Bomhoffs dagbok

Halldis Bomhoff var kronprins Olav sin lærer fra 1911 til 1914. Hun bestemmer seg for å skrive ei dagbok om sine opplevelser, men holder den tilsynelatende hemmelig resten av livet. I 1990 blir dagboka funnet av hennes etterkommere med påskriften “Må brændes når jeg er borte”. Heldigvis valgte de likevel å bevare dagboka, for det er et fint historisk dokument både av lærerrollen og en kronprins sin oppvekst i et nyetablert kongerike. Dagboka ble gitt ut i 1992 under tittelen Min lille prins: dagbok fra Kronprins Olavs første skoletid.

I løpet av årene med Olav får Bomhoff oppleve en del som hun selv skjønner er spennende historiske øyeblikk, som da Olav finner ut at han også vil få et tall bakom navnet sitt:

En dag, vi snakket om Haakon I den gode, spurgte han mig hvilket tal han vilde faa. Jeg regnet over og fandt at han blev den 6te hvis vi tok me den lille Olav Magnussøn. Siden kom jeg til å tænke paa at de kanskje engang blir noksaa underlig for mig at huske den lille episode der.

Min lille prins, .s. 38

Ettertiden viste at man valgte å ikke regne med Olav Magnussøn (selv om han er i kongerekka). Senere i boka (s. 82) spekulerer Olav i om faren hans, Kong Haakon VII, også burde ha et tilnavn som “den gode”. Siden “god” alt er tatt, konkluderer Olav om at det må bli “den snilde”. Faren fikk vel aldri et etablert tilnavn, mens Olav selv endte opp med å bli huska som “folkekongen“.

Like spennende som de historiske øyeblikkene er Bomhoff sine ærlige skildringer av hvor vanskelig det var å være lærer. Hun opplever Olav som en engasjert og flittig elev som gjør det bra i det meste – men ikke skriving. Den tids løsning var å være streng mot eleven, men dette er noe hun synes er vanskelig:

Uf, jeg er for svak!! Jeg maa ta mig sammen og være strengere: sætte 2,5 uten at blunke, naar det gaar som idag! […] Ak, det er ikke let at være mig! Snart synes jeg, jeg forlanger formeget, snart for litet! Men det er vist det sidste, jeg gjør. Jeg skal forhærde mit hjerte mot de blaa øinene, lukke ørene igjen for den indre stemme hos mig selv, som altid i det avgjørende øieblik finder tusen forklarende og formildende omstændigheter. Jeg skal gi ham korte lekser, men forlange at han kan dem aldeles, og være ubønhørlig som livet selv, naar karakterene skal sættes. Aah! hvor det blir vanskelig! […] Ak, lille prins Olav, jeg som bare vilde beskytte dig mot livets grumhet, – jeg er isteden sat til at være den som skal hærde dig, saa du kan staa imot den! Og det er noget helt andet!! Men det er bedst for dig at jeg er streng. Derfor skal jeg være det!

Min lille prins, s. 20

I ettertid viste det seg at Olav V. hadde dysleksi, noe man ikke hadde et klart begrep om på den tida.

Boka er med å menneskeliggjøre tidligere lærerpraksis som kan være vanskelig å forstå i dag. Bomhoff blir etterhvert gift og får eget barn, som fører til at hun ikke lenger kan være lærer for Olav. Dagboka er på ca. 100 sider, og ligger i sin helhet på Nasjonalbiblioteket sine nettsider.

Redigert (16. september 2020): NRK har en sak en ny Olav V.-biografi som bl.a. går inn på hans ordblindhet.