South Park skapte stor oppsikt da det kom i 1997, men det tok flere år før det kom på norske skjermer. I 1999 lodder Guttorm Andreasen fra NRK stemningen hos Ivo Caprino (80) – hva mener han om den nye animasjonsserien? Hør klippet (3 minutt) på Nasjonalbiblioteket.
Via M. Eng på Facebook.
I en sak om Donald-skribent Gaute Moe dukker det opp en interessant kobling mellom Fleksnes og Donald Duck:
De var nemlig identiske med to episoder om nasjonalhelten Marve Fleksnes. Både Donald og Fleksnes smugler inn egg ved å kamuflere de som et fuglerede, og flyttedramaet handler om hvordan både Donald og Fleksnes skal flytte til naboleiligheten. Fleksnes-episoden «Hjem, kjære hjem» ble sendt første gang på NRK 17. oktober 1981. Donald-historien «Att og frem er like langt» var i butikkene 17. november. Hvordan var dette mulig?
[…]
Løsningen på mysteriet var enkel, men forteller samtidig mye om internasjonaliseringen av underholdningsindustrien. Tv-serien «Fleksnes’ fataliteter» er basert på den engelske komiserien «Hancock’s Half Hour», skrevet av Ray Galton og Alan Simpson på 1950- og 1960-tallet. Samtidig ble den europeiske etterspørselen etter Disney-serier så sterk at en lang rekke europeiske tegnere og forfattere begynte å produsere tegneserier på lisens. Blant disse var nevnte Galton og Simpson, som skrev om noen av sine «Hancock»-episoder til Donalds verden. Og tilfeldigvis ble den samme historien sendt på NRK i norske Fleksnes-klær samme høst som Donald-versjonen dukket opp på norsk.
Gaute var ikke alene om observasjonen, og ellers på nettet er det flere eksempler på identiske Fleksnes/Donald-historier. En fullstendig oversikt over Donald-historier av duoen finner du på inDucks.
Hvor ligger det berømte Land Scandinavien?
HENRIK WERGELAND – SAMLEDE SKRIFTER IV.
Jeg stirrer hvad jeg kan igjennem Luftens Blaanen;
thi ligger det etsteds, det ligger nok i Maanen.
AVHANDLINGER, OPPLYSNINGSSKRIFTER 7. BIND: 1844 – 1845
Jeg fant sitatet i en fin artikkel i Apollon om hvordan begrepene «Norden» og «Skandinavia» har utvikla seg opp gjennom (nyere) historie. Norge sin rolle gjennom 1800-tallet gjorde at uttrykkene ble brukt både for å inkludere og ekskludere våre naboland.
Et moderne eksempel på dette er hvordan mange i Estland anser landet som et nordisk land, mens den tanken er nokså fremmed for mange nordmenn.
Ser Jaime Lannister forklarer velvillig begrep som «ses i hegnet» og «ikke den hurtigste knallert på kajen»
Synes du at den krystallklare realismen i Pippi Långstrump lar seg bryte av det fjollete navnet «Pippilotta Viktualia Rullgardina Krusmynta Efraimsdotter Långstrump»? Skyld på din uvitenhet, for navnet er ikke helt hensides i svensk navnetradisjon. I anledningen ny språklov skrev Språktidningen.se i 2009 om hvordan foreldre mista alle sine hemninger i navngivning på 1800-tallet. For eksempel nevner «de sjötullvaktmästaren Per August Conrad Carlstedt och hans hustru Maria Christina Thulin» som fikk en rekke barn
Axel Bernhard Conrad.
Dagobert Edvin Frithiof.
Gustaf Harald Julius.
Knut Leonhard Matildus.
Nelly Olivia Paulina.
Qwelia Rosalia Sophia.
Therecia Urania Wilhelmina.
Xecia Yrsa Zefonia.
Åbertha Ägir Östgötha.
Og da de gikk tom for alfabet, fortsatte de i annen stil:
Nummer tolv, en dotter, fick namnet Detolfta Johanna Maria, medan hennes lillebror döptes till Bror Treton Methodius.
For flere gode navnetips anbefaler jeg å bla gjennom hele artikkelen. Den spekulerer i hvorfor disse navna ble så vanlige, og ser på hvem som ga navna sine uvanlige navn. Selv liker jeg særlig en av forklaringene: «Kanske handlar det om att ett fantastiskt namn skulle bana väg för ett sagolikt liv. «
Oppdatert 14.09.19: Jeg snubla over en liknende navnesituasjon i Ibsens liv, mer konkret om søskenbarnet hans: «Henrik Johan Paus fekk etter kvart mange born, og då han kom til den niande, kalla han dei: Nina, Tina, Ellef, Tollef – og den trettande – Minda.» (Fra Vendepunktet, Henrik Ibsen på Sunnmøre 1862 [2012])
Om det er ni «gjester som følgjer eit brurepar til og frå kyrkja», kan dei alle skildre gruppa dei er i med same ord på same målform, men på kvar sin måte. Det er ni lovlege variantar av ordet på nynorsk.
