Kommunevåpen som aldri ble

I forbindelse med diskusjonene rundt nytt kommunevåpen i Sandnes har Interkommunalt arkiv i Rogaland lagt ut noen forkasta forslag fra arkivene sine.

Uten at jeg har noe særlig forhold til Sandnes sitt kommunevåpen, er det likevel fremdeles som å se inn i alternative virkeligheter. Noen burde lage ei bok med forkasta forslag til kommune-, by- og fylkesvåpen.

Se flere på facebooksidene til Interkommunalt arkiv i Rogaland.

Faglige vurderinger bak Beforeigners

HBO sin serie Beforeigners tar for seg et moderne Oslo som plutselig får tilflyttere fra steinalderen, norrøn tid og 1800-tallet. For å gjøre det på en overbevisende måte, har de fått hjelp av lingvistene André Dannevig, Alexander Lykke og Julian Lysvik, som skriver om dette på bloggen Språkene i Beforeigners.

De skriver blant annet at de måtte konstruere et eget språk for steinalderkarakterene:

Men språket i serien, som vi har valgt å kalle mesolittisk, ble snakket 6000 år før [urindoeuropeisk]. Dermed vet vi ingenting om mesolittisk fra et vitenskapelig perspektiv.

I serien har vi derfor laget et språk fra grunnen av, med Julian Lysvik i spissen. De første replikkene på dette språket får vi høre av Nabo (Mikkel Bratt Silset) og hans sønn, Pjokk. Språket ble laget med disse målene: 1) det skal være mulig for skuespillerne å uttale, 2) det skal ikke ligne nevneverdig på språk folk kjenner, 3) steinaldermenneskene skal ha en aksent når de snakker norsk som kommer fra språket.

Om Episode 1

Det er interessant å lese om tankene bak arbeidet, og de har måttet ta både faglige og praktiske hensyn for å komme frem til det som er i serien. Kanskje slår de seg litt vel hardt på brystet ved å erklære «det er også første gang man kan høre ekte gammelsamisk talt på kanskje 1000 år», men det er unektelig spennende!

Se også intervju med noen av skuespillerne i serien på Lindmo.

Oppdatert 8.9.19: Framtida.no har et intervju med lingvistene.

Sagaene var først

Sagaene var novellene, kortromaner, romaner, krim, rettsdrama og Forsøk på å definere det uoppløselige episke element i Telemark lenge før resten av Norden var det. I alle fall i følge Roy Jacