Puha – Side 10 – [ˈpuːˈha]

Dama på mors flatbrød og Stiff-paret

Hvem er hun dama på «Mors hjemmebakte flatbrød»-kartongene? En blogger har gått i dybden på historien, og det viser seg å være litt av hvert å si om fotomodellen:

Min erfaring er nemlig at det som regel ligger en god historie der et sted. Og det gjør det også denne gang. Vi skal fra et lite enkeltmannsforetak på Jærkysten i de trange tidene etter krigen, til det glade liv på spillekasinoene i Las Vegas på åttitallet.

Les hele historien på bloggen Nypesuppe.

Men…hva med hun dama på «Stiff»-sprayboksene da?

Det hele begynte som en liten vennetjeneste. Det har endt med tretti år som fotomodell. Nå fyller «STIFF-dama» 60 år.

Tønsbergs Blad er på saken.

En fin kvalitet ved Internett er at du finner svar på spørsmål du ikke visste du hadde. Men som en en konsekvens av dette blir du også klar over hvilke ubesvarte spørsmål som er der ute. For hvem er mannen på Stiff-boksen?

Donaldismen lever

Jeg er villig til å påstå at det har blitt både vanligere og mer akseptert med akadamisk behandling/diskusjon av populærkulturelle emner. Alt fra «fan-teorier» til bøker som bruker populærkultur for å utforske filosofi. Et tidlig eksempel på dette i Norge er donaldisme. Wikipedia definerer det slik:

Donaldisme er både en seriøs og humoristisk forskning og en bevegelse med den hensikt å studere tegneseriebladet Donald Duck & Co og dens verden.

Et startskudd for dette var en artikkel av Jon Gisle, som ble utvida til boka Donaldismen – et muntert-vitenskapelig studie over Donald Duck og hans verden (1973). Jeg kan ikke anbefale denne boka varmt nok.

«Donald Duck & co» sin storhetstid er trolig over i den forstand at ikke «alle» leser det lenger, men det betyr ikke at donaldismen er død. Se for eksempel:

Norsk oversetterleksikon: «Fra Duckburg til Andeby: Donald på norsk» (2018) av Øystein Sørensen. Historien om oversettelsen av Donald Duck & co i Norge, blant annet om hvilke hensyn de måtte ta og hvorfor de ville at bladet skulle være godkjent av «lærerinner».
Flamman: «En ädel kapitalist?» (2018) av Erik Haking. Onkel Skrue er ikonet på kapitalisme, med i Don Rosas historier får hans kapitalisme en dybde som er noe ulik det han har i mange andre fortellinger.
NRK: «Dansk forsking: Slik har valden i Donald-blad utvikla seg» (2016). NRK oppsummerer en dansk artikkel om hvordan hodeskader har endra seg i Donald-blad fra 1959 til 2009

Det er lett å tenke på slike prosjekt om sløseri av tid, men jeg synes det er fint at metodene og kunnskapen en får fra høyere utdanning også kan brukes for moro skyld.

Erindringens kultus

I novella «Fru Fehr» i Alvilde Prydz» samling Undervejs, Noveller og Skidser (1889) møter vi Fru Fehr som ikke klarer å slippe sin barndom fra seg:

Hun havde saadan i Stilhed fundet paa at sammenligne sig selv med hine Oldtidens Folkeslag, der, naar de kom til et fremmed Land, opførte en Kultus af den ukjendte Guddom — og nu var Nøglen til hendes mest omtvistede Egenhed netop den, at hun i sin Ungdom havde været paa Strejftog i et saadant fremmed, straalende Land, — at Livets Lykke siden ikke havde slettet det af hendes Sind, men at der undertiden kom en Trang hos hende til en Erindringens Kultus.

Denne erindringenes kultus har vel alltids vært et fenomen, men etterhvert som hvert enkelt tiår er tydelig markert i stil, form og ikoner, er det lettere å se hvordan man søker tilbake til barn- og ungdomstid. Prydz sin novelle fikk meg til å tenke på begrepet «nostalgi» – hvor lenge har vi brukt det for å skildre denne følelsen? Det dukker opp i tidlige ordbøker under betydningen «hjemve» (hjemlengsel), men via Nasjonalbibliotekets ngram-verktøy kan man få en ide i hvordan ordet har fått sitt fotfeste i norsk (litteratur):

Det kan virke som om Alvilde Prydz likte sin formulering, for hun bruker den noen år senere i Arnak (1892): «[…] det er, fordi jeg elsker Skogen, det er en stille Erindringens Kultus af mit Liv der, min Lykkeligste Tid!»

