Gemini.no har en fin sak om hvordan Birgit Maixner ved NTNU Vitenskapsmuseet fikk et eureka-øyeblikk i sin undersøkelse av stedsnavnet «Sem». Ved å se på navnedata opp mot arkeologiske funn, har hun funnet en rekke kandidater for mulige, ukjente handsplasser fra jernalderen. Bådet funnet og fremgangsmåten er spennende å lese om, og den er en viktig påminning om verdien som ligger i fagfeltet:
– Dessverre er fagmiljøet innen stedsnavnforskning blitt nedbygd de siste årene, og det er svært få som forsker på stedsnavn i Norge i dag. Det er synd når man ser hvor mye kunnskap som ligger i disse. Jeg tenker at stedsnavn på mange måter er som fossiler i landskapet. De forteller oss historier om fortiden, så lenge vi vet hvordan vi skal tolke dem.