Redditbruker PisseGuri82 var misfornyød over kartene som finnes over vikingenes utbredelse og valgte derfor å lage sitt eget kart.
PisseGuri82 (egentlig Anders Kvernberg) jobber for nasjonalbiblioteket, og i 2016 fikk han en del oppmerksomhet for å ha brukt reddit for å finne opphavet til et uvanlig kart i bibliotekets arkiver. På fritiden lager han kart slik som dette over, og du finner en oversikt over en del av dem her.
Hva om Star Wars hadde norrønt opphav, og handlingen egentlig var satt til Norge? Tattúínárdǿla saga av Dr. Jackson Crawford svarer på det spørsmålet. Han begynner med en diskuskon rundt kildematerialet:
Earlier this week I was drawn into an enlightening discussion with my colleague Ben Frey about the complicated textual tradition that lies behind George Lucas’s “Star Wars,” which few outside the scholarly community realize is a modern rendition of an old Germanic legend of a fatal conflict between a father and his treacherous son. Below I present some remarks on the Old Icelandic version of the legend, with some spare comparative notes on the cognate traditions in other old Germanic languages.
For å få det til å virke troverdig, har han som nevnt flytta historien fra verdensrommet til mer hjemlige trakter. Han har også gjort om navnene for å fremstå som mer sannsynlige i en middelaldertekst. Det er likevel ikke alle navn som like lett lar seg forklare:
The etymology of “xwingi” (nom. *xwingr?) is unknown; numerous editors have proposed emendations, but none is considered particularly plausible. It is likely to be another humorous Irish mispronunciation of a Norse word.
I utgangspunktet skrev Crawford kun sammendrag av hvert kapittel, men han ble etterhvert såpass gira at han skrev hele «sagaen» på norrønt, samt en engelsk oversettelse som med vilje er skrevet som en «deliberate pastiche on the old-fashioned English of so many translators «.
Denne teksten dekker de første seks filmene, så altså ikke den nye Star Wars-trilogien. Om dem skriver han i en kommentar » I don’t have any plans to add to the saga at this time. It’s been a long time since I wrote it, and I think the moment has passed. «
(Rask tilleggsnote: Dette er ikke første gang noen har prøvd å gjøre dette. I 2008 kom Loga Saga Loptgengils på nett. Det er fjerna nå, men du kan fremdeles finne en arkivert versjon.)
I forbindelse med diskusjonene rundt nytt kommunevåpen i Sandnes har Interkommunalt arkiv i Rogaland lagt ut noen forkasta forslag fra arkivene sine.
Uten at jeg har noe særlig forhold til Sandnes sitt kommunevåpen, er det likevel fremdeles som å se inn i alternative virkeligheter. Noen burde lage ei bok med forkasta forslag til kommune-, by- og fylkesvåpen.
Se flere på facebooksidene til Interkommunalt arkiv i Rogaland.
HBO sin serie Beforeigners tar for seg et moderne Oslo som plutselig får tilflyttere fra steinalderen, norrøn tid og 1800-tallet. For å gjøre det på en overbevisende måte, har de fått hjelp av lingvistene André Dannevig, Alexander Lykke og Julian Lysvik, som skriver om dette på bloggen Språkene i Beforeigners.
De skriver blant annet at de måtte konstruere et eget språk for steinalderkarakterene:
Men språket i serien, som vi har valgt å kalle mesolittisk, ble snakket 6000 år før [urindoeuropeisk]. Dermed vet vi ingenting om mesolittisk fra et vitenskapelig perspektiv.
Om Episode 1
I serien har vi derfor laget et språk fra grunnen av, med Julian Lysvik i spissen. De første replikkene på dette språket får vi høre av Nabo (Mikkel Bratt Silset) og hans sønn, Pjokk. Språket ble laget med disse målene: 1) det skal være mulig for skuespillerne å uttale, 2) det skal ikke ligne nevneverdig på språk folk kjenner, 3) steinaldermenneskene skal ha en aksent når de snakker norsk som kommer fra språket.
Det er interessant å lese om tankene bak arbeidet, og de har måttet ta både faglige og praktiske hensyn for å komme frem til det som er i serien. Kanskje slår de seg litt vel hardt på brystet ved å erklære «det er også første gang man kan høre ekte gammelsamisk talt på kanskje 1000 år», men det er unektelig spennende!
Se også intervju med noen av skuespillerne i serien på Lindmo.
Oppdatert 8.9.19: Framtida.no har et intervju med lingvistene.
Spesialsamlingene i Bergen la akkurat ut video hvor man får se de fire ulike delene av samlingen deres, inkludert manuskriptsamlingen og språksamlingen:
Dette minna meg om videoserien Språksamlingane i masteroppgåver. I den får du korte introduksjonsvideoer til f.eks. de sjarmerende skulebarnoppskriftene og et eksempel på bruken av menota.
Oppdatert 18. mars 2020: Kristin Synnøve Kjos (UiB) presenterer status for språksamlingene på konferanse i Bergen.
Sagaene var novellene, kortromaner, romaner, krim, rettsdrama og Forsøk på å definere det uoppløselige episke element i Telemark lenge før resten av Norden var det. I alle fall i følge Roy Jacobsen i Literary Hub. Men det er ikke bare påstander, Jacobsen har rikelig med eksempler:
There is, or at least there was, a widespread orthodoxy that Boccaccio invented the short story, as it appears in his masterpiece The Decameron, written in the middle of the 14th century. But Boccaccio was not just a latecomer; he didn’t have an epiphany either, as we find it in Audun’s tale, and in so many of the other short Norse tales (þættir).
The novel—can we slip the saga into modern novel theory?
Definitively. You need only compare Njáls saga and Gabriel Garcia Marquez’s One Hundred Years of Solitude, the family chronicle as intricate historical drama.
If you need a crime novel, you can read Gisli Surson’s saga, which is even a crime novel with an unknown perpetrator, and with a refreshing absence of didactic clarification at the end.
Og så videre. Les hele artikkelen på Literary Hub.
Snigelen
Snigelen skrid yver vegen
med augo på stett.
Han gjev svarten
i farten
berre leidi er rett
Olav H. Hauge, Seljefløyta (2018)
Småting som har dukka opp i det siste:
Hva er egentlig koblingen mellom Westeros, altså landområdet som strides om i Game of Thrones, og den svenske byen Västerås? Institutet för språk och folkminnen har svar:
Ja, ljudmässigt finns det stora likheter, om vi skulle vilja uttala Västerås på engelska skulle det antagligen bli samma uttal som Westeros. Även innehållsmässigt finns det vissa likheter. Förleden i de båda namnen innehåller väderstrecket väster. Westeros är dock ett fiktivt namn skapat i slutet av förra århundradet.
Aktuellt namn, Institutet för språk och folkminnen
Særlig mer enn det «låter vi tills vidare vara osagt.» Men de har likevel funnet frem noen artikler om tar for seg trekk fra TV/bok-serien og nordisk folketro:
Del 1: Fimbulwinter is coming
Elton John er kjent for sine evner til å improvisere musikk til en hvilken som helst tekst (f.eks. en instruksjonsmanual). I en episode av Inside the Actor’s Studio demonstrerer han sine evner med en vilkårlig bok fra publikum – en engelsk oversettelse av Peer Gynt. Jeg liker særlig hans reaksjon på Aase.
Utdraget er fra andre scene i andre akt, men jeg er usikker på hvilken oversettelse det er.
