Fragmenter fra middelalderen

Foto: Olavssekventiariet (UiB)

Påhøyden skriver i “Lovfragment på vandring” om hvordan et fragment fra en kopi av Magnus Lagabøtes landslov var innom flere land innen den nådde sitt nåværende hjem i Bergen. I saken synes jeg de redgjør kort og godt om språket i fragmentet:

I middelalderen fantes det ikke noe språkråd eller normering av språket. Hver skriver hadde derfor sin egen ortografi som baserte seg på tre faktorer: skriverens egen dialekt, skriverens forelegg (boken han kopierte) og skriverens opplæring.

Forskning.no/Forskersonen har i “Bokmysteriet i madonnaen fra Kyrkjebø” sett litt på hvordan fragment funnet i madonnaen fra Kyrkjebø i Sogn (fra 1200-tallet) kan være med på å gi svar om dens opphav:

Da Kyrkjebø-madonnaen ble konservert første gang for flere tiår siden fant man tre fragmenter fra et middelalderhåndskrift brukt som tettingsmateriale på innsiden av den hule kroppen, festet i nærheten av armhulene. Trolig kan de ha blitt brukt til å tette hull som har oppstått som en del av formingsprosessen.

Hvilken bok fragmentene kunne være fra, ble den gang ikke identifisert. I forbindelse med årets utstilling var det ønskelig å få vite mer om de tre bokfragmentene som tidligere hadde blitt hentet fram fra madonnaens indre. Hvilken bok var de fra, og kunne de fortelle noe mer om madonnaens opprinnelse?

I tillegg til spennende enkelt-mysterier som disse, er det en rekke mer bra fragment-stoff på Virtuelle handskrift hos UiB. Her har de gått gjennom alle sine middelalderfragmenter (som nevnt i saken fra påhøyden) og puslet dem sammen etter beste evne. Du kan “bla” gjennom noen av dem på nettsidene, og lese om både form og innhold.