Den beste norske TV-serien jeg har sett er Kampen for tilværelsen (2014-2015). Den er tidvis rar, provoserende og ekkel, men den er også fryktelig god. Den ble vist på NRK i 2014-2015, noe som dessverre gjorde at den falt i en rettighetsmessig gråsone. NRK kan derfor ikke uten videre kan ha den tilgjengelig på sine nettsider. Samtidig bestemte NRK seg for å ikke gi ut flere av sine serier i fysisk format (DVD/Blu-ray). Serien har derfor i ettertid kun vært tidvis tilgjengelig på HBO Nordic og Norwegians In-flight entertainment system(!), men jevnt over har den vært umulig å få tak i. Filleren.
Jeg er en liten maur. Det stilnes over stiene og storkvelden tar til å skumre i skogen. Alle vettuge gamle skogsmaurer er forlengst vel i hus med barnåla si – men jeg kravler i skymmingen med gripende klare oppover et svaiende hveigras-strå. Skulle jo vært fint å komme trekkende heim til tua med ei stjerne . . .
Dette diktet mangler troverdighet. Det gir seg ut for å være et portrettdikt av en maur, men er i virkeligheten et dikt der poeten kler seg ut som en maur og gir seg til å prate. For ingen virkelig maur ville finne på å drømme om å ta med seg en stjerne hjem til tua. Slikt er det menneskene som drømmer om, her et menneske som lager et spolert dikt.
Spolert dikt fins det en del av i Børlis diktning. Spolerte ikke fordi han ikke kjenner det skogens liv han skildrer, men fordi han har for lav bevissthet omkring den form han bruker til å gi fra seg sin kunnskap om skogen, for svak refleksjon omkring hva som kreves av et dikt for at det skal stå på egne bein – og ikke bli poetens krykke i et haltende liv. […]
Au! Det er verdt å nevne at Vold skriver også dette om Børli, like før kritikken: «De beste diktene hans er perfekte dikt, stolte eksempel fra en skogens mann om det liv som leves og den erfaring som høstes, den innsikt som vinnes i skogen[.]»
Gøyest er nok interjeksjonene (antall ganger brukt oppgitt først):
1352 å
740 o
332 ha
299 hm
265 aa
264 ah
148 ak
102 hys
79 ve
69 hurra
68 uf
66 aha
65 fy
42 hej
40 ej
35 ei
33 hyss
32 tvi
30 vee
29 bevares
27 ja-ja
27 pyt
26 hil
25 he-he
24 tys
23 hu
23 uh
18 gudbevares
17 bravo
16 bevar’s
16 ha-ha
16 åh
15 au
13 s’gu
11 pytt
10 ha-ha-ha
10 haha
9 gudskelov
9 haa
9 ho
9 isch
8 hejsan
8 ih
8 åhå
7 ho-ho
7 puh
7 værs’god
6 he
6 sgu»
6 stopp
5 gudbevar’s
5 hoho
5 hå
5 jo-jo
4 aa-ja
4 amen
4 hahaha
4 nej-gud
4 pst
4 pyh
4 saagu
4 stop
3 hi
3 hå-hå
3 krak
3 la
3 prik
3 værs’go»
2 aahaa
2 ach
2 basta
2 bevars
2 ej-ej
2 eja
2 fi
2 gudbevars
2 hah
2 hi-hi
2 hypp
2 hysch
2 håhå
2 håhåhå
2 ja-gud
2 jah
2 nej-nej-nej
2 s’gu»
2 velan
2 værsaagod
1 a
1 aah
1 aj-aj
1 bah
1 eh
1 gudbedre
1 haa-haa
1 haa-haa-haa
1 haahaa
1 hahahaha
1 hei
1 heida
1 heisa
1 hejda
1 huf
1 huhu
1 huj
1 håh
1 hæ
1 ja-gu»
1 ja-ja-ja
1 jagu»
1 jagud
1 joh
1 naada
1 nei-gud
1 nej-gu»
1 pip-pip
1 plaff
1 plump
1 tra
1 tsju
1 vips
1 vær’sgo»
1 værs’go
Og ja, jeg er klar over at nettsiden jeg har henta dette fra ikke har blitt oppdatert på 20 år. Jeg velger å slå et slag for å holde gamle nettsider i live.
