The British museum om vikinger

I 2014 hadde the British Museum utstillinga Vikings: life and legend (arkivert nettressurs). I anledning utstillinga laga de ei 90-minutts livesending som ble vist på kinoer, og som nå er tilgjengelig på nett. I sendinga tar de for seg ulike sider av vikingtida, med et særlig fokus på Storbritannia. Sendinga er tidvis både svulstig og …

Skrams skrift

Det er noen befriende ved å lese om dyktige forfattere som prioriterer innhold over språk i sine egne skrifter. De fint formulerte setningene i deres publiserte verker har blitt gjennomlest og redigert på veien. I 2015 kom to dramastykker av Amalie Skram i trykk for første gang, Nina (1879/80) og Gjæld (1885-1887). Disse ble transkribert …

Agatha Christie ble (kanskje) inspirert av Stein Riverton

ABC Nyheter skriver om et (litt) oppsiktsvekkende funn. For det kan være at Agathe Christie har fått en ide av den norske krimforfattren Stein Riverton (Sven Elvestad): Et gammelt britisk krimmagasin viser at Agatha Christie potensielt kan ha lest Rivertons «Jernvognen» før hun skrev en av sine mest berømte romaner, The Murder of Roger Ackroyd. …

Ringdrotten og Hobbiten

I 2006 oversatte Eilev Groven Myren Lord of the Rings til nynorsk, og for boka Ringdrotten vant han både Nynorsk litteraturpris og Johannes H. Bergs minnepris. I 2008 oversatte han også The Hobbit til Hobbiten. Han skriver litt om arbeidet sitt i Språknytt 3/2007: Etter di eg arbeidde innanfor nynorsk skrifttradisjon, gådde eg meir og …

Låne bøker av Grieg

I desember 2019 ble konferansen Spesialsamlinger i bibliotekene arrangert ved Universitetet i Bergen. Her holdt Jorunn Eckhoff Færden foredraget «Bergen offentlige Biblioteks behov for system for spesialsamlinger» hvor hun blant annet snakker om etterlatte bøker og papirer fra Edvard og Nina Grieg. Dette ble overtatt av biblioteket mot at materialet skulle «gjøres tilgjengelig for Bergens …

Stedsnavn som fossiler i landskapet

Gemini.no har en fin sak om hvordan Birgit Maixner ved NTNU Vitenskapsmuseet fikk et eureka-øyeblikk i sin undersøkelse av stedsnavnet «Sem». Ved å se på navnedata opp mot arkeologiske funn, har hun funnet en rekke kandidater for mulige, ukjente handsplasser fra jernalderen. Bådet funnet og fremgangsmåten er spennende å lese om, og den er en …