Runer på Voss

For noen år siden fant en gruppe studenter fra NTNU runeinnskripsjoner på Finnesloftet på Voss. På twitter kan du lese om @Oysteib sine betrakninger rundt funnene han var med på. I slutten av twitter-tråden kaster han ballen over til runolog Kristel Zilmer, og Avisa Hordaland har laget en fin videoreportasje hvor hun forteller om funnene:

Zilmer skriver mer utfyllende om funnene i en artikkel i Fortidsminneforeningen, hvor hun går mer inn på funnstedene og mulige tolkninger. I fagbloggen Språkprat skriver hun litt mer generelt om hvordan man som runolog møter runefunn.

Men ting skjer enda på Voss. Siste nytt er at det er nettopp funnet enda flere runer, denne gang på Lydvaloftet. I skrivende stund er disse såpass blodferske at runologene knapt har fått sett på dem. Moralen her finner man i avslutninga av Zilmer sin artikkel:

Dette kan imidlertid være noe å huske på neste gang du besøker et middelalderbygg som ikke er blitt grundig undersøkt i nyere tid. Ta med lommelykt, ha øynene åpne, og se hva du kan finne.

Redigert 14. juli 2020: Dagbladet skriver om runefunnene.

Kortfilm: Snørr (1993)

Roar Uthaug har regissert filmer som Fritt Vilt (2006), Bølgen (2015) og Tomb Raider (2018). Men før alt det regisserte han Snørr (1993). Dette er en kortfilm hvor snørr blir blanda med kjemikalier, som fører til at en smittsom sykdom gjør at folk begynner å produsere store mengder slim, før de til slutt blir til zombier. Det er altså ikke en film man ser for plottet. Men det som er litt interessant er hvor tydelig det er at Uthaug har lekt seg med filmformatet og testet ut en rekke ulike teknikker og virkemidler. Mest interessant er kanskje en parodi på Torbjørn Egners pepperkakevise og en smitte-montasje. Hele filmen ligger på YouTube:

Oppdatert 5. desember 2022: Podkasten Norsk kultfilm har en episode om denne hvor de går inn på bakgrunnsstoff og de som var involverte i å lage den.

Nyrestaurert «Take on me»

Nylig kom det en nyrestaurert, 4k-versjon av «Take on me». Dette er høyere oppløsning enn det som gikk på TV i sin tid.

De har også sluppet en dokumentar i tre (korte) deler om sangen. Del en om sangen, del to om musikkfilmen og del tre om sangens ettermæle.

Sidespor: Animasjonsstilen i musikkfilmen var inspirert av kortfilmen Commuter (1981) av Michael Patterson. Dette ser du tydeligere i musikkfilmen til a-has Train of thought. Patterson var selv involvert i begge musikkfilmene.

Via open culture

Arne Garborgs fremtidige aftenselskap

Twitterbruker @kvernehjernen påpeker en stilig passasje i Arne Garborgs Trætte mænd (1891), hvor Garborg lar en av karakterene spekulere i hvordan fremtidige aftenselskap kommer til å bli:

«De har f. Ex.,» sa han, «ingen Forestilling om, hvordan et fremtidigt Aftenselskab vil arte sig.» Og han fortalte, hvorledes Gjæsterne, efter at have indtaget et fyrsteligt Aftensmaaltid – «Å¢ 50 Øre pr. Couvert, Vine iberegnet» – ved Kaffeen vilde faa ihænde et «Program for Aftenens Nydelser», der oversat i Nutidens Sprog vilde se omtrent saadan ud:

Theatre francais: Den Gjerrige.

Grand Opera: Don Juan.

Opera comique: Barberen i Sevilla.

Theatre d’Eden: Grand Ballet.

Cirkus Renz: Festforestilling.

St. Peterskirken: Stor Aftenmesse med Proces sioner.

House of Commons: Aftenmøde; stor Tale af Gladstone.

Philharmonie: Bülow-Consert.

osv. osv.