I bokmålsbryllaupet kan ei tilsvarande gruppe berre bestå av ein person.
Redigert (17.12.20): «Diskret» på bokmål er også verdt å sjå på.
Redigert (21.6.21): I Dag og Tid 24/2021 spør Marita Liabø om kor mange lovlege former av «å lykkønske» det er i ordboka. Svaret er 16 på nynorsk (og berre ein på bokmål):
lukkynska, lukkynske, lukkynskja, lukkynskje, lukkønska, lukkønske, lukkønskja, lukkønskje, lykkynska, lykkynske, lykkynskja, lykkynskje, lykkønska, lykkønske, lykkønskja, lykkønskje
I same veke skriv Gaute R. Risholt til Bergens Tidende om at det er for mykje valfridom i bokmål. Han bruker ordet «vannstandsenkingen» som døme og finn 24 lovlege varianter:
vass-standssenkninga, vass-standssenkningen, vasstandssenkninga, vasstandssenkningen, vass-standsenkninga, vass-standsenkningen, vasstandsenkninga, vasstandsenkningen, vass-standssenkinga, vass-standssenkingen, vasstandssenkinga, vasstandssenkingen, vass-standsenkinga, vass-standsenkingen, vasstandsenkinga, vasstandsenkingen, vannstandssenkninga, vannstandssenkningen, vannstandsenkninga, vannstandsenkningen, vannstandssenkinga, vannstandssenkingen, vannstandsenkinga, vannstandsenkingen.
I 2002 laga Stian Berge et dataspill som han ga ut på nett (og solgte på CD!). 16 år senere blir det anmeldt av The Obscurioty, en nettside via glemte dataspill. Spillet er åpenbart hjemmelaga og neppe verdt en plass i norsk spillkanon (når den en gang blir etablert). Men det er herlig å lese anmelderens forsøk i å gjengi Berges ideunivers:
Tyroll the buzzsaw-wielding troll, for instance, lumbers around at nearly three stories tall. The enormous skeleton Imhopted with confusingly beefy upper arms (can a skeleton work out?) gets an assist from an angry, thorny tree that bats its branches around. The cave level has both a cabin-sized flying demon named Great Pharox and an unnamed bipedal dinosaur that rips apart into a viscous river of blood when it dies.
Virker det interessant? Vel, ikke blir for gira før du ser skjermskuddene i selve anmeldelsen. Det virker som om spillet har minst en entusiast, som både driver en wiki og lager en remake av spillet. Er det nok for å kalle det et kultspill?
Lyst til å disse en danske? Ordbog over det danske sprog har samla ei liste danske skjellsord fra 1700- og 1800-tallet. Nå kan du omsider fortelle en penneslikker at han er en fnatfinke av en bondefredrik. Eller hva med møggreve, stakitpisser, tissebuks eller diskedronning?
Via /u/kre0345 på reddit. Illustrasjon fra nasjonalmuseet.
Hjelpes, Språkrådet skal bytte navn og Oslo har kanskje aldri gjort det. Greit, så er det kanskje mange som har kasta seg på navnbytte-spøken, men det er likevel gøy å lese sakene deres om det. Her er et knippe andre navnebytter:
Men det er også annet som skjer i dag. En kunsthistoriker tilknytta Garborgsenteret har gjort et oppsiktsvekkende funn i Munchs skrik, og TV2 har endelig bestemt seg for å dubbe Home&Away.
Oppdatering: Via Framtida.no fant jeg et par til av interesse: Studentsamskipnadane i øst og vest blir til ØSS og Stednavn i Oslo på bokmål og nynorsk
Oppdatering 2: Og et par siste: OsloMet og Høyskolen Kristiania blir Kristiania Met og UiO blir Apollon University.
Norway2019 er et nettsted satt opp for å markere at Norsk litteratur er æresgjest på årets Frankfurter Buchmesse. Her publiserer de hver uke et norsk dikt oversatt til engelsk og tysk.
«Poem of the Week» presents 52 poems, inspired by the changing seasons and the passing of the year. The selection has been made by Annette Vonberg and Tone Carlsen, and consists of poems from the earliest handwritten manuscripts up until today, with a special emphasis on contemporary poetry.
Les mer om prosjektet på Norway2019 sine nettsider.
