Liste: Bøddelens prisliste

Lokalhistorienettstedet Historier.no videreformidler ei liste fra Stjørdalens krønike 3 av Hans Olav Løkken (2003). I den får man en overblikk over hvor mye en måtte betale for en bøddels tjenester i 1698:

Riksdaler
01. For et Hoved med Sverd at afhugge   10
02. For et Hoved med Øxe at afhugge 8
03. For en Haand eller Finger at afhugge 4
04. For en at hænge 10
05. For et Hoved og en Haand at sette paa Steile for hver 2 rd er 4
06. For en igien af Galgen at nedtage 4
07. For en heel Krop at legge paa Steile og Hiul, og pælen at nedgrave og sætte 7
08. For at slaae Arme og Been i Stykker paa og legge paa Steile 14
09. For en Krop at nedgrave i Jorden 3
10. For en død Krop at føre ud af Byen 2
11. For at partere og lægge paa Steile 12
12. For hvert Knib med gloende Tænger 2
13. For et Brendemerke 4
14. For Kagstrygning 5
15. For at piskes af Byen 7
16. For at vises af Byen eller Herret 4
17. For at brænde en Krop  10
18. For at brænde pasqveller eller andet deslige 3
19. For at slaae Navnet paa Galgen 2

Utstyr: Gryder eller Kielder, Tænger, Brændemærker, Blokke Øxer, Pæler, Steiler Som skuffer med tilhørende Hæster, Tauge, strekker og andre deslige Instrumenter, forskaffer Skarpretterne sig selv, imod den sedvanlige aarlige Løn de nyder af Kiøpstædernes Indbyggere, samt af Bønder og Huusmænd paa Landet.

Kilde: Stjørdalens krønike 3 av Hans Olav Løkken (2003) (via historier.no)

Artikkelen på historier.no setter beløpene mer i kontekst og drøfter litt hvordan «sjelen» er med på å øke prisen på enkelte av oppdragene.

Database over uoversettelige ord

Jeg har tidligere skrevet om norske ord som vanskelig lar seg oversette. Noen har laget en database med et utvalg av slike ord fra en hel rekke språk: Eunoia.

Welcome to Eunoia: the searchable directory of words that don’t translate. Eunoia itself is one of those untranslatable words, which essentially means a well-mind or beautiful thinking. Eunoia allows you to search for untranslatable words by language, tag, or the word itself. There are over 500 words in the database, across 50+ languages and 50+ tags.

Om man klikker litt rundt på de nordiske språkene (norsk, svensk, dansk, islandsk, finsk og inuktitut) er det åpenbart at mange av ordene ikke lar seg oversette til engelsk, men fint til andre nordiske språk. Her er det vel et slags poeng at ordtilfanget til et språk er knytta til hva man ønsker/trenger å uttrykke.

Se også /r/DoesNotTranslate (søk på «Norwegian» for å finne norske ord folk har foreslått).

Via Futility closet

Vår nasjonale kulturarv

Både Aftenposten og kode24 har den siste uka hatt saker om Nasjonalbiblioteket sitt arbeid i Mo i Rana. Aftenposten sin sak (betalingsmur) er mest omfattende, og tar for seg litt om samfunnsoppdraget, utfordringene og arbeidsplassene knytta til arbeidet. I artikkelen prøver de å forklare hvor store disse fjellhall-arkivene faktisk er, da det er i en størrelsesorden som er vanskelig å se for seg:

I den største hallen ville du fått plass til en åtte etasjers boligblokk. Derfor må alle som skal jobbe her inne, gjennom et kurs i fallsikring. Hvis det skulle skje noe med det nye automatlageret, og feilen ligger helt øverst, så er det noen som må opp i 23 ­meters høyde for å fikse det, sier Skevik.

Kode24 har, ikke overraskende, mer teknisk stoff i sin reportasje, men de tar også opp noen etiske problemstillinger. Du får blant annet også høre om prosjekt som «Målfrid»:

Et internprosjekt gjengen selv bygger er en såkalt målforms-identifisering, som heter Målfrid. Ifølge målloven skal nemlig alle offentlig nettsider inneholde minst 25 prosent av hver målform, som betyr at 25 prosent av siden må være på nynorsk.

