Svenske ord som forsvinner ut av bruk

Ord på B og C fra lista

Svenske Språktidningen har lansert ei liste på 1001 ord som kan være i ferd med å forsvinne ut av det svenske dagligspråk. Blant disse “hotade ord” finner du viktige begrep som norvagism og quislingregering. Om en vil bevare disse ordene, er det tydelig hva som må til:

Den som vill rädda kvar dessa ord i nästa upplaga bör därför se till att använda dem. Det är ord som annars ser ut att försvinna ur allmänspråket.

Hvis du vil forplikte deg til å redde et ord, kan du sende mail eller brev til dem og adoptere ordet. De viser til at noe liknende ble gjort 10 år siden, men med noe usikkert resultat:

Om kampanjen hade någon varaktig inverkan på språkbruket är svårt att säga. Adopterade ord som abstrus, överantvarda, canossavandring, dagvill, redobogen och domvärjo är ungefär lika sällsynta då som nu.

Kanskje finner du noen nye ord til ditt eget vokabular? Se hele lista på språktidningen.

Nordisk tekst-TV

Håkon Remøy har skaffa deg oversikten du ikke visste at du savna:

Jeg tar meg friheten å gjengi oversikten her:

Remøy spør også Nasjonalbiblioteket hvorvidt de har arkiv over NRKs tekst-TV. Svaret han får er nedslående: de har noen kasser i sine magasiner, men de er i dårlig kvalitet og ofte forvitra. Foreløpig er ikke noe digitalisert.

Det minna meg om en artikkel jeg las noen år siden. Det er mulig å hente ut tekst-TV fra mange hjemmeopptak om de er i god nok kvalitet. Det finnes gratis programvare for å gjøre det, men det krever litt arbeid. Mon tro om det noen gang vil bli gjort skala, eller om det meste av tekst-TV er tapt for all fremtid?

Oppdatering (26.02.2020): Kurer har en fin episode om tekst-tv, hvor de viser til en spesiell brukergruppe: de insatte i norske fengsel.

Asbjørnsen og Moe på Commodore64

Bildet: Pannekaka (via spillehistorie.no)

Når Norge skal delta på markeder med hard internasjonal konkurranse, er det et potensielt fortrinn å bruke det som er særegent norsk. Nå spørs det om dette var motivasjonen for gjengen i Molde som på 80-tallet bestemte seg for å lage spill til Commodore64, men sett i ettertid er det i alle fall et unikt aspekt med spillet Pannekaka, basert på eventyret av Asbjørnsen og Moe.

Pannekaka-spillet er et sideskrollende actionspill som følger eventyret relativt trofast, men med ett unntak: Det er mulig å utmanøvrere grisen i den siste, avgjørende sekvensen, og dermed vinne spillet.

Spillhistorie.no

Spillhistorie.no har en fin sak om spillet og dets bakgrunn, med kommentarer fra folka som stod bak spillet, og bilder av den (meget sjeldne) utgivelsen. De har også spilt gjennom spillet og lagt det ut på YouTube.

Spillhistorie.no har også fine artikler om andre norske spill fra eldre data-tider: Oslo børs og World Football Manager (WFM).

Dansk stumfilm

Foto: Stumfilm.dk (fra Himmelskibet)

Danskene har styr på det. Danmarks største filmhistoriske formidlingsprosjekt gjennom tidene er nå i gang, og det ligger an til å bli et nydelig prosjekt:

Nu bliver dansk films guldalder vakt til live på stumfilm.dk, hvor alle kan følge med i digitaliseringen af over 400 film fra perioden 1897-1928 – det vil sige alle bevarede danske stumfilm. Man kan både streame filmene og se bl.a. plakater, fotografier og tematekster, og med tiden også manuskripterne og datidens anmeldelser. Alt er gratis og frit tilgængeligt.

Se mer på Stumfilm.dk.

Tenk om dette hadde vært et fellesnordisk samarbeidsprosjekt?

(Takk til M. Trinde for tips)

Fragmenter fra middelalderen

Foto: Olavssekventiariet (UiB)

Påhøyden skriver i “Lovfragment på vandring” om hvordan et fragment fra en kopi av Magnus Lagabøtes landslov var innom flere land innen den nådde sitt nåværende hjem i Bergen. I saken synes jeg de redgjør kort og godt om språket i fragmentet:

I middelalderen fantes det ikke noe språkråd eller normering av språket. Hver skriver hadde derfor sin egen ortografi som baserte seg på tre faktorer: skriverens egen dialekt, skriverens forelegg (boken han kopierte) og skriverens opplæring.

Forskning.no/Forskersonen har i “Bokmysteriet i madonnaen fra Kyrkjebø” sett litt på hvordan fragment funnet i madonnaen fra Kyrkjebø i Sogn (fra 1200-tallet) kan være med på å gi svar om dens opphav:

Da Kyrkjebø-madonnaen ble konservert første gang for flere tiår siden fant man tre fragmenter fra et middelalderhåndskrift brukt som tettingsmateriale på innsiden av den hule kroppen, festet i nærheten av armhulene. Trolig kan de ha blitt brukt til å tette hull som har oppstått som en del av formingsprosessen.

