Å ta med ei vise til Mjøsa

Reisen til Kythera (1717)

Norsk Oversetterleksikon jobber aktivt med å få på plass artikler om ulike norske oversettere, med både oversetterbibliografi , biografisk informasjon og det man vet om de ulikes holdning til oversettelsearbeidet. I artikkelen om Alf Prøysen kommer det frem litt om hvordan Prøysen og svenske Ulf Peder Olrog sitt samarbeid fungerte:

På slutten av 1940-tallet møtte Prøysen den svenske visedikteren og visesamleren Ulf Peder Olrog, som fra tidlig på 1950-tallet ble sjef for det nyopprettede Svenskt visarkiv. Om Olrog skriver Elin Prøysen: «Han så den vitenskapelige verdien i dette arbeidet, og pappa lærte mye om gamle viser av ham.» Olrog og Prøysen ble snart nære venner og samarbeidspartnere, og de begynte å gjendikte hverandres viser. De levde begge etter mottoet: «Gjør hva du vil med mine viser!»

En av de mange visene som kom ut av dette samarbeidet er Prøysens kjente vise «Så seiler vi på Mjøsa«:

I forordet til visesamlinga av samme navn fra 1969 skriver Prøysen: «Til og med visa som boka har fått navn etter, er en vise som Ulf Peder Olrog skrev for mange år siden og kalte ‘Resan til Chyteræ’ etter et fransk maleri fra 1700-tallet. Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den ‘Så seile vi på Mjøsa’.»

Maleriet kan du se over, og du kan høre Olrogs vise i denne Youtube-videoen.

En siste godbit om dette samarbeidet er Astrid Lindgren sin kommentar til det:

Da den svenske barnebokforfatteren Astrid Lindgren, som på 1950-tallet arbeidet som forlagsredaktør på det svenske forlaget Rabén & Sjögren, ble klar over Prøysens oversettelser, kom hun i et brev til Prøysens venn og kompanjong Ulf Peder Olrog med følgende bemerkning: «Den mannen skall inte översetta. Han skall skriva!» Dette var ikke ment som en nedvurdering av Prøysens oversettergjerning, men som en honnør til hans diktertalent.

Det å lese om våre kjente forfattere som oversettere gir et litt annet perspektiv på dem. På Norsk oversetterleksikon kan du leser mer om Alf Prøysen og andre forfattere/oversettere.

Se også Oversettelse som kompromiss.