Angrepet som lå og venta på OL i Lillehammer

12. februar 1994 går startskuddet for OL i Lillehammer ved en storslått åpningsseremoni som fremdeles huskes og prates om 25 år senere. Men nettopp denne datoen skjer det også noe annet, mer ondsinna. En rekke datamaskiner i Norge har blitt infisert av et datavirus innstilt på å slå ut dagen OL starter. De infiserte maskinene har en 10% sjanse på å bli satt ut av spill. Viruset blir oppdaga i god tid før VM, men kanskje er det allerede for sent til å stoppe det? Media kaster seg over saken, og i tysk presse spekulerer de om det kan føre til en «total data meltdown» ved å ødelegge maskinene som regner på resultatene i konkurransen. Lar OL seg redde (svar: ja)? Og hvem står bak angrepet?

Skjermskudd henta fra VirusBulletin.

Dagen viruset blir utløst, blir de uheldige ofra møtt med en uhyggelig melding (se bilde). Til tross for hva viruset selv hevder, er det ikke OL-maskottene Håkon og Kristin som har koda angrepet. Måneden etter peker sikkerhetsekspertene i VirusBulletin på den svenske virusgruppa Immortal Riot som bakmenna:

Swedish soil seems to provide particularly fertile ground for raising virus groups: clans like Beta Boys, Demoralized Youth, and the Funky Pack of Cyber Punks have been active in Sweden in the past. The latest group of virus writers, Immortal Riot, seems to consist of four members, known only by their aliases, or ‘handles’. So far, the group has published and distributed about thirty viruses, most of which are new variants of existing strains. The viruses thus far seen are not examples of technical brilliance; quite the opposite. Most simply crash the computer, or manifest their presence in some other obvious way.

Det var heldigvis ikke noen grunn til panikk. Datamaskinene i OL-byen ble aldri ramma, og det hele gikk raskt over. Men var det virkelig Sverige som stod bak? Immortal Riot ga ut sitt eget digitale tidsskrift, Insane Reality, hvor de i ettertid legger ut kildekoden og kommenterer det hele:

This is the virus, WE got accused for writing, how silly! Anyhow I picked this one up from a dude in Norway, and he told me that I could include it in our magazine, or whatever.

Så hvem var «a dude in Norway»? I den publiserte kildekoden kommer det frem både hvem som er bakmannen, motivasjonen hans og en indikasjon på engelskkunnskapene hans:

Hopefully the Olympics at Lillehammer is over when you read this shit.This virus was made only for creating fear, and some publicity.

Anyway this is a new selfencrypting non-overwriting *.COM infector… And YES, it may (and WILL) harm you. It’s a 10% chanse for a Major ScrewUp (NO ScrewUps before February the 12th. Just to give it some time to spread)

And I have to send some fuckings to Norman Data Defence Systems in Drammen, Norway. They is fucking up the BBS scene here in Norway right now!
// The Penetrator/NORWAY

Les mer om viruset hos VirusBulletin og i kildekoden som ble publisert av Immortal Riot. Jeg fant i tillegg litt informasjon om viruset i boka The Virus Creation Labs: A Journey into the Underground (1994), arkivert på nettet her.

Oversettelse som kompromiss

I innledningen til den norske utgaven av Lawino syng, skriver Olav Bakken Jensen om hvordan forfatteren Okot p’Bitek oversatte sitt eget verk fra luo til engelsk, men følte at det gikk ut over selve verket:

I eit noko nedslåande føreord seier Okot p’Bitek her at han ved omsetjinga «har skjemt krigarens sverd, klipt ein bit av ørnevengen og drepe rim og rytme». Det kan tykkjast ein heller høg pris for å kjøpe seg inn på verdsmarknaden, og viser nokre av problema ved omsetjing frå ein kulturkrins til ein annan.

Dette fikk meg til å tenke på Georg Johannesen sine kommentarer til sin oversettelse av kinesiske Tu Fu. I den forsvarer han at det kommer nok en oversettelse av Tu Fu (en annen kom året i forveien), og at den kommer fra en som neppe er kvalifisert:

En nordmann som ikke kan et ord kinesisk bør kanskje også la være å oversette Tu Fu til sitt eget norsk. […] Men på den annen side: NATOs norske aviser kommer ut hver dag. «Aftenposten» trykkes til og med både morgen og kveld. I en fornuftig verden ville det vel være omvendt: Tu Fu ble trykt hver dag mens «Verdens Gang» bare fikk komme ut med 1200 års mellomrom.