I Mandal snakka de smoi

Hva mente man i Mandal når man forlot baren med kommentaren: «Nå råg gim mej te noka«? I Språknytt 1/2020 skriver Pål Eriksen om «språket» smoi:

Mandal har nemlig en hemmelighet: et helt eget språk. Dette språket var det vanlig å høre overalt i byen i første halvdel av forrige århundre. Det var et språk som lokale handelsfolk, fiskere og drosjesjåfører snakka seg imellom, men som folk utenbys fra ikke skjønte et kvidder av. Det vi snakker om, er språket smoi.

I artikkelen får du en rekke eksempel og noen refleksjoner om det i det hele kan regnes som et språk. Artikkelen bygger på boka Smoi: mandalittenes gamle «stammespråk» (1999), som sammenfatter mye av det man vet om språket. Se også Linda Eides språksjov sitt innslag om det (13. februar 2019).

Norsk tegneseriehistorie på nett

Onkel Brombas på fisketur. Fra Tidens tegn 4. august 1923 (NB)

Tegneserietidsskriftet Empirix har en serie artikler om tegneseriehistorikk, hvor Egon Låstad går gjennom gamle aviser og tidsskrifter «på jakt etter den ukjente norske tegneseriehistorien.» Siste artikkel i rekka er om den første norske avisserie, Onkel Brombas:

Serien var humoristisk anlagt og handlet om en velbemidlet, middelaldrende og noe hissige onkel, samt den rampete, foreldreløse gutten Petter som onkelen hadde ansvaret for. Tidens Tegn var den første norske avisen som publiserte tegneserier og Onkel Brombas var den første norske tegneserien som ble publisert i avisen.

Tegneserien var laga av Ivar Lauritz Lund Mauritz-Hansen, og artikkelen følger hans karriere videre, og en del to av artikkelen er på vei. Lese flere av hans artikler hos Empirix.

Det finnes flere gode ressurser om norsk tegneseriehistorie på nett. SNL og Wikipedia gir gode overblikk, og tegneserie.info skriver om «noen av de mer eller mindre viktige begivenhetene». I tillegg har Nasjonalbiblioteket en (delvis defekt) oversikt over noe av tegneseriestoffet som er tilgjengelig på nett.

Redigert (28.04.2020): YouTube-kanalen Jeg Synes har laga flere videoer (på engelsk) om norske superheltutgivelser: Batman-utgivelser, Spider Man-utgivelser, 50- og 60-talls superhelter og 70- og 80-talls superhelter.

Redigert (4. juni 2022): Mye godt, norsk stoff om tegneserier og tegneseriehistorie på tegneserieteori.no.

Redigert (30. oktober 2022): Oi, det er jo åpenbart seriefokus.no dette innlegget burde handle om, her er utkastet til det som skal bli et verk om norsk tegneseriehistorie.

Uttale av finlandssvenske etternavn

Av de mange spennende ressursene som finnes på Internett, har vi nå kommet til lista over hvordan å uttale finlandssvenske etternavn. Institutet för de inhemska språken i Finland har laga en oversikt basert på en artikkel fra 1998, hvor det står om en gruppe etternavn som kan være særlig vanskelige å gjette uttalen på:

Personnamn skiljer sig från vanliga ord i språket på det sättet att de inte nödvändigtvis följer normala uttalsregler. Det gäller inte minst främmande namn som har etablerat sig t.ex. i svenskan. I vissa fall uttalas de enligt reglerna i det språk som de ursprungligen kommer från, i andra fall har de anpassats till de allmänna uttalsprinciperna i svenskan.

Via Bruk skandinavisk! på facebook

Et fragment av en reise til Venus

I historiemagasinet Fortiden nr. 4 2013 skriver Nils Voje Johansen:

I 1761 skrev Gerhard Schøning om en jordboer som besøkte planeten Venus. Den lite kjente historien inneholder en beskrivelse av hvordan et romskip ble skutt opp fra et fjell i Norge i 1759 for så å lande på Venus og vende tilbake til Jorda to år senere. På Venus møtte romfareren menneskeliknende vesener som tok vel imot ham. Dessverre fullførte ikke Schøning fortel-lingen, så vi har kun et ufullført manuskript som slutter midt på en side.

Artikkelen heter «En Reise fra Planeten Venus til den Planete Jorden, giort udi Aaret 1759» (s. 61-65) og handler om science fiction-fragmentet med samme navn. Den går grundig inn på ulike sider ved det lille fragmentet, og gjengir omtrent halvparten av det.

