Krister Vasshus (UiB) har skrevet tre artikler for Språkprat om navn på bær (og planter). Jeg liker særlig poenget om at viktige handelsvarer fikk samme navn over større områder, mens lokale varer som ikke tålte lenger transport, fikk beholde lokale navn:
Tre og tømmer har vore ei særs viktig handelsvare og ein viktig del av eksportøkonomien i Skandinavia i fleire tusen år. Derfor heiter det alm/elm og bjørk/birk i heile området. Bær har òg alltid vore ein viktig del av hushaldet og lokal økonomi, men fordi nesten alle bærsortane myglar fort, blei dei ikkje eksportvare før fryseboksen såg dagens lys.
Les sakene her:
- På bærtur i Skandinavia: del 1: multe, bringebær, blåbær, blokkebær, tyttebær
- På bærtur i Skandinavia: del 2: (mark)jordbær, bjørnebær, krekling, tranebær, nype
- På bærtur i Skandinavia: del 3: einebær, hyllebær, tindeved, heggebær
I 2017 var han også på bærtur med Språkteigen: