Eirik fra Brutenorse (tidligere Tulen) har en youtube-kanal hvor han, blant annet, anbefaler vikingfilmer.
Fragmenter fra middelalderen
Påhøyden skriver i «Lovfragment på vandring» om hvordan et fragment fra en kopi av Magnus Lagabøtes landslov var innom flere land innen den nådde sitt nåværende hjem i Bergen. I saken synes jeg de redgjør kort og godt om språket i fragmentet:
I middelalderen fantes det ikke noe språkråd eller normering av språket. Hver skriver hadde derfor sin egen ortografi som baserte seg på tre faktorer: skriverens egen dialekt, skriverens forelegg (boken han kopierte) og skriverens opplæring.
Forskning.no/Forskersonen har i «Bokmysteriet i madonnaen fra Kyrkjebø» sett litt på hvordan fragment funnet i madonnaen fra Kyrkjebø i Sogn (fra 1200-tallet) kan være med på å gi svar om dens opphav:
Da Kyrkjebø-madonnaen ble konservert første gang for flere tiår siden fant man tre fragmenter fra et middelalderhåndskrift brukt som tettingsmateriale på innsiden av den hule kroppen, festet i nærheten av armhulene. Trolig kan de ha blitt brukt til å tette hull som har oppstått som en del av formingsprosessen.
Hvilken bok fragmentene kunne være fra, ble den gang ikke identifisert. I forbindelse med årets utstilling var det ønskelig å få vite mer om de tre bokfragmentene som tidligere hadde blitt hentet fram fra madonnaens indre. Hvilken bok var de fra, og kunne de fortelle noe mer om madonnaens opprinnelse?
I tillegg til spennende enkelt-mysterier som disse, er det en rekke mer bra fragment-stoff på Virtuelle handskrift hos UiB. Her har de gått gjennom alle sine middelalderfragmenter (som nevnt i saken fra påhøyden) og puslet dem sammen etter beste evne. Du kan «bla» gjennom noen av dem på nettsidene, og lese om både form og innhold.
Oppdatert (18. mars 2020): Video av Åslaug Ommundsen (UiB) som snakker om arbeid med fragmenter.
Oppdatert (22. august 2023): Universitetet i Bergen skriver litt om et nordisk samarbeid, siden fragmenter fra samme bøker kan ha spredd seg over flere land.
Grønlandske nyord (og språkverktøy)
På nettsiden til Grønlands Sprogsekretariat (Oqaasileriffik) finner du en rekke ressurser knytta til grønlandsk språk. Blant dem er ei liste over «godkjente ord», som virker som en slags oversikt over nye avløserord (se ei liknende liste for norsk på språkrådets nettsider). Noen eksempel:
- Sirkulærøkonomi: asuliinnartitsineqartaqanngitsumik aningaasanik aqutsineq
- Interaktiv lesemodell: atuarnerup ataqatigiissagaaneranik takutitassiaq
- Overflatespenning: imerpalasup qaavata ataqatigiissinnaasusaani nukik
- Seksualiserende språk: kinguaassiuutinut atoqatigiinnermullu sammisumik oqaatsinik atuineq
- Strategi: tunaartaqarluni iliuusissanik pilersaarusiorneq
Om du er nysgjerrig på hvordan disse uttales, kan du mate dem inn i uttaleverktøyet Martha på samme nettside. Hør f.eks. hvordan du uttaler sirkulærøkonomi:
Om du vil prøve å uttale det selv, kan du mate det til IPA-konvertøren: [ɛ su ²li:n ¹nɑt ¹tsit tsi nɜ ¹qɑt tɑ ¹qaŋ ¹ŋit tsu mik# ɛ ni ²ŋa: sa nik# ɑ ¹qut tsi nɜq#].
Det er ellers mye annet spennende på nettsidene deres. Se f.eks. lista over «termer for snø og is«.
Oppdatert (21.11.2023): Oppdaterte noen døde lenker, alt skal fungere nå.
Ymse 7: Nytt om språk, gammelt om språk og PC
Mest språkstoff denne gang:
- Stjernekamp gjorde begrepet «fette najs» til en snakkis. NRK oppsummerer oppstyret.
- Språkrådet har en fin sak hvor de snakker med digitaliseringsministeren om hans ansvar når det gjelder språk.
- BT har en fin liten sak (muligens bak betalingsmur) om hvor flott det er at Linda Eides Språksjov engasjerer.
- kode24 har en fin sak med arkivbilder fra da datamaskinene begynte å ta over på 80-tallet.
Utdanningsnytt har nylig hatt et tidvis heftig ordskifte om sidemålet. Det er jo en sak som dukker opp i ny og ne, men siden støvet nylig har lagt seg for denne gang, kan det være spennende å bla seg gjennom innleggene:
- Ballet startes med lektor Kyvik som mener at formen går i veien for innholdet med to obligatoriske målformer.
- Dosent Haugan er kritiske til lektor Kyvik sin holdning, og mener at det er viktig for demokratiet at vi respekterer begge de til målformene i landet.
- Leder i Norsk mållag melder seg også på diskusjonen, og understreker bl.a. at målet med nynorskopplæringen er å forberede elevene på samfunnet etter skolen.
