Mållagets mystiske dokument

Utsnitt: Lillehammer tilskuer 3.2.1911

Da Nationaltheatret i 1911 setter opp Gabriel Scotts stykke Babels Tårn, en komedie om den norske språkstriden, arrangerer mållaget en aksjon. De likte ikke hvordan Bjørnstjerne Bjørnson ble latterliggjort i stykket, og de så også på det som en gylden anledning til å hevne seg etter en riksmålsaksjon mot et landsmålteater året i forveien. Nærmere førti år senere får André Bjerke det hele oppsummert fra en av personene som var involvert:

Det var Studentmållaget som organiserte pipekonserten – på iniativ av Sivat Hægstad, daværende sekretær i Kirkedepartementet. Efter forestillingen toget medlemmene opp i lagets stamkafé, Norrøna, og satte der opp et historisk dokument som de alle sammen underskrev. […] Dokumentet ble forseglet, idet man gav hverandre et høytidlig løfte om at det skulle tas frem igjen først om 50 år. 2. februar 1961 vil det altså finne sted en ny seremoni i Studentmållaget: da vil det gamle dokumentet bli hentet frem fra arkivet og seglet åpnet, til minne om den dag da det norske mål – om enn i karikert form – holdt sitt inntog på Nationtheatrets scene.

Fra Babels tårn (1959) av André Bjerke (side 9)

Slikt et historisk dokument får det til å rykke i Dan Brown-muskelen. Hva stod det i det? Var det noen gang en slik høytidlig seremoni? Er innholdet blitt offentliggjort?

Svaret er skuffende nok ikke så spennende: Andre Bjerke sin informant husket nok ikke alt helt rett. I boka Studentar i Målstrid (2003) finner man en referanse til dokumentet

Formann Einar Breidsvoll oppsummerer seinare konserten som “festleg og godt gjennomførd”, og studentane tykte same kvelden at det “fekk til en framifraa gild pipeleik”. Dette skreiv dei på ein lapp som alle dei 36 piparane høgtidssamt skreiv under på då dei hadde nachspiel på Kaffistova. Lappen skulle bokverja i Studentmållaget gøyma i 25-30 år, fortel møteboka.

Fra Studentar i Målstrid (2003) av Almenningen, Hoel, Pilskog og Tangen (side 90)

…Med mindre dette bare er det de vil vi skal tro, og at innholdet i dokumentet ikke tåler offentlighetens lys.