Nasjonalbiblioteket har hatt en rekke arrangement hvor de kaster lys over sitt visearkiv. Disse arrangementene ligger også ute som podkast, og i episoden «Mit hjerte banker kjekt og frit». Om kjønnsroller og stereotypier i skillingsvisene får man høre skillingsvisa «Frøken Top» fremført av Tuva Syvertsen (fra bl.a. Valkyrjen Allstars). Hun fikk frie tøyler for hvordan hun ville tolke den ca. 150 år gamle sangteksten, og resultatet er vel verdt å få med seg (spol til 2:20 i podkasten).
Først vil jeg presentere mig, mitt navn er frøken Top. Af Temperamenten, da er jeg som en Champagneprop. Mit Blod det koger over let og bruser som en Flod. og Sneser Mandfolk har jeg set forelsket for min fod. :,: Men alle, alle fikk de nei. Jeg aldrig, aldrig gifter mei. Det Tyrani, det Slaveri, Må helst jeg være fri. :,:
Som Barn var ei mit Sværmeri en dukke eller sligt; Al Syning og alt Strikkeri jeg fandt så kjedeligt. Men derimod saa var jeg flink blandt Drengene, ja der Jeg som en Engel spilled Klink, men Paradis især. :,: Jeg gik paa Stylter som en Kar, Sprang buk som var jeg splintergal. Jeg var saa vild, og saa stil, Hvor jeg kan komme til. :,:
Jeg voksed op til Skjørtene blev længer dag for dag, Paa Mammalukkerne, o ve! jeg maatte kaste Vrag. Fik Kjoler med Garneringer, i Snøreliv blev valgt Og mine smaa Besværinger, men alt til Vansbek galdt. :,: Hvad om jeg vilde aller ei, I Damedragten maatte jei, Jeg var saa vred, led og kjed, Af al den Kvind’lighed. :,:
En Kvin’dlig Amazon blev jeg, ja nu af første Slags; Ej Kjærlighedsbelletter skrev, og svømmed som en laks. Jeg drev det vidt i Gymnastik, og red som en Jokey, I Fegtning mange Stød jeg fik, men det jeg endsed ej, :,: Paa Skøiter løb jeg ekselent, Og røg Sigar som en Student. En har jeg her, som De ser, Jeg røger sjelden fler. :,:
Billard jeg spiller meget flot, mig ingen kommer nær. Og ikke Karoline blodt, men prægtig Alayer, Og Kegler tør jeg haabe paa, min Færdighed deri, Den er saa stor, ja tænk dem saa, jeg slaar dem alle Ni. :,: Og Boston, L’Hombre ja saa men, Jeg ganske deiligt spiller den, Ja selv Baret, noksaa net, Ifald de ønsker det. :,:
Ja Skjæbnen den har gjort en Feil, da jeg ei blev en Mand. En Kvinde er jeg siger mit Speil, men ikke min Forstand. O, gid jeg havde Trøien paa, en Sabel og Gevær, Jeg skulde snart i rækken staa for Norges tapre Hær! :,: Mit Hjerte banker kjekt og frit, Ak var jeg blodt de skjørter kvit, saa gik jeg med, hugge ned, For Fødelandet stred. :,:
Jeg hør» til Amazonerne, jeg klær mig ugenert, Jeg mangler Permisionerne, men dog ej «mancipert. Jeg møder dristig som De ser, med Stok og Briller paa, Men hvorfor skal den Herre der med Neseklemmer gaa? :,: Men jeg skal bryde Skrankerne, Og se ham ind i Tankerne, I Blommedragr til Foragt, Tag Dem blodt iagt. :,:
I tillegg til podkasten over fant jeg i farten en artikkel fra Folkeminner av Christine Sundbø om kvinner i skillingstrykk. Her skriver Sundbø litt om visa og referansene i den. Kanskje både innhold og tematikk i visa vil kunne få et nytt liv om Tuva Sivertsen sin tolkning av visa blir lettere tilgjengelig enn nedgravd i en podkast?
Redigert (26.08.21): Nå er podkasten fjerna fra Soundcloud, så jeg bytta den ut med ei lenke fra «podtail».
Krister Vasshus (UiB) har skrevet tre artikler for Språkprat om navn på bær (og planter). Jeg liker særlig poenget om at viktige handelsvarer fikk samme navn over større områder, mens lokale varer som ikke tålte lenger transport, fikk beholde lokale navn:
Tre og tømmer har vore ei særs viktig handelsvare og ein viktig del av eksportøkonomien i Skandinavia i fleire tusen år. Derfor heiter det alm/elm og bjørk/birk i heile området. Bær har òg alltid vore ein viktig del av hushaldet og lokal økonomi, men fordi nesten alle bærsortane myglar fort, blei dei ikkje eksportvare før fryseboksen såg dagens lys.
