
Wikimedia og Arkivverket har gått sammen om å digitalisere bildearkivet til den norske misjonæren Bodil Katharine Biørn: «She witnessed the horror and carnage of the Armenian Genocide, carried out by the Ottoman Empire during the First World War, and captured photographs to document Armenia and Armenian history.»
Den engelske ordboka Merriam Webster har oppdatert ordlista si, bl.a. med dad joke og bechdel test. De har også lagt inn en ny definisjon av they.

Baksnakk

Utsnitt fra illustrasjon av Andreas Ollestad (Nasjonalbiblioteket på Flickr)

Bjørnson om Ibsen: «Den Dag Ibsen erkjender, han er liden, er han med det Samme en ganske elskelig Digter … Nu kommer hertil, at han er af Figur en gankse liden tusset Fyr, uden rumpe og uden Bryst; derfor føler han, at han, som heller ingen Talegaver har, maa tage saa forfærdelig i, naar han skriver. Og saa skriver han ikke, hvad han egentlig vilde d.v.s. kunde.» (i brev til Clemens Petersen i mars 1859)
Ibsen om Bjørnson: «Hva De fortæller mig om Bjørnson har ikke overrasket mig; for ham eksisterer der to slags Mennesker: de, som han kan drage Nytte af, og de, som kan være generende for ham.» (i brev til Georg Brandes juli 1869)
Brandes om Bjørnson: «et stort hærdebredt, meget forkjælet Barn.»
Brandes om Ibsen «Saa hjertelig Ibsen end var og altid er imod mig, er jeg ham i Danmark dog altfor overlegen til at jeg har nogen Nytte af lange Samtaler med ham.» (i brev til mora si juni 1874)
Vinje om Bjørnson: «…Bjørnson, som leser so litit, skriver so laakt. / Med pennen han ikring seg slær, / men reint for litit leser han; / og derfor rosen sin han fær / af folk, som likso litit kan.» (i brev til Botten-Hansen 1861)

Et utvalg sitat samla av Einar Landmark i Vendepunktet, Henrik Ibsen på Sunnmøre 1862 (2012)

Lær norsk ved Sigrid

Fraseordboka som amerikansk ungdom har fra Skam kan nå suppleres med en rekke nye uttrykk fra Sigrid:

Via 730.no

Se også Dansk slang forklart av Nikolaj Coster-Waldau

Fem bøker

Konseptet til nettsida FiveBooks er like enkelt som det er genialt: De ber en person om å anbefale fem bøker innenfor et tema/felt. Anbefalingen blir så presentert sammen med et intervju om temaet, hvor bokvalget kan forsvares og forklares. Selv om jeg aldri har besøkt sida for å få boktips, er det interessant å lese om de ulike utvalgene. Nordiske tema (og personer) har flere ganger vært involvert, se f.eks.:

Dorthe Nors anbefaler noe nyere skandinavisk litteratur.
Roy Jacobsen anbefaler norsk litteratur.
Rory McTurk anbefaler bøker om islandsk kultur.
Eleanor Rosamund Barraclough anbefaler noen bøker om vikinger.
Jo Nesbø anbefaler norsk krim.
Anders Roslund og Börge Hellström anbefaler svensk krim.
Ann Cleeves anbefaler nyere nordisk krim.
Roland Huntford anbefaler polfarerbøker.

Jeg komer til å tenke på nettsida nylig på grunn av et intervju med Sophie Elise i Framtida.no hvor hun blir bedt om å ramse opp noen favorittbøker. Jeg tror det hadde vært plass til en side som FiveBooks i Norge, hvor ulike (norske) personligheter anbefaler bøker. (Men det spørs om man i Norge kan få særlig inntekt av å videreformidle kjøpslenker?)

Redigert (30. september 2024): En ny nordmann har anbefalt bøker: Jarle Breiveik (UiO) anbefaler bøker om kreft.