To nylige videoer om Munchs Skrik. Den første fra Nasjonalmuseet viser til ting du kanskje ikke visste om (en versjon av) bildet:
Den andre videoen kommer fra Google, og er en oppfordring til å gå tett inn på den digitaliserte versjonen på Google arts for å studere detaljene:
På julefrokosten til historisk afdeling ved Aarhus universitet ble det sunget en sang basert på den danske kongerekka:
Jeg tar meg friheten å gjengi hele sangen her:
KONGERÆKKEN
Melodi: «Go» aften i stuen, mit navn er Carl Nielsen”
1. Det started» med Godfred
Og så Gorm den Gamle
Så kom der en Harald, der fulgtes af en Sven
Og Svens søn hed Harald
Han blev også konge
Men sad ikke længe, for så kom der en Knud
Og endnu en Knud og Magnus, der var norsk,
Og Svend, Harald, Knud, Oluf, Erik (Ejegod).
Som kom der en Niels, to Erik’er i rap
Og Svend, Knud og Valdemar, så lå det hele brak.
Og tra la luh la la lej
Og kongerod2. Så kom der en Valde
Den store, de kaldte,
Og så kom en Knud, der fulgtes af en Valde
Og Erik og Abel, Kristoffer og Erik
Og Erik, Kristoffer og mere Valdemar.
Og snuskede grever, de skændede vort flag
Men fulgtes af Valde, og det blev atter dag
Han fulgtes af Margrethe, for hun var Olufs mor.
Og tra la luh la la lej
Og kongemagt3. Fra Pommern kom Erik,
Kristoffer fra Bayern,
Og så kom en Christian, der fulgtes af en Hans.
Og Christian den 2. og Frederik den 1.
Og Christian den 3. og Frederik den 2.
Og Christian den 4. og Frederik den 3.
Og Christian den 5. og Frederik den 4.
Og Christian den 6. og Frederik den 5
Og Christian den 7. og Frederik Christiansen
Og tra la luh la la lej
Der kommer fler»4. Så kom der en Christian
Det var så den 8.
Og Frederik den 7. – han kunne ikke mer»
Så tog de en Glücksborg
Og kaldte ham for Christian
Og gav ham et nummer, det måtte blive 9
Og Frederik den 8. og Christian nr. 10
Og Frederik den 9. og Knud gik det forbi.
Til sidst har vi Margrethe, med hende slutter vi
For eller kommer Frederik og bliver nr. 10
Og tra la luh la la lej
Og Joachim
Sangen minner meg om president-sangen til Animaniacs (engelsk). Har noen laget noe tilsvarende for den norske kongerekka?
I starten av 1900-tallet jobba Gustav Vigeland jevnt og trutt med forslag til et monument for Petter Dass. Det ble med forslagene, men hundre år etter ligger det an til at monumentet endelig ser dagens lys. NRK skriver i dag om hvordan det forelsåtte 10 meter høye monumentet skaper debatt. I den anledning har de en illustrasjon av hvordan et ferdig monument vil se ut:
Fy søder! NRK nevner ikke mer om bakgrunnen for selve motivet, men i Nils Messels Trollmenn : Petter Dass og Gustav Vigeland er hele prosessen til Vigeland dokumentert. I en av sine skisser skriver Vigeland hva Dass kjemper mot: «Forunderlige Fiske, Havvæsener, Druknede, Planter som griber og bider i Samarien og vil hale ham under» (s. 11). I et brev forklarer Vigeland noe nærmere hvar han har tenkt (s. 12):
Det er Peder, Troldpræsten, som han staar i Historien. Natursymbolik kan du gjerne kalde det, at jeg lar ham drage ned i Dybet af Fiske, Djævelfiske, ikke helt tilbunds. Det var nok vanskeligt at være deroppe med det indi sig, han havde.
Og det er nettopp dette som er kjernen i debatten. Vigelands skulptur er av trollpresten Petter Dass, muligens med svarteboka i hånda og i kamp mot djevler. Det er denne Petter Dass som er samlende og feira, som det blir laget tegneserier om. Men ved å reise et monument av denne størrelsen er det også viktig å huske at Petter Dass var en historisk person. NRK siterer Rune Blix Hansen som sier at Dass «leverte tankegods og teorier som rettferdiggjorde forfølgelsen av folk som drev med en eller annen form for magi», og historiker Kåre Hansen som supplerer at Dass «var med på å sette opp landsskylden folk måtte betale for å bo på offentlig eiendom i nødsårene, og bidro til at nøden ble verre enn den kunne ha vært.»
Kontroversiell kunst fikses ofte med en forklarende plansje, vi får se om det også blir resultatet her. I mellomtiden vil jeg anbefale å kikke på bilder av Vigeland som selv står modell for statuen:
Foto: Inga Syvertsen / Trollmenn: Petter Dass og Gustav Vigeland (s. 12-13)
Vi er over halvveis til jul! Her er noe for dagene fremover:
Noen julegavetips, både myke og harde pakker.
Ellers anbefaler jeg å sjekke instagram/facebook-kontoene til lokale bibliotek, museum og arkiv. Mange av dem legger ut et objekt eller en historie hver dag i advent.