- Lektor Kyvik har gitt korte svar til de to forgående innleggene, og et av dem kommer som eget innlegg noen dager senere. Her er han kritisk til hvordan han blir fremstilt av dosent Haugan.
- Lektorstudent Luvåsen mener at lektor Kyvik sitt forslag om å gjøre sidemål valgfritt er problematisk, og har et annet forslag til hvordan man kan løse floken.
- Lektor Kyvik slår kort tilbake mot lederen i norsk mållag (men sier ikke stort nytt).
- Foreløpig er siste spiker i kista en lenger besvarelse fra lektor Ulvestad som systematisk tar for seg de fleste poengene i diskusjonen.
1860-tallets strid om grøt
Nasjonalbiblioteket har en fin artikkel om «Den store grautstriden», hvor forskeren Eilert Sundt hisser seg opp over den mystiske kokebokforfatteren Clemens Bonifacius sine tanker om å ha mel i grøten:
Særlig forordet til boken opprørte Sundt kraftig: Der argumenterte Clemens Bonifacius for at norske bondekoner ikke kunne å koke grøt, og at Norge kastet bort en halv million daler i grøtmel årlig – altså cirka 32 millioner kroner i dagens verdi.*
Den mystiske forfatteren mente at kroppen ikke kunne fordøye mel som ikke var varmebehandlet. Når konene blandet mel i grøten etter at den var kokt, slik skikken var, kastet de dermed bort tusenvis av kroner i mel.
«Naar saa meget gaar tilspilde ved den simple og ligefremme Gjerning at koge Grød, kan det allerede herav sluttes, hvor uendelig meget der ødes bort, ved det vanskeligere og mindre greie Stel med andre Næringsmidler», stod det blant annet.
Det hele virker uskyldig nok, men i debatten finner man møtet mellom opplysningstidens idealer, synet på bondestanden og overklassens arroganse. I tillegg avsløres etterhvert «Clemens Bonifacius» som en av Norges mest kjente personer gjennom tidene (du har hørt om vedkommende).
Les hele artikkelen på Nasjonalbibliotekets nettsider: Den store grautstriden
Norske lego-motiv
Har du bygget noe stilig i Lego? Da kan du foreslå byggverket til Lego Ideas, og får du nok stemmer kan det være at de setter din ide i produksjon, og gir deg 1% av inntektene. En ordning begge parter er tjent av, og som har ført til en rekke byggesett, blant annet basert på Venner for livet, Ghostbusters og Flintstones.
Flere norske motiver har blitt foreslått. Noen fikk aldri nok stemmer i før fristen gikk ut, f.eks:
- Redningskøyta Elias («The reason I wanted to build this is because i wanted to build something that I used to like when i was younger»)
- MS Bergensfjord/Stavangerfjord («I work as a 1st engineer onboard MS Bergensfjord, and ever since I started I wanted to build a LEGO model of the ship.»)
- Gjennomførte The Telemark Canal (med skipet MS Henrik Ibsen)
- Flere tog: NSB Di2 Diesel Engine, NSB Di3 (Norwegian Nohab) og Norwegian Freight Train
- Vakre Lofoten islands (avbilda øverst)
- Og en hel rekke vikingskip.
Høydepunktet for min del er likevel Tigerdyr1000s Il Tempo Gigante, som han gjentatte ganger har forsøkt å få stemt gjennom. Det er fremdeles en del tusen stemmer som mangler også denne gang, men jeg lever likevel i håpet. Men så spørs det om Lego ønsker å bli en del av rettighetsstriden som har foregått rundt bilen. Jaja.
Skandinavias mystiske forhistorie
Arkeologistudent og filmskaper Lars Harald Gathe lager en engelskspråkelig serie med historiedokumentarer om Norden. Nylig kom tredje episode i serien, hvor han tar for seg Skandinavia i forhistorisk tid:
Fugle-Daniel
Oppdatert 5. desember 2019: Rudolf Muus sin «Fugle-Daniel» er en annen skikkelse, som Muus nok har blanda sammen med historien om Skjeggedalsfuglen (som også ble kalt «Fugledaniel»). Koblingen mellom de to nedenfor er altså feil.
Den svenske twitter-kontoen Kungörelser legger sporadisk ut notiser og kunngjørelser fra gamle svenske aviser. Nylig kom denne fra Jämtlandsposten 1887:
Jeg tror det er lurt med en sunn skepsis til smånotiser om «rare greier i andre land», selv i dag, så jeg tok en rask kikk i nasjonalbibliotekets arkiver. I farten fant jeg ikke den samme historien, men Rudolf Muus skriver om en Fugle-Daniel som byoriginal og fuglehandler i Kristiania noen tiår senere. I boka beskriver han fuglehandlerens utseende:
Naturen hadde utrustet denne mand noksaa stedmoderlig. Han var liten av vekst og hadde par korte luffer av arme, omtrent like lange som andre folks arme fra skulderleddet til albuleddet, men disse arme hadde ingen albuled, det var forsynet med et par bitte smaa hænder, hvis fingre ikke kunde bevæge sig synderlig. Hans høire fot var klumpfot eller rettere sagt, elefantfot, mens derimot den venstre var normalt utviklet. Det kulerunde hode hadde en isse blank som en billiardkule, næsen krum som et nebb, saa lorgnetten sat godt paa den, og øinene var smaa, klare, gløgge som hos en dompap.
En «Fuglehandler Danielsen» dukker også opp et par ganger i avisarkivene. I Social-Demokraten forteller han i 1912 om hvordan han har sett en huggorm hypnotisere, og i Tidens Tegn skriver han i 1914 varmt om en venn (som var hyggelig og åt hundekjøtt).
Er alle disse den samme person? En ulykkelig forelska gutt i Skjeggedal som omsider blir en populær personligehet og fuglehandler i Kristiania, men dessverre dør som ungkar? Det virker uansett som en historie som lett kunne blitt roman (med tilhørende filmadatapsjon). Kanskje noen tar stafettpinnen videre?
Ymse 6: Sophie Elise, lulesamisk datingsim og bronsealdermonster
.jpg){kind=link}
Noe å bla gjennom til helgs:
- Artikkelen om fuglen brunkinnskogtrast gjorde at nynorske Wikipedia nettopp bikka 150 000 artikler. (via Framtida.no)
- Framtida.no sin quiz om lulesamisk sklir etterhvert over til å bli en datingsimulator.
- Denne saken om Sophie Elise er ikke så spennende innholdsmessig, men språkdrakta fra BBC Pidgin gjør den verdt å lese. (via Natt&Dag)
- Også i internasjonal presse: tyske tabloider har fortsatt oversikt over hva som foregår i livet til Die Wenche (Myhre).
- En dansk hjerneforsker kommer med et godt bidrag til den danske varianten av debatten rundt hen-pronomenet. (takk Runa!)
- Jeg savner flere bilder, men jeg elsker prosjektet. Forskning.no rapporterer om danske forskere som sorterer «monstre fra bronsealderen.»
Det handler om å lese
NRK skrev nylig (litt tabloid) om hvordan TV-serier og film godt kunne gjøre samme nytte som å lese ei bok. I den anledning kommer det en kommentar fra leder i Norsk Bibliotekforening:
Det går selvfølgelig også fint med de som ikke leser bøker. I dag har det blitt mer legitimt å ikke lese bøker, så sånn sett er bøker et litt tilbakelagt snobberi. Men boken har en del fordeler, som at vi må visualisere historien selv mens vi leser.
Hun er muligens litt hard når hun kaller det «tilbakelagt snobberi», men hun har jo rett i at det går jo fint å ikke lese. Men hvilke fordeler har det å likevel gjøre det? Forskning.no har en artikkel om arbeidet til litteraturprofessor Kari Kukkonen, hvor hun indirekte kommenterer påstandene i NRK-artikkelen:
Eg trur at mange tenkjer at ein får eit betre liv viss ein les bøker. Eg er samd i det. Bøkene kan gje oss eit møte med oss sjølve. Vi les om kva ein karakter gjer og tenkjer og så stoppar vi opp og spør oss kva vi ville gjort sjølve. Her skil romanen seg frå filmar og seriar fordi du sjølv bestemmer kor lang tid du bruker på ei scene.
Langt på vei mener Kukkonen at bekyrming over lesevaner ikke er en ny problemstilling, og at det også denne gangen vil gå fint. Men hun åpner for at det likevel er endringer som må undersøkes nærmere:
Når folk er bekymra for lesevanane våre, trur eg det byggjer på ei oppfatning om kulturell nedgang som ein ofte har: at ting blir verre og verre heile tida. Samtidig opplever mange kanskje sjølve at dei mistar konsentrasjonen og evna til å absorbere seg i tankane sine. Dette veit vi ikkje nok om førebels, seier Kukkonen.
Vagant har et lengre (og veldig bra!) intervju med Jacob Søndergaard, som var forlegger i Rosninante forlag i Danmark før de ble fusjonert med Gyldendal. Han forteller om ansvaret forlagene har, dagens boksituasjon i Danmark (og Norden) og hvordan han tror veien videre blir. Han kommenterer også nettopp hvorfor litteratur er viktig, særlig i dag:
Litteraturen tilbyder et refleksionsrum, der for mig står som det modsatte af populismens slagord og manikæiske menneskesyn, et refleksionsrum, der ikke kan defineres af algoritmer. Her tænker jeg på muligheden for at dvæle ved komplekse idéer og for at bruge sproget nuanceret eller på nye måder med bevidstheden om, at mennesker er sammensatte, og at der ikke er entydige svar på noget som helst i denne verden. Den populistiske retorik, uanset det politiske afsæt, byder kun på entydige svar, og det er farligt. Derfor skal vi målrettet mobilisere alle vores kræfter og sige: Nej, sådan er det ikke. Se hvad der står i bøgerne, se hvad forfatterne skriver. De har andre bud på, hvordan verden ser ud eller kunne se ud. De ved, at mennesker er indviklede, i sig selv og i hinanden. Det lyder som en skåltale, men jeg mener det sgu.