Hvilken bok fragmentene kunne være fra, ble den gang ikke identifisert. I forbindelse med årets utstilling var det ønskelig å få vite mer om de tre bokfragmentene som tidligere hadde blitt hentet fram fra madonnaens indre. Hvilken bok var de fra, og kunne de fortelle noe mer om madonnaens opprinnelse?

I tillegg til spennende enkelt-mysterier som disse, er det en rekke mer bra fragment-stoff på Virtuelle handskrift hos UiB. Her har de gått gjennom alle sine middelalderfragmenter (som nevnt i saken fra påhøyden) og puslet dem sammen etter beste evne. Du kan “bla” gjennom noen av dem på nettsidene, og lese om både form og innhold.

Oppdatert (18. mars 2020): Video av Åslaug Ommundsen (UiB) som snakker om arbeid med fragmenter.

Grønlandske nyord (og språkverktøy)

På nettsiden til Grønlands Sprogsekretariat (Oqaasileriffik) finner du en rekke ressurser knytta til grønlandsk språk. Blant dem er ei liste over “godkjente ord”, som virker som en slags oversikt over nye avløserord (se ei liknende liste for norsk på språkrådets nettsider). Noen eksempel:

  • Sirkulærøkonomi: asuliinnartitsineqartaqanngitsumik aningaasanik aqutsineq
  • Interaktiv lesemodell: atuarnerup ataqatigiissagaaneranik takutitassiaq
  • Overflatespenning: imerpalasup qaavata ataqatigiissinnaasusaani nukik
  • Seksualiserende språk: kinguaassiuutinut atoqatigiinnermullu sammisumik oqaatsinik atuineq
  • Strategi: tunaartaqarluni iliuusissanik pilersaarusiorneq

Om du er nysgjerrig på hvordan disse uttales, kan du mate dem inn i uttaleverktøyet Martha på samme nettside. Hør f.eks. hvordan du uttaler sirkulærøkonomi:

Om du vil prøve å uttale det selv, kan du mate det til IPA-konvertøren: [ɛ su ²li:n ¹nɑt ¹tsit tsi nɜ ¹qɑt tɑ ¹qaŋ ¹ŋit tsu mik# ɛ ni ²ŋa: sa nik# ɑ ¹qut tsi nɜq#].

Det er ellers mye annet spennende på nettsidene deres. Se f.eks. lista over “termer for snø og is“.

Ymse 7: Nytt om språk, gammelt om språk og PC

Mest språkstoff denne gang:

Utdanningsnytt har nylig hatt et tidvis heftig ordskifte om sidemålet. Det er jo en sak som dukker opp i ny og ne, men siden støvet nylig har lagt seg for denne gang, kan det være spennende å bla seg gjennom innleggene:

1860-tallets strid om grøt

Utsnitt av tegning fra «Vikingen» (1865) Foto: Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket har en fin artikkel om “Den store grautstriden”, hvor forskeren Eilert Sundt hisser seg opp over den mystiske kokebokforfatteren Clemens Bonifacius sine tanker om å ha mel i grøten:

Særlig forordet til boken opprørte Sundt kraftig: Der argumenterte Clemens Bonifacius for at norske bondekoner ikke kunne å koke grøt, og at Norge kastet bort en halv million daler i grøtmel årlig – altså cirka 32 millioner kroner i dagens verdi.* 

Den mystiske forfatteren mente at kroppen ikke kunne fordøye mel som ikke var varmebehandlet. Når konene blandet mel i grøten etter at den var kokt, slik skikken var, kastet de dermed bort tusenvis av kroner i mel. 

«Naar saa meget gaar tilspilde ved den simple og ligefremme Gjerning at koge Grød, kan det allerede herav sluttes, hvor uendelig meget der ødes bort, ved det vanskeligere og mindre greie Stel med andre Næringsmidler», stod det blant annet. 

Det hele virker uskyldig nok, men i debatten finner man møtet mellom opplysningstidens idealer, synet på bondestanden og overklassens arroganse. I tillegg avsløres etterhvert “Clemens Bonifacius” som en av Norges mest kjente personer gjennom tidene (du har hørt om vedkommende).

Les hele artikkelen på Nasjonalbibliotekets nettsider: Den store grautstriden

Norske lego-motiv

Bilde: Lofoten islands av Theodan1417 (Lego ideas)

Har du bygget noe stilig i Lego? Da kan du foreslå byggverket til Lego Ideas, og får du nok stemmer kan det være at de setter din ide i produksjon, og gir deg 1% av inntektene. En ordning begge parter er tjent av, og som har ført til en rekke byggesett, blant annet basert på Venner for livet, Ghostbusters og Flintstones.

Flere norske motiver har blitt foreslått. Noen fikk aldri nok stemmer i før fristen gikk ut, f.eks:

Høydepunktet for min del er likevel Tigerdyr1000s Il Tempo Gigante, som han gjentatte ganger har forsøkt å få stemt gjennom. Det er fremdeles en del tusen stemmer som mangler også denne gang, men jeg lever likevel i håpet. Men så spørs det om Lego ønsker å bli en del av rettighetsstriden som har foregått rundt bilen. Jaja.