Islandske bróðir Eysteinn skrev på 1300-tallet kvadet Lilja. Kvadet er en hyllest av Maria, men dekker også verdens skapelse og Kristi seier over djevelen. I sine hundre strofer finner Eysteinn plass til å kommentere noen av de lyriske valgene han har gjort: 97. Hil Eder, mænd, som kvadet hører!Kanske I finder min evne ringe,kanskje magtet …
Author Archives: Rudi
Danske og ukrainske illustrasjoner av norske folkeeventyr
Det finnes et hav av illustrasjoner av norske folkeeventyr, både i innland og i utland. De norske illustrasjonene fra Norske Folke og Huldre-Eventyr (1879) og utover er blitt stående igjen som de mest ikoniske, men det gis fremdeles ut nye utgaver av de gamle eventyrene, med nye illustratører. Det særnorske stemplet som eventyra og ideuniverset …
Continue reading «Danske og ukrainske illustrasjoner av norske folkeeventyr»
Det elegante finske språk
Denne vitsen virker som å være en klassisk finsk vits på svensk bekostning: I think the eloquence of Finnish becomes clear if we compare it to the crudeness of Swedish. Here’s a short poem, first in English: Island, island,Grassy island,Grassy island’s maid. In Finnish it would be: Saari, saari,Heinäsaari,Heinäsaaren neito. But translated to Swedish we …
Den sidste turist i Europa
Bare få år etter andre verdenskrig var over, fremførte den danske visesangeren Lulu Ziegler sangen «Den sidste turst i Europa», skrevet av Mogens Dam og med melodi av Henrik Blichmann. Sangen er dyster, men optimistisk, og kan muligens passe som en aproposlåt i vanskelige tider. Du kan høre den på Spotify, YouTube og andre vanlige …
Målmannskjegg og bartenett
Stengte frisører og hjemmesitting fører til gode vekstvillkår for skjegg og bart. Reddit-bruker u/eestimarcus la ut følgende ansiktshårskala i r/nynorsk: Om du ikke føler Duun og Hægstad er nok for å kategorisere barten din, har Nasjonalbiblioteket laga et rutenett av bebarta menn fra sine arkiver: Redigert 27.04.2020: Nasjonalbiblioteket med et nytt frisyre-rutenett i anledning gjenåpning …
Koronaviruset og språket
Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger, skriver i en gjestekommentar i Stavanger Aftenblad om de varige endringene som kan følge av koronaviruset. Et av områdene han skriver om er den mulige effekten hele situasjonen kan ha på språk og kommunikasjon: Tankesett, språk og åtferd er område der korona-krisa potensielt kan ha varige verknadar. Til …
Dama på mors flatbrød og Stiff-paret
Hvem er hun dama på «Mors hjemmebakte flatbrød»-kartongene? En blogger har gått i dybden på historien, og det viser seg å være litt av hvert å si om fotomodellen: Min erfaring er nemlig at det som regel ligger en god historie der et sted. Og det gjør det også denne gang. Vi skal fra et …
Donaldismen lever
Jeg er villig til å påstå at det har blitt både vanligere og mer akseptert med akadamisk behandling/diskusjon av populærkulturelle emner. Alt fra «fan-teorier» til bøker som bruker populærkultur for å utforske filosofi. Et tidlig eksempel på dette i Norge er donaldisme. Wikipedia definerer det slik: Donaldisme er både en seriøs og humoristisk forskning og …
Erindringens kultus
I novella «Fru Fehr» i Alvilde Prydz» samling Undervejs, Noveller og Skidser (1889) møter vi Fru Fehr som ikke klarer å slippe sin barndom fra seg: Hun havde saadan i Stilhed fundet paa at sammenligne sig selv med hine Oldtidens Folkeslag, der, naar de kom til et fremmed Land, opførte en Kultus af den ukjendte …
I Mandal snakka de smoi
Hva mente man i Mandal når man forlot baren med kommentaren: «Nå råg gim mej te noka«? I Språknytt 1/2020 skriver Pål Eriksen om «språket» smoi: Mandal har nemlig en hemmelighet: et helt eget språk. Dette språket var det vanlig å høre overalt i byen i første halvdel av forrige århundre. Det var et språk …