Johansen har også gitt ut et eget lite hefte om fragmentet, En reise til Venus anno 1759. Gerhard Schøning som sciencefiction-forfatter (ikke tilgjengelig på nett). Her får du det gjengitt i sin originalform, på moderne norsk og på engelsk, i tillegg med en del mer utfyllende informasjon. I heftet er det også en spennende kommentar:

De sidene jeg har funnet av Schønings science fiction-manuskript, utgjør dessverre bare begynnelsen på en historie, men det er håp om at det i fremtiden skal dukke opp yttterlige noen sider. I det denne artikkelen går i trykken, har jeg funnet at Francis Bull har lest manuskriptet.

Du kan lese utdraget hvor Francis Bull skriver om stykket på Nasjonalbiblioteket. Kanskje det i Bulls arkiver finnes spor av mer?

Kunst: Den svenske maler Ivar Arosenius (Oda Krohg)

Oda Krohgs Den svenske maler Ivar Arosenius er et portrett av Ivar Arosenius (1878-1909), som var en venn av familien Krohg da de bodde i Paris. Maleriet er trolig fra denne perioden, rundt 1905.

Anne Wichstrøm skriver i Oda Krohg: et kunstnerliv (s. 87) at Krohg selv regna portrettet over som ett av sine beste. Hun gjengir også Krohgs sønn, Per Krohg, sine kommentarer om den avbilda maleren:

Han var en liten tynn, fortvilet mann, med et stort hode og et lite bukkeskjegg. Han var rasende på menneskeheten, brukte en forferdelig masse svenske eder og slo neven i kafébordet så blodet sprutet.

Trist nok døde Arosenius i 1909, tredve år gammel, på grunn av sin blødersykdom.

For å se flere bilder av Oda Krohg kan du se i Nasjonalgalleriets nettarkiv. Du finner kunst av Ivar Arosenius på Arosenius-arkivet sine nettsider.

Rogaland – dialektord og sang

NRK Rogaland hadde forleden en avstemming om hva som var Rogalands beste dialektord. Her er topp ti:

Vannari
Biringe
Bodda
Løye
Ommanidom
Pillefygert
Drolt
Knåva
Badla
Forrektige

Vinneren ble vannari, noe som NRK fikk feira med språkrådsdirektør og konfetti. NRK Har også fått laget en quiz om Rogalandsdialekta, hvor du finner definisjonen på hver av de ti finalistene.

I samme anledning er det verdt å få med seg Kvelertak sin nye låt Rogaland. Et utdrag fra teksten:

Du ska ha flaks hvis du `kje sedde foden i ei ferist eller møte et menneske som ikkje e sekterisk. Eg ska kje skryda, men eg he reist litt rundt i landet. Finns `kje ein sjø som kan måla seg med Breiavannet. Va du ein kødd så blei du sendt te Skåland skule? Javel, Sigbjørn, e du på feil klode? Slutt å syt. Du e hvertfall fødd i riktig fylke.

Niels Klims adaptasjoner

I 1741 kom Nicolai Klimii iter subterraneum (Niels Klims underjordiske reise), Ludvig Holbergs eneste roman. På Holbergs skrifter finner du den både i original latin og på moderne dansk, men den finnes også i en rekke tidligere oversettelser på både norsk og dansk. Mange av utgivelsene har vært fint illustrert, noe det danske nettstedet Rundt om Holberg har et fint utvalg av. Men boka finnes også som både tegneserie, tegnefilm og TV-serie:

I 1955-1956 kom danske Hans Scherfig ut med en tegneserieversjon av Niels Klim, og den kom i norsk oversettelse i 1983. Den ligger tilgjengelig i sin helhet på Nasjonalbiblioteket.
Samme år som tegneserien kom på norsk, kom også den norsk-danske kortfilmen Reisen til planeten Nazar. Dette er en 17 minutt lang animert kortversjon av boka, med mildt surrealistiske trekk og fortalt på rim. Den er tilgjengelig for strømming i skolesammenheng hos NDLA.
Året etter, i 1984, produserte DR en fjernsynsteater-aktig produksjon av Niels Klim i tre deler på ca. en time hver. Disse kan strømmes på ~~DR Bonanza~~ DR Gensyn (oppdatert lenke, oktober 2024).

Mon tro om det er en grunn til at de ulike filmatiseringene kom omtrent på likt? Kanskje kommer det en tilsvarende bølge snart?

Redigert (10. desember, 2024):
Det finnes visst enda en adaptasjon fra 80-tallet:

I 1984 opptrådde Leif Monnerup med egenkomponerte sanger om Holbergs tekster, og i 2003 ga han ut sju av dem, basert på Niels Klim, på CD-en Holbergs underjordiske suite. I 2022 kombinerte han disse sangene med bilder fra Scherfigs tegneserie (nevnt over) og laget en serie musikkfilmer på YouTube.