Noe som ikke er veldig lett å analysere, ifølge Langvann.

– En utfordring er å finne ut hva som faktisk er tekst på siden, og hva som bare er funksjonalitet. Målfrid finner menyer og dialogbokser, og de er ofte skrevet på bokmål, men skal de være med i beregningen? undrer Langvann.

Selv etter omfattende filterering basert på personvern, rettigheter og andre hensyn, er det snakk om enorme mengder datamateriale som (kan) på sikt bli lett tilgjengelig for publikum, slik som mye av vår litteraturarv alt ligger på nasjonalbiblioteket sine nettsider i dag. Denne opphopingen av absurde mengder data skjer samtidig som det blir regelmessig tråkka stormskritt i behandling av store mengder data. Automatisering av lesing, sortering, bildegjenkjenning og alt slik vil (potensielt) skape et mylder av muligheter for de som forsker, lager kunst eller bare lurer på noe.

Så får vi håpe at andre land følger vårt eksempel.

Den danske «kongerækken» i sangform

På julefrokosten til historisk afdeling ved Aarhus universitet ble det sunget en sang basert på den danske kongerekka:

Jeg tar meg friheten å gjengi hele sangen her:

KONGERÆKKEN
Melodi: «Go» aften i stuen, mit navn er Carl Nielsen”


1. Det started» med Godfred
Og så Gorm den Gamle
Så kom der en Harald, der fulgtes af en Sven
Og Svens søn hed Harald
Han blev også konge
Men sad ikke længe, for så kom der en Knud
Og endnu en Knud og Magnus, der var norsk,
Og Svend, Harald, Knud, Oluf, Erik (Ejegod).
Som kom der en Niels, to Erik’er i rap
Og Svend, Knud og Valdemar, så lå det hele brak.
Og tra la luh la la lej
Og kongerod

2. Så kom der en Valde
Den store, de kaldte,
Og så kom en Knud, der fulgtes af en Valde
Og Erik og Abel, Kristoffer og Erik
Og Erik, Kristoffer og mere Valdemar.
Og snuskede grever, de skændede vort flag
Men fulgtes af Valde, og det blev atter dag
Han fulgtes af Margrethe, for hun var Olufs mor.
Og tra la luh la la lej
Og kongemagt

3. Fra Pommern kom Erik,
Kristoffer fra Bayern,
Og så kom en Christian, der fulgtes af en Hans.
Og Christian den 2. og Frederik den 1.
Og Christian den 3. og Frederik den 2.
Og Christian den 4. og Frederik den 3.
Og Christian den 5. og Frederik den 4.
Og Christian den 6. og Frederik den 5
Og Christian den 7. og Frederik Christiansen
Og tra la luh la la lej
Der kommer fler»

4. Så kom der en Christian
Det var så den 8.
Og Frederik den 7. – han kunne ikke mer»
Så tog de en Glücksborg
Og kaldte ham for Christian
Og gav ham et nummer, det måtte blive 9
Og Frederik den 8. og Christian nr. 10
Og Frederik den 9. og Knud gik det forbi.
Til sidst har vi Margrethe, med hende slutter vi
For eller kommer Frederik og bliver nr. 10
Og tra la luh la la lej
Og Joachim

Sangen minner meg om president-sangen til Animaniacs (engelsk). Har noen laget noe tilsvarende for den norske kongerekka?

Vigelands monumentale Dass

I starten av 1900-tallet jobba Gustav Vigeland jevnt og trutt med forslag til et monument for Petter Dass. Det ble med forslagene, men hundre år etter ligger det an til at monumentet endelig ser dagens lys. NRK skriver i dag om hvordan det forelsåtte 10 meter høye monumentet skaper debatt. I den anledning har de en illustrasjon av hvordan et ferdig monument vil se ut:

Illustrasjon: Frode Mikal Lillesund (henta fra NRK)

