I 2015 leverte Markus Dahlslett si masteroppgåve Et spor av fortiden – Filmatisk gjenskaping av tidligere epoker. Året etter hadde den praktiske delen av masteroppgåva premiere: vikingkortfilmen Trace (2016, oppdatert i 2020).
Gemini.no skreiv om filmen då ha først kom ut, og dei skriv igjen om han no i høve YouTube-premieren. Mest interessant er kanskje bruken av norrønt som filmdialog, noko som ingen norsk produksjon hadde gjort før denne. Dahlslett reflekterer litt kring dette i masteroppgåva si:
Dette er et valg som bidrar til å skape en mer troverdig filmopplevelse for norske seere. Tidsånden fra vikingtiden blir mer levende når aktørene snakker det gamle språket og følelsen av å dra tilbake i tid, blir sterkere. Språkvalget har kanskje ikke så mye å si for utenlandske seere, da moderne norsk uansett vil høres ”eksotisk” ut for dem. Likevel er norrønt et effektivt virkemiddel med tanke på norske seere. Ofte virker vanlig norsk dialog i film litt kunstig og konstruert. Dette kamuflerer vi i Trace, ved at publikum ikke vil være i stand til å høre slike kunstige dialoger. I Star Wars: A New Hope (George Lucas.1977), ble Lucas kritisert av skuespilleren Harrison Ford, som sa: ”You can type this shit, George, but you can`t say it.”. (Edith Becker og Kevin Burns. 2004). Her var det lange setninger som var vanskelige for skuespillerne å levere seriøst. Ved å bruke et språk som svært få behersker, stod vi i Trace mye friere til å skrive dialogene slik vi ville, uten å måtte tenke så mye på skuespillernes levering av linjene.
Den norske filmen Flukt (Roar Uthaug. 2012) og i den kommende filmen Birkebeinerne (Nils Gaup. 2016), der handlingen er satt til tidlig middelalder, snakker aktørene moderne norsk – dette kan bidra til å senke autentisiteten og innlevelsen hos tilskueren, ved at man stadig blir påminnet at filmen er laget i dag. Grunnen til at dette blir gjort, kan være at filmene blir kommersielt lettere tilgjengelig for folk flest. Språkvalget i Trace gjorde det likevel ekstra utfordrende for skuespillerne. For eksempel ga det dem ikke rom for å improvisere med dialogen, de måtte holde seg til setningene de hadde lært.
Det kunne også være vanskelig for skuespillerne å leve seg inn i karakterene de spilte, da de til tider var usikre på det de uttalte, faktisk betydde.
Se også tidlegare innlegg om Beforeigners.