1860-tallets strid om grøt

Utsnitt av tegning fra «Vikingen» (1865) Foto: Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket har en fin artikkel om “Den store grautstriden”, hvor forskeren Eilert Sundt hisser seg opp over den mystiske kokebokforfatteren Clemens Bonifacius sine tanker om å ha mel i grøten:

Særlig forordet til boken opprørte Sundt kraftig: Der argumenterte Clemens Bonifacius for at norske bondekoner ikke kunne å koke grøt, og at Norge kastet bort en halv million daler i grøtmel årlig – altså cirka 32 millioner kroner i dagens verdi.* 

Den mystiske forfatteren mente at kroppen ikke kunne fordøye mel som ikke var varmebehandlet. Når konene blandet mel i grøten etter at den var kokt, slik skikken var, kastet de dermed bort tusenvis av kroner i mel. 

«Naar saa meget gaar tilspilde ved den simple og ligefremme Gjerning at koge Grød, kan det allerede herav sluttes, hvor uendelig meget der ødes bort, ved det vanskeligere og mindre greie Stel med andre Næringsmidler», stod det blant annet. 

Det hele virker uskyldig nok, men i debatten finner man møtet mellom opplysningstidens idealer, synet på bondestanden og overklassens arroganse. I tillegg avsløres etterhvert “Clemens Bonifacius” som en av Norges mest kjente personer gjennom tidene (du har hørt om vedkommende).

Les hele artikkelen på Nasjonalbibliotekets nettsider: Den store grautstriden