Oppdatert 5. desember 2019: Rudolf Muus sin «Fugle-Daniel» er en annen skikkelse, som Muus nok har blanda sammen med historien om Skjeggedalsfuglen (som også ble kalt «Fugledaniel»). Koblingen mellom de to nedenfor er altså feil.
Den svenske twitter-kontoen Kungörelser legger sporadisk ut notiser og kunngjørelser fra gamle svenske aviser. Nylig kom denne fra Jämtlandsposten 1887:
Jeg tror det er lurt med en sunn skepsis til smånotiser om «rare greier i andre land», selv i dag, så jeg tok en rask kikk i nasjonalbibliotekets arkiver. I farten fant jeg ikke den samme historien, men Rudolf Muus skriver om en Fugle-Daniel som byoriginal og fuglehandler i Kristiania noen tiår senere. I boka beskriver han fuglehandlerens utseende:
Naturen hadde utrustet denne mand noksaa stedmoderlig. Han var liten av vekst og hadde par korte luffer av arme, omtrent like lange som andre folks arme fra skulderleddet til albuleddet, men disse arme hadde ingen albuled, det var forsynet med et par bitte smaa hænder, hvis fingre ikke kunde bevæge sig synderlig. Hans høire fot var klumpfot eller rettere sagt, elefantfot, mens derimot den venstre var normalt utviklet. Det kulerunde hode hadde en isse blank som en billiardkule, næsen krum som et nebb, saa lorgnetten sat godt paa den, og øinene var smaa, klare, gløgge som hos en dompap.
En «Fuglehandler Danielsen» dukker også opp et par ganger i avisarkivene. I Social-Demokraten forteller han i 1912 om hvordan han har sett en huggorm hypnotisere, og i Tidens Tegn skriver han i 1914 varmt om en venn (som var hyggelig og åt hundekjøtt).
Er alle disse den samme person? En ulykkelig forelska gutt i Skjeggedal som omsider blir en populær personligehet og fuglehandler i Kristiania, men dessverre dør som ungkar? Det virker uansett som en historie som lett kunne blitt roman (med tilhørende filmadatapsjon). Kanskje noen tar stafettpinnen videre?