Liste: Ibsens interjeksjoner (sortert)

UiO har en side med frekvensordlister bygget på Ibsens samlede verker. Det vil si lister over de hyppigste brukte ordene hos Ibsen, her sortert etter ordklasse. Du finner altså lister over de vanligste adjektiver, adverb, artikler, egennavn, konjunksjoner, preposisjoner, pronomener, substantiv, verb og tallord. I tillegg finner du ei topp 500-liste.

Gøyest er nok interjeksjonene (antall ganger brukt oppgitt først):

1352 å
740 o
332 ha
299 hm
265 aa
264 ah
148 ak
102 hys
79 ve
69 hurra
68 uf
66 aha
65 fy
42 hej
40 ej
35 ei
33 hyss
32 tvi
30 vee
29 bevares
27 ja-ja
27 pyt
26 hil
25 he-he
24 tys
23 hu
23 uh
18 gudbevares
17 bravo
16 bevar’s
16 ha-ha
16 åh
15 au
13 s’gu
11 pytt
10 ha-ha-ha
10 haha
9 gudskelov
9 haa
9 ho
9 isch
8 hejsan
8 ih
8 åhå
7 ho-ho
7 puh
7 værs’god
6 he
6 sgu»
6 stopp
5 gudbevar’s
5 hoho
5 hå
5 jo-jo
4 aa-ja
4 amen
4 hahaha
4 nej-gud
4 pst
4 pyh
4 saagu
4 stop
3 hi
3 hå-hå
3 krak
3 la
3 prik
3 værs’go»
2 aahaa
2 ach
2 basta
2 bevars
2 ej-ej
2 eja
2 fi
2 gudbevars
2 hah
2 hi-hi
2 hypp
2 hysch
2 håhå
2 håhåhå
2 ja-gud
2 jah
2 nej-nej-nej
2 s’gu»
2 velan
2 værsaagod
1 a
1 aah
1 aj-aj
1 bah
1 eh
1 gudbedre
1 haa-haa
1 haa-haa-haa
1 haahaa
1 hahahaha
1 hei
1 heida
1 heisa
1 hejda
1 huf
1 huhu
1 huj
1 håh
1 hæ
1 ja-gu»
1 ja-ja-ja
1 jagu»
1 jagud
1 joh
1 naada
1 nei-gud
1 nej-gu»
1 pip-pip
1 plaff
1 plump
1 tra
1 tsju
1 vips
1 vær’sgo»
1 værs’go

Og ja, jeg er klar over at nettsiden jeg har henta dette fra ikke har blitt oppdatert på 20 år. Jeg velger å slå et slag for å holde gamle nettsider i live.

Ymse 9: Caprino, ståa for lyrikk og tegneserier, kitsch og topikalisering

Foto Gondro Elind / Norsk Folkemuseum (via NRK)

Lesestoff og annet en kan bruke skuddsårsdagen på:

En emanispert dame: Frøken Top

Skillingstrykk hos NB

Nasjonalbiblioteket har hatt en rekke arrangement hvor de kaster lys over sitt visearkiv. Disse arrangementene ligger også ute som podkast, og i episoden «Mit hjerte banker kjekt og frit». Om kjønnsroller og stereotypier i skillingsvisene får man høre skillingsvisa «Frøken Top» fremført av Tuva Syvertsen (fra bl.a. Valkyrjen Allstars). Hun fikk frie tøyler for hvordan hun ville tolke den ca. 150 år gamle sangteksten, og resultatet er vel verdt å få med seg (spol til 2:20 i podkasten).

De snakker litt om visa i podkasten over, men du kan også lese om den i Visearkivaren, den tidligere bloggen til visearkivet. Visa er opprinnelig dansk og skrevet i andre halvdel av 1800-tallet av Anton Wilhelm Theobald Rantzau (1832-1897). I denne bloggen finner en også en versjon av visa:

EN EMANSIPERT DAME el. FRØKEN TOP

Først vil jeg presentere mig, mitt navn er frøken Top.
Af Temperamenten, da er jeg som en Champagneprop.
Mit Blod det koger over let og bruser som en Flod.
og Sneser Mandfolk har jeg set forelsket for min fod.
:,: Men alle, alle fikk de nei.
Jeg aldrig, aldrig gifter mei.
Det Tyrani, det Slaveri,
Må helst jeg være fri. :,:

Som Barn var ei mit Sværmeri en dukke eller sligt;
Al Syning og alt Strikkeri jeg fandt så kjedeligt.
Men derimod saa var jeg flink blandt Drengene, ja der
Jeg som en Engel spilled Klink, men Paradis især.
:,: Jeg gik paa Stylter som en Kar,
Sprang buk som var jeg splintergal.
Jeg var saa vild, og saa stil,
Hvor jeg kan komme til. :,:

Jeg voksed op til Skjørtene blev længer dag for dag,
Paa Mammalukkerne, o ve! jeg maatte kaste Vrag.
Fik Kjoler med Garneringer, i Snøreliv blev valgt
Og mine smaa Besværinger, men alt til Vansbek galdt.
:,: Hvad om jeg vilde aller ei,
I Damedragten maatte jei,
Jeg var saa vred, led og kjed,
Af al den Kvind’lighed. :,:

En Kvin’dlig Amazon blev jeg, ja nu af første Slags; 
Ej Kjærlighedsbelletter skrev, og svømmed som en laks.
Jeg drev det vidt i Gymnastik, og red som en Jokey,
I Fegtning mange Stød jeg fik, men det jeg endsed ej,
:,: Paa Skøiter løb jeg ekselent,
Og røg Sigar som en Student.
En har jeg her, som De ser,
Jeg røger sjelden fler. :,:

Billard jeg spiller meget flot, mig ingen kommer nær.
Og ikke Karoline blodt, men prægtig Alayer,
Og Kegler tør jeg haabe paa, min Færdighed deri,
Den er saa stor, ja tænk dem saa, jeg slaar dem alle Ni.
:,: Og Boston, L’Hombre ja saa men,
Jeg ganske deiligt spiller den,
Ja selv Baret, noksaa net,
Ifald de ønsker det. :,:

Ja Skjæbnen den har gjort en Feil, da jeg ei blev en Mand.
En Kvinde er jeg siger mit Speil, men ikke min Forstand.
O, gid jeg havde Trøien paa, en Sabel og Gevær,
Jeg skulde snart i rækken staa for Norges tapre Hær!
:,: Mit Hjerte banker kjekt og frit,
Ak var jeg blodt de skjørter kvit,
saa gik jeg med, hugge ned,
For Fødelandet stred. :,:

Jeg hør» til Amazonerne, jeg klær mig ugenert,
Jeg mangler Permisionerne, men dog ej «mancipert.
Jeg møder dristig som De ser, med Stok og Briller paa,
Men hvorfor skal den Herre der med Neseklemmer gaa?
:,: Men jeg skal bryde Skrankerne,
Og se ham ind i Tankerne,
I Blommedragr til Foragt,
Tag Dem blodt iagt. :,:

Fra skillingstrykk i visearkivet, via Visearkivaren

I tillegg til podkasten over fant jeg i farten en artikkel fra Folkeminner av Christine Sundbø om kvinner i skillingstrykk. Her skriver Sundbø litt om visa og referansene i den. Kanskje både innhold og tematikk i visa vil kunne få et nytt liv om Tuva Sivertsen sin tolkning av visa blir lettere tilgjengelig enn nedgravd i en podkast?

Redigert (26.08.21): Nå er podkasten fjerna fra Soundcloud, så jeg bytta den ut med ei lenke fra «podtail».

Språk og bær

Foto: @brooklarke på unsplash

Krister Vasshus (UiB) har skrevet tre artikler for Språkprat om navn på bær (og planter). Jeg liker særlig poenget om at viktige handelsvarer fikk samme navn over større områder, mens lokale varer som ikke tålte lenger transport, fikk beholde lokale navn:

Tre og tømmer har vore ei særs viktig handelsvare og ein viktig del av eksportøkonomien i Skandinavia i fleire tusen år. Derfor heiter det alm/elm og bjørk/birk i heile området. Bær har òg alltid vore ein viktig del av hushaldet og lokal økonomi, men fordi nesten alle bærsortane myglar fort, blei dei ikkje eksportvare før fryseboksen såg dagens lys.

Les sakene her:

I 2017 var han også på bærtur med Språkteigen:

Mållagets mystiske dokument

Utsnitt: Lillehammer tilskuer 3.2.1911

Da Nationaltheatret i 1911 setter opp Gabriel Scotts stykke Babels Tårn, en komedie om den norske språkstriden, arrangerer mållaget en aksjon. De likte ikke hvordan Bjørnstjerne Bjørnson ble latterliggjort i stykket, og de så også på det som en gylden anledning til å hevne seg etter en riksmålsaksjon mot et landsmålteater året i forveien. Nærmere førti år senere får André Bjerke det hele oppsummert fra en av personene som var involvert:

Det var Studentmållaget som organiserte pipekonserten – på iniativ av Sivat Hægstad, daværende sekretær i Kirkedepartementet. Efter forestillingen toget medlemmene opp i lagets stamkafé, Norrøna, og satte der opp et historisk dokument som de alle sammen underskrev. […] Dokumentet ble forseglet, idet man gav hverandre et høytidlig løfte om at det skulle tas frem igjen først om 50 år. 2. februar 1961 vil det altså finne sted en ny seremoni i Studentmållaget: da vil det gamle dokumentet bli hentet frem fra arkivet og seglet åpnet, til minne om den dag da det norske mål – om enn i karikert form – holdt sitt inntog på Nationtheatrets scene.

Fra Babels tårn (1959) av André Bjerke (side 9)

Slikt et historisk dokument får det til å rykke i Dan Brown-muskelen. Hva stod det i det? Var det noen gang en slik høytidlig seremoni? Er innholdet blitt offentliggjort?