«Saa kommer den elskværdige Vert og spør enhver især: har De truffet Deres Valg? hvilket Stykke vil De se; hvilken Opera vil De høre? – Hvorpaa enhver indretter sig ved sin Telefon og sit Skjærmbret – De forstaar: det Bret, der optager de foto grafiske Øiebliksbilleder af vedkommende Stykke, saaledes at man ikke blot hører, hvad der siges, men ogsaa ser, hvad der foregaar, hver Bevægelse, hvert Minespil . . . I Mellemakterne spadseres der da og udvexles Indtryk. Den ene jubler over de spanske Danserinder paa Edentheatret, medens den anden dør af Begeistring over Gladstone’s Speeeh . . . Det blir en Underholdning!»

Arne Garborg: Trætte mænd (1891)

Sitatet har blitt brukt for å peke på hvordan Garborg forutså fjernsynet, men i dag vil man vel heller tenke på det som om han forutser smartenheter og strømmeplatformer. Jon Bing kommenterer utdraget i sin bok Landskap med tegn: en liten bok om informasjonsteknologi og informasjonspolitikk (1998, s. 36), hvor han spekulerer i hvor ideen om skjermbrettet kom i fra. Fotografi fantes, men var det som et speil han tenkte seg at disse skulle fungere? Bing kommenterer også operautvalget i Garborgs meny:

Man kan jo legge merke til at mye virker gammelmodig i skildringen, men ikke henvisningen til de operaene som ble spilt. De er like aktuelle i dag. Om dette sier noe om operaenes kvalitet eller mangel på fornyelse, kan man jo spekulere over.

Jon Bing: Landskap med tegn (1998)

TedEd om vikingskip og norrøn mytologi

I tillegg til sine konferansevideoer har TED en god del innhold ment for elever og studenter: TedEd. Her finner du blant annet en hel rekke animerte videoer om ulike tema. Jeg har tidligere lenka til en video om finske Sampo, men de har også laget andre videoer om angår Norden. Nylig slapp de en video om vikingskip, som tar for seg historien bak skipene og litt om bruken av dem:

De har også laget flere videoer om norrøn mytologi:

Se alle myte-videoen de har laget i denne spillelista.

Portrett av Kristina av Sverige

Hva vet du om Kristina av Sverige (1629-1689)? Nasjonalmuseet har en fin sak om henne, hvor premisset er at de avkoder portrettet av henne. For å forklare de ulike elementene, går de innom hennes biografi – og her må jeg ha sovet i timen, for jeg kan knapt huske å ha hørt om henne. Hun er mildt sagt en svært spennende historisk person, som på mange (og overraskende) måter bryter med forventningene datidens samfunn hadde til henne. Både som kongelig og som kvinne.

I Nasjonalmuseets samling finnes et underlig portrett av dronning Kristina av Sverige (1626–1689). Hun er en levende byste med hjelm, omgitt av en ugle, bøker og en olivengren. Kristina ser ut i rommet med et fraværende blikk. Hva vil hun si med dette portrettet? Hva kan et enkelt kobberstikk fortelle om en av historiens mest spennende kvinner?

Les hele saken på Nasjonalmuseets hjemmesider.

Liste: Bøddelens prisliste

Lokalhistorienettstedet Historier.no videreformidler ei liste fra Stjørdalens krønike 3 av Hans Olav Løkken (2003). I den får man en overblikk over hvor mye en måtte betale for en bøddels tjenester i 1698:

Riksdaler
01. For et Hoved med Sverd at afhugge   10
02. For et Hoved med Øxe at afhugge 8
03. For en Haand eller Finger at afhugge 4
04. For en at hænge 10
05. For et Hoved og en Haand at sette paa Steile for hver 2 rd er 4
06. For en igien af Galgen at nedtage 4
07. For en heel Krop at legge paa Steile og Hiul, og pælen at nedgrave og sætte 7
08. For at slaae Arme og Been i Stykker paa og legge paa Steile 14
09. For en Krop at nedgrave i Jorden 3
10. For en død Krop at føre ud af Byen 2
11. For at partere og lægge paa Steile 12
12. For hvert Knib med gloende Tænger 2
13. For et Brendemerke 4
14. For Kagstrygning 5
15. For at piskes af Byen 7
16. For at vises af Byen eller Herret 4
17. For at brænde en Krop  10
18. For at brænde pasqveller eller andet deslige 3
19. For at slaae Navnet paa Galgen 2

Utstyr: Gryder eller Kielder, Tænger, Brændemærker, Blokke Øxer, Pæler, Steiler Som skuffer med tilhørende Hæster, Tauge, strekker og andre deslige Instrumenter, forskaffer Skarpretterne sig selv, imod den sedvanlige aarlige Løn de nyder af Kiøpstædernes Indbyggere, samt af Bønder og Huusmænd paa Landet.