Levanger Fotomuseum har i disse dager en utstilling knytta til fotografen Harald Renbjør sine bilder. I den anledning kjørte NRK en sak omkring mysteriet hvem som var avbilda på det som trolig er Norges første fargefoto, tatt i 1907:
Tre dager etter kom det frem et sannsynlig svar: lillebroren til fotografen. Jaja. I saken(e) skriver de litt om hvordan bildene ble tatt:
– Det var komplisert å ta fargebilder. Bildet av skiløperen var trolig gjort med tre eksponeringer med ulike fargefiltre. Deretter var det etterarbeid med ulike kjemiske- og til del kompliserte prosesser før han til slutt fikk et fargefoto.
– Og dette klarte Renbjør til tross for at han den gang bare var 17–18 år, sier Torske.
Resten av hans «trefargefotografi» finner du på digitalt museum.
Nettmagasinet The Public Domain Review tar for seg bøker, kunst og annen media som har falt i det fri, og dermed kan brukes og deles fritt. Denne gang har de sett på ulike illustrasjoner av Yggdrasil, livets tre fra norrøn mytologi.
Se flere eksempel i artikkelen, og husk at siden disse har åpen opphavsrett er det fritt frem å trykke opp og redigere dem.
Svenske Språktidningen har lansert ei liste på 1001 ord som kan være i ferd med å forsvinne ut av det svenske dagligspråk. Blant disse «hotade ord» finner du viktige begrep som norvagism og quislingregering. Om en vil bevare disse ordene, er det tydelig hva som må til:
Den som vill rädda kvar dessa ord i nästa upplaga bör därför se till att använda dem. Det är ord som annars ser ut att försvinna ur allmänspråket.
Hvis du vil forplikte deg til å redde et ord, kan du sende mail eller brev til dem og adoptere ordet. De viser til at noe liknende ble gjort 10 år siden, men med noe usikkert resultat:
Om kampanjen hade någon varaktig inverkan på språkbruket är svårt att säga. Adopterade ord som abstrus, överantvarda, canossavandring, dagvill, redobogen och domvärjo är ungefär lika sällsynta då som nu.
Kanskje finner du noen nye ord til ditt eget vokabular? Se hele lista på språktidningen.
Håkon Remøy har skaffa deg oversikten du ikke visste at du savna:
Jeg tar meg friheten å gjengi oversikten her:
Remøy spør også Nasjonalbiblioteket hvorvidt de har arkiv over NRKs tekst-TV. Svaret han får er nedslående: de har noen kasser i sine magasiner, men de er i dårlig kvalitet og ofte forvitra. Foreløpig er ikke noe digitalisert.
Det minna meg om en artikkel jeg las noen år siden. Det er mulig å hente ut tekst-TV fra mange hjemmeopptak om de er i god nok kvalitet. Det finnes gratis programvare for å gjøre det, men det krever litt arbeid. Mon tro om det noen gang vil bli gjort skala, eller om det meste av tekst-TV er tapt for all fremtid?
Oppdatering (26.02.2020): Kurer har en fin episode om tekst-tv, hvor de viser til en spesiell brukergruppe: de insatte i norske fengsel.
Oppdatering (4.05.2024): Oppdaga ei side der noen har gjenskapt «Dagen i dag«. Den faktiske tekst-tv-sida ser ut som om den stoppa 3. februar 2023.
Når Norge skal delta på markeder med hard internasjonal konkurranse, er det et potensielt fortrinn å bruke det som er særegent norsk. Nå spørs det om dette var motivasjonen for gjengen i Molde som på 80-tallet bestemte seg for å lage spill til Commodore64, men sett i ettertid er det i alle fall et unikt aspekt med spillet Pannekaka, basert på eventyret av Asbjørnsen og Moe.
Pannekaka-spillet er et sideskrollende actionspill som følger eventyret relativt trofast, men med ett unntak: Det er mulig å utmanøvrere grisen i den siste, avgjørende sekvensen, og dermed vinne spillet.
Spillhistorie.no
Spillhistorie.no har en fin sak om spillet og dets bakgrunn, med kommentarer fra folka som stod bak spillet, og bilder av den (meget sjeldne) utgivelsen. De har også spilt gjennom spillet og lagt det ut på YouTube.
Spillhistorie.no har også fine artikler om andre norske spill fra eldre data-tider: Oslo børs og World Football Manager (WFM).
Danskene har styr på det. Danmarks største filmhistoriske formidlingsprosjekt gjennom tidene er nå i gang, og det ligger an til å bli et nydelig prosjekt:
Nu bliver dansk films guldalder vakt til live på stumfilm.dk, hvor alle kan følge med i digitaliseringen af over 400 film fra perioden 1897-1928 – det vil sige alle bevarede danske stumfilm. Man kan både streame filmene og se bl.a. plakater, fotografier og tematekster, og med tiden også manuskripterne og datidens anmeldelser. Alt er gratis og frit tilgængeligt.
Se mer på Stumfilm.dk.
Tenk om dette hadde vært et fellesnordisk samarbeidsprosjekt?
(Takk til M. Trinde for tips)