Svaret er skuffende nok ikke så spennende: Andre Bjerke sin informant husket nok ikke alt helt rett. I boka Studentar i Målstrid (2003) finner man en referanse til dokumentet

Formann Einar Breidsvoll oppsummerer seinare konserten som «festleg og godt gjennomførd», og studentane tykte same kvelden at det «fekk til en framifraa gild pipeleik». Dette skreiv dei på ein lapp som alle dei 36 piparane høgtidssamt skreiv under på då dei hadde nachspiel på Kaffistova. Lappen skulle bokverja i Studentmållaget gøyma i 25-30 år, fortel møteboka.

Fra Studentar i Målstrid (2003) av Almenningen, Hoel, Pilskog og Tangen (side 90)

…Med mindre dette bare er det de vil vi skal tro, og at innholdet i dokumentet ikke tåler offentlighetens lys.

Liste: Fritænkernes katekismus – De 10 bud

I 2019 markerte Humanetisk Forbund at det var det 110 år siden Fritænkerklubben ble stiftet i Bergen. I den anledning dro de frem «Fritænkernes katekismus», en liste over ti bud for fritenkere som ble lansert i bladet Fritænkeren:

Ti bud:

1. Vær et menneske – tænk selv – bli fri.
2. Lær dig selv at kjende – betro dig til dig selv.
3. Skap dig ingen gud at tilbede.
4. Arbeid og stræv efter velstand.
5. Nyt med forstand alle jordlivets glæder.
6. Elsk din næste og din familie mere end dig selv.
7. Vær taknemmelig, hjælpsom og retfærdig.
8. Behandl alle skapninger – selv de ynkeligste – paa en human maate.
9. Gjør alt for at fremme menneskehetens vel.
10. Søk sandheten – vær sand – fordr sandhet.

Les mer om foreningen, bladet og budene på fritanke.no: «Fri tanke i 100 år».

Jokerpose: Scarlett Johansson, Edward Snowden og Beatles

Foto: Øystein David Johansen/VG (utsnitt)

I 2019 var Scarlett Johansson i Norge for å filme scener til filmen Black Widow. I den anledning ble hun fotografert på jokebutikk i Sæbø, med et par jokerposer i hendene. Mens vi er vant med internasjonale referanser til Voss-vann, Munch og Stressless, er det er det er noe eget ved å se en internasjonal stjerne i samspill med noe vi oppfatter som såpass hverdagslig. Jeg velger å kalle fenomenet for «jokerpose», og har et par til eksempel i farten:

Jeg er overbevist om at det er samme følelse Se&Hør prøvde å frembringe i sin tid ved å gi Jennifer Lopez en lusekofte fra Geilo (J-Lo). (Etterlyser herved bilder av dette.)

Maleri: Ukjent kvinneportrett fra 1695

Foto: Lise Chantrier Aasen / Jærmuseet

Jærmuseet skriver om det voldsomme konserveringsarbeidet som har blitt gjort i Rogaland siden 2014. Over 70 000 gjenstander har blitt gjennomsett og registrert, noe som har ført til at ukjente skatter har funnet dagens lys:

[ Målerikonservator Lise Chantrier Aasen] fortel at det låg ei ukjend og bortgøymd øskje i ein av magasinhallane på Åmøy. Innhaldet skulle angiveleg stamma ifrå Sjernarøy kyrkje. I denne fann magasinforvaltaren seks sammenkrølla fragment. Ho sprang straks ut til samlingsteamet sine brakker og henta Aasen, som studerte funnet og oppdaga at det utgjorde delar av noko så sjeldant som eit kvinneportrett frå 1695. Det tok nokre veker å konservera det, og etter planen skal det stillast ut i ei kyrkjekunstutstilling.

Noen som føler seg frista til å prøve seg på en digital restaurering?

Polare stedsnavn

I anledning NRKs Svalbard minutt for minutt vil jeg anbefale alle å klikke litt rundt på Norsk Polarinstitutt sin oversikt over stedsnavn i de norske polare områdene. Her kan du bla rundt på et kart med alle navnene, og trykke på de enkelte for mer informasjon. Det er også mulig å søke, slik at du f.eks. kan finne Ibsenfjella og Bjørnsonfjellet. Og forsåvidt Selmaneset og Lagerlöfhøgda.

Datasettet ligger også fritt tilgjengelig, og det er en del navn som inngår i det:

Svalbard: 16878
Dronning Maud Land: 5020
Jan Mayen: 1004
Antarktis: 153
Bouvetøya: 151
Peter I Øy: 77
Arktis: 19

En del av navnene ligger i ulike varianter de har fått gjennom årene, hvor f.eks. Spitsbergen har hele 55 historiske varianter.

Via Språkrådet på twitter, som samtidig fraskriver seg ansvaret for noen av de mindre heldige navna som står igjen.

Nynorsk skolemål 1950 og 2020

Reddit-brukere jkvatterholm og sansko har laga hver sine kart over nynorskens utbredelse i henholdsvis 1950 og 2020. Merk at fargekodene ikke er likt definert i de to kartene.

Jeg fant disse på reddit, og om du trykker deg inn på innleggene om kartet fra 1950 og kartet fra 2020, vil du finne diskusjon om dem (og nynorsk) i kommentarfeltet under.