Men hvordan går man frem for å oversette en tekst fra et språk man ikke kjenner? Johannesen fortsetter:

Oversettelsen er gjort uten filologisk innsikt ved hjelp av norske, svenske, danske, engelske og tyske antologier. Jeg har ikke gjort noe forsøk på å gjengi Tu Fus versemål. Jeg har forkortet Tu Fu eller forlenget ham med strofer fra andre dikt. Dette har skjedd ut fra følgende prinsipielle synspunkt: Med en dikter som levde for 1200 år siden kan man gjøre hva man vil så sant man respekterer ham.

Og jeg synes det er noe fint med denne tanken om at en kan oversette eller bearbeide en fremmed tekst, så lenge en viser respekt for originalen og forfattren. Det er et slags kompromiss, hvor man vet at mye går tapt i oversettelsen, men håper at det er nok igjen til at det likevel er en berikelse.

Den norske oversetteren av Lawino syng har den utakknemlige oppgaven å oversette en oversettelse som alt skal ha mangler. Men han gjør det med en viss optimisme:

Men eg vil tru at sjølv eit stuttsverd kan bite, og eg vonar ørna enno har vengefang til å vere flygedyktig.

Ymse 2: Donald, Knausgård og teater

Småting:

  • Diskusjon på Twitter om hvilke parti innbyggerne i Andeby ville stemt på.
  • Apropos Donald: «Har akkurat lært at Trygve Slagsvold Vedum pleide dele Donald-abonnementet sitt med Sindre Finnes (Erna Solbergs ektemann) da han var ny på Stortinget. Vet ikke helt hva jeg skal bruke opplysningen til. » (via @nrkesp1)
  • #knausgårdminions: «Har fått ein ny hobby. Kombinerar dei overeksponerte memetiske genistrekane Minions med sjølvhøgtidelege utleverande sitat frå Karl Ove Knausgård, og legger det på Facebook.» (via tanketom på instagram)
  • Snubla over ei liste over norske skuespill utgitt i perioden 1840-1850. Totalt 24 stk, hvor 7 er av Wergeland. Leseprosjekt?

Kart over vikingenes utbredelse

Redditbruker PisseGuri82 var misfornyød over kartene som finnes over vikingenes utbredelse og valgte derfor å lage sitt eget kart.

Trykk for opprinnelig størrelse. Laga av /u/PisseGuri82.

PisseGuri82 (egentlig Anders Kvernberg) jobber for nasjonalbiblioteket, og i 2016 fikk han en del oppmerksomhet for å ha brukt reddit for å finne opphavet til et uvanlig kart i bibliotekets arkiver. På fritiden lager han kart slik som dette over, og du finner en oversikt over en del av dem her.

Star Wars som islendingesaga

Bilde: Tattúínárdǿla saga av Dr. Jackson Crawford.

Hva om Star Wars hadde norrønt opphav, og handlingen egentlig var satt til Norge? Tattúínárdǿla saga av Dr. Jackson Crawford svarer på det spørsmålet. Han begynner med en diskuskon rundt kildematerialet:

Earlier this week I was drawn into an enlightening discussion with my colleague Ben Frey about the complicated textual tradition that lies behind George Lucas’s “Star Wars,” which few outside the scholarly community realize is a modern rendition of an old Germanic legend of a fatal conflict between a father and his treacherous son. Below I present some remarks on the Old Icelandic version of the legend, with some spare comparative notes on the cognate traditions in other old Germanic languages.

For å få det til å virke troverdig, har han som nevnt flytta historien fra verdensrommet til mer hjemlige trakter. Han har også gjort om navnene for å fremstå som mer sannsynlige i en middelaldertekst. Det er likevel ikke alle navn som like lett lar seg forklare:

The etymology of “xwingi” (nom. *xwingr?) is unknown; numerous editors have proposed emendations, but none is considered particularly plausible. It is likely to be another humorous Irish mispronunciation of a Norse word.

I utgangspunktet skrev Crawford kun sammendrag av hvert kapittel, men han ble etterhvert såpass gira at han skrev hele «sagaen» på norrønt, samt en engelsk oversettelse som med vilje er skrevet som en «deliberate pastiche on the old-fashioned English of so many translators «.