Da Nationaltheatret i 1911 setter opp Gabriel Scotts stykke Babels Tårn, en komedie om den norske språkstriden, arrangerer mållaget en aksjon. De likte ikke hvordan Bjørnstjerne Bjørnson ble latterliggjort i stykket, og de så også på det som en gylden anledning til å hevne seg etter en riksmålsaksjon mot et landsmålteater året i forveien. Nærmere førti år senere får André Bjerke det hele oppsummert fra en av personene som var involvert:
Det var Studentmållaget som organiserte pipekonserten – på iniativ av Sivat Hægstad, daværende sekretær i Kirkedepartementet. Efter forestillingen toget medlemmene opp i lagets stamkafé, Norrøna, og satte der opp et historisk dokument som de alle sammen underskrev. […] Dokumentet ble forseglet, idet man gav hverandre et høytidlig løfte om at det skulle tas frem igjen først om 50 år. 2. februar 1961 vil det altså finne sted en ny seremoni i Studentmållaget: da vil det gamle dokumentet bli hentet frem fra arkivet og seglet åpnet, til minne om den dag da det norske mål – om enn i karikert form – holdt sitt inntog på Nationtheatrets scene.
Slikt et historisk dokument får det til å rykke i Dan Brown-muskelen. Hva stod det i det? Var det noen gang en slik høytidlig seremoni? Er innholdet blitt offentliggjort?
Svaret er skuffende nok ikke så spennende: Andre Bjerke sin informant husket nok ikke alt helt rett. I boka Studentar i Målstrid (2003) finner man en referanse til dokumentet
Formann Einar Breidsvoll oppsummerer seinare konserten som «festleg og godt gjennomførd», og studentane tykte same kvelden at det «fekk til en framifraa gild pipeleik». Dette skreiv dei på ein lapp som alle dei 36 piparane høgtidssamt skreiv under på då dei hadde nachspiel på Kaffistova. Lappen skulle bokverja i Studentmållaget gøyma i 25-30 år, fortel møteboka.
Fra Studentar i Målstrid (2003) av Almenningen, Hoel, Pilskog og Tangen (side 90)
…Med mindre dette bare er det de vil vi skal tro, og at innholdet i dokumentet ikke tåler offentlighetens lys.
I 2019 markerte Humanetisk Forbund at det var det 110 år siden Fritænkerklubben ble stiftet i Bergen. I den anledning dro de frem «Fritænkernes katekismus», en liste over ti bud for fritenkere som ble lansert i bladet Fritænkeren:
Ti bud:
1. Vær et menneske – tænk selv – bli fri. 2. Lær dig selv at kjende – betro dig til dig selv. 3. Skap dig ingen gud at tilbede. 4. Arbeid og stræv efter velstand. 5. Nyt med forstand alle jordlivets glæder. 6. Elsk din næste og din familie mere end dig selv. 7. Vær taknemmelig, hjælpsom og retfærdig. 8. Behandl alle skapninger – selv de ynkeligste – paa en human maate. 9. Gjør alt for at fremme menneskehetens vel. 10. Søk sandheten – vær sand – fordr sandhet.
I 2019 var Scarlett Johansson i Norge for å filme scener til filmen Black Widow. I den anledning ble hun fotografert på jokebutikk i Sæbø, med et par jokerposer i hendene. Mens vi er vant med internasjonale referanser til Voss-vann, Munch og Stressless, er det er det er noe eget ved å se en internasjonal stjerne i samspill med noe vi oppfatter som såpass hverdagslig. Jeg velger å kalle fenomenet for «jokerpose», og har et par til eksempel i farten:
Jeg er overbevist om at det er samme følelse Se&Hør prøvde å frembringe i sin tid ved å gi Jennifer Lopez en lusekofte fra Geilo (J-Lo). (Etterlyser herved bilder av dette.)
[ Målerikonservator Lise Chantrier Aasen] fortel at det låg ei ukjend og bortgøymd øskje i ein av magasinhallane på Åmøy. Innhaldet skulle angiveleg stamma ifrå Sjernarøy kyrkje. I denne fann magasinforvaltaren seks sammenkrølla fragment. Ho sprang straks ut til samlingsteamet sine brakker og henta Aasen, som studerte funnet og oppdaga at det utgjorde delar av noko så sjeldant som eit kvinneportrett frå 1695. Det tok nokre veker å konservera det, og etter planen skal det stillast ut i ei kyrkjekunstutstilling.
Noen som føler seg frista til å prøve seg på en digital restaurering?