Kilde: Stjørdalens krønike 3 av Hans Olav Løkken (2003) (via historier.no)

Artikkelen på historier.no setter beløpene mer i kontekst og drøfter litt hvordan «sjelen» er med på å øke prisen på enkelte av oppdragene.

Database over uoversettelige ord

Jeg har tidligere skrevet om norske ord som vanskelig lar seg oversette. Noen har laget en database med et utvalg av slike ord fra en hel rekke språk: Eunoia.

Welcome to Eunoia: the searchable directory of words that don’t translate. Eunoia itself is one of those untranslatable words, which essentially means a well-mind or beautiful thinking. Eunoia allows you to search for untranslatable words by language, tag, or the word itself. There are over 500 words in the database, across 50+ languages and 50+ tags.

Om man klikker litt rundt på de nordiske språkene (norsk, svensk, dansk, islandsk, finsk og inuktitut) er det åpenbart at mange av ordene ikke lar seg oversette til engelsk, men fint til andre nordiske språk. Her er det vel et slags poeng at ordtilfanget til et språk er knytta til hva man ønsker/trenger å uttrykke.

Se også /r/DoesNotTranslate (søk på «Norwegian» for å finne norske ord folk har foreslått).

Via Futility closet

Vår nasjonale kulturarv

Både Aftenposten og kode24 har den siste uka hatt saker om Nasjonalbiblioteket sitt arbeid i Mo i Rana. Aftenposten sin sak (betalingsmur) er mest omfattende, og tar for seg litt om samfunnsoppdraget, utfordringene og arbeidsplassene knytta til arbeidet. I artikkelen prøver de å forklare hvor store disse fjellhall-arkivene faktisk er, da det er i en størrelsesorden som er vanskelig å se for seg:

I den største hallen ville du fått plass til en åtte etasjers boligblokk. Derfor må alle som skal jobbe her inne, gjennom et kurs i fallsikring. Hvis det skulle skje noe med det nye automatlageret, og feilen ligger helt øverst, så er det noen som må opp i 23 ­meters høyde for å fikse det, sier Skevik.

Kode24 har, ikke overraskende, mer teknisk stoff i sin reportasje, men de tar også opp noen etiske problemstillinger. Du får blant annet også høre om prosjekt som «Målfrid»:

Et internprosjekt gjengen selv bygger er en såkalt målforms-identifisering, som heter Målfrid. Ifølge målloven skal nemlig alle offentlig nettsider inneholde minst 25 prosent av hver målform, som betyr at 25 prosent av siden må være på nynorsk.

Noe som ikke er veldig lett å analysere, ifølge Langvann.

– En utfordring er å finne ut hva som faktisk er tekst på siden, og hva som bare er funksjonalitet. Målfrid finner menyer og dialogbokser, og de er ofte skrevet på bokmål, men skal de være med i beregningen? undrer Langvann.

Selv etter omfattende filterering basert på personvern, rettigheter og andre hensyn, er det snakk om enorme mengder datamateriale som (kan) på sikt bli lett tilgjengelig for publikum, slik som mye av vår litteraturarv alt ligger på nasjonalbiblioteket sine nettsider i dag. Denne opphopingen av absurde mengder data skjer samtidig som det blir regelmessig tråkka stormskritt i behandling av store mengder data. Automatisering av lesing, sortering, bildegjenkjenning og alt slik vil (potensielt) skape et mylder av muligheter for de som forsker, lager kunst eller bare lurer på noe.

Så får vi håpe at andre land følger vårt eksempel.