Denne teksten dekker de første seks filmene, så altså ikke den nye Star Wars-trilogien. Om dem skriver han i en kommentar » I don’t have any plans to add to the saga at this time. It’s been a long time since I wrote it, and I think the moment has passed. «

(Rask tilleggsnote: Dette er ikke første gang noen har prøvd å gjøre dette. I 2008 kom Loga Saga Loptgengils på nett. Det er fjerna nå, men du kan fremdeles finne en arkivert versjon.)

Kommunevåpen som aldri ble

I forbindelse med diskusjonene rundt nytt kommunevåpen i Sandnes har Interkommunalt arkiv i Rogaland lagt ut noen forkasta forslag fra arkivene sine.

Uten at jeg har noe særlig forhold til Sandnes sitt kommunevåpen, er det likevel fremdeles som å se inn i alternative virkeligheter. Noen burde lage ei bok med forkasta forslag til kommune-, by- og fylkesvåpen.

Se flere på facebooksidene til Interkommunalt arkiv i Rogaland.

Faglige vurderinger bak Beforeigners

HBO sin serie Beforeigners tar for seg et moderne Oslo som plutselig får tilflyttere fra steinalderen, norrøn tid og 1800-tallet. For å gjøre det på en overbevisende måte, har de fått hjelp av lingvistene André Dannevig, Alexander Lykke og Julian Lysvik, som skriver om dette på bloggen Språkene i Beforeigners.

De skriver blant annet at de måtte konstruere et eget språk for steinalderkarakterene:

Men språket i serien, som vi har valgt å kalle mesolittisk, ble snakket 6000 år før [urindoeuropeisk]. Dermed vet vi ingenting om mesolittisk fra et vitenskapelig perspektiv.

I serien har vi derfor laget et språk fra grunnen av, med Julian Lysvik i spissen. De første replikkene på dette språket får vi høre av Nabo (Mikkel Bratt Silset) og hans sønn, Pjokk. Språket ble laget med disse målene: 1) det skal være mulig for skuespillerne å uttale, 2) det skal ikke ligne nevneverdig på språk folk kjenner, 3) steinaldermenneskene skal ha en aksent når de snakker norsk som kommer fra språket.

Om Episode 1

Det er interessant å lese om tankene bak arbeidet, og de har måttet ta både faglige og praktiske hensyn for å komme frem til det som er i serien. Kanskje slår de seg litt vel hardt på brystet ved å erklære «det er også første gang man kan høre ekte gammelsamisk talt på kanskje 1000 år», men det er unektelig spennende!

Se også intervju med noen av skuespillerne i serien på Lindmo.

Oppdatert 8.9.19: Framtida.no har et intervju med lingvistene.

Språksamlinger

Spesialsamlingene i Bergen la akkurat ut video hvor man får se de fire ulike delene av samlingen deres, inkludert manuskriptsamlingen og språksamlingen:

Dette minna meg om videoserien Språksamlingane i masteroppgåver. I den får du korte introduksjonsvideoer til f.eks. de sjarmerende skulebarnoppskriftene og et eksempel på bruken av menota.

Oppdatert 18. mars 2020: Kristin Synnøve Kjos (UiB) presenterer status for språksamlingene på konferanse i Bergen.

Sagaene var først

Sagaene var novellene, kortromaner, romaner, krim, rettsdrama og Forsøk på å definere det uoppløselige episke element i Telemark lenge før resten av Norden var det. I alle fall i følge Roy Jacobsen i Literary Hub. Men det er ikke bare påstander, Jacobsen har rikelig med eksempler:

There is, or at least there was, a widespread orthodoxy that Boccaccio invented the short story, as it appears in his masterpiece The Decameron, written in the middle of the 14th century. But Boccaccio was not just a latecomer; he didn’t have an epiphany either, as we find it in Audun’s tale, and in so many of the other short Norse tales (þættir).

The novel—can we slip the saga into modern novel theory?
Definitively. You need only compare Njáls saga and Gabriel Garcia Marquez’s One Hundred Years of Solitude, the family chronicle as intricate historical drama.

If you need a crime novel, you can read Gisli Surson’s saga, which is even a crime novel with an unknown perpetrator, and with a refreshing absence of didactic clarification at the end.

Og så videre. Les hele artikkelen på Literary Hub.