Fy søder! NRK nevner ikke mer om bakgrunnen for selve motivet, men i Nils Messels Trollmenn : Petter Dass og Gustav Vigeland er hele prosessen til Vigeland dokumentert. I en av sine skisser skriver Vigeland hva Dass kjemper mot: «Forunderlige Fiske, Havvæsener, Druknede, Planter som griber og bider i Samarien og vil hale ham under» (s. 11). I et brev forklarer Vigeland noe nærmere hvar han har tenkt (s. 12):

Det er Peder, Troldpræsten, som han staar i Historien. Natursymbolik kan du gjerne kalde det, at jeg lar ham drage ned i Dybet af Fiske, Djævelfiske, ikke helt tilbunds. Det var nok vanskeligt at være deroppe med det indi sig, han havde.

Og det er nettopp dette som er kjernen i debatten. Vigelands skulptur er av trollpresten Petter Dass, muligens med svarteboka i hånda og i kamp mot djevler. Det er denne Petter Dass som er samlende og feira, som det blir laget tegneserier om. Men ved å reise et monument av denne størrelsen er det også viktig å huske at Petter Dass var en historisk person. NRK siterer Rune Blix Hansen som sier at Dass «leverte tankegods og teorier som rettferdiggjorde forfølgelsen av folk som drev med en eller annen form for magi», og historiker Kåre Hansen som supplerer at Dass «var med på å sette opp landsskylden folk måtte betale for å bo på offentlig eiendom i nødsårene, og bidro til at nøden ble verre enn den kunne ha vært.»

Kontroversiell kunst fikses ofte med en forklarende plansje, vi får se om det også blir resultatet her. I mellomtiden vil jeg anbefale å kikke på bilder av Vigeland som selv står modell for statuen:

Foto: Inga Syvertsen / Trollmenn: Petter Dass og Gustav Vigeland (s. 12-13)

Ymse 8: Jul

Foto: Wikimedia Commons

Vi er over halvveis til jul! Her er noe for dagene fremover:

Noen julegavetips, både myke og harde pakker.

Ellers anbefaler jeg å sjekke instagram/facebook-kontoene til lokale bibliotek, museum og arkiv. Mange av dem legger ut et objekt eller en historie hver dag i advent.

Harald Renbjør sine tidlige fargefoto

Levanger Fotomuseum har i disse dager en utstilling knytta til fotografen Harald Renbjør sine bilder. I den anledning kjørte NRK en sak omkring mysteriet hvem som var avbilda på det som trolig er Norges første fargefoto, tatt i 1907:

Foto: Renbjør, Harald / Levanger Fotomuseum

Tre dager etter kom det frem et sannsynlig svar: lillebroren til fotografen. Jaja. I saken(e) skriver de litt om hvordan bildene ble tatt:

– Det var komplisert å ta fargebilder. Bildet av skiløperen var trolig gjort med tre eksponeringer med ulike fargefiltre. Deretter var det etterarbeid med ulike kjemiske- og til del kompliserte prosesser før han til slutt fikk et fargefoto.

– Og dette klarte Renbjør til tross for at han den gang bare var 17–18 år, sier Torske.

Resten av hans «trefargefotografi» finner du på digitalt museum.

Svenske ord som forsvinner ut av bruk

Ord på B og C fra lista

Svenske Språktidningen har lansert ei liste på 1001 ord som kan være i ferd med å forsvinne ut av det svenske dagligspråk. Blant disse «hotade ord» finner du viktige begrep som norvagism og quislingregering. Om en vil bevare disse ordene, er det tydelig hva som må til:

Den som vill rädda kvar dessa ord i nästa upplaga bör därför se till att använda dem. Det är ord som annars ser ut att försvinna ur allmänspråket.

Hvis du vil forplikte deg til å redde et ord, kan du sende mail eller brev til dem og adoptere ordet. De viser til at noe liknende ble gjort 10 år siden, men med noe usikkert resultat:

Om kampanjen hade någon varaktig inverkan på språkbruket är svårt att säga. Adopterade ord som abstrus, överantvarda, canossavandring, dagvill, redobogen och domvärjo är ungefär lika sällsynta då som nu.

Kanskje finner du noen nye ord til ditt eget vokabular? Se hele lista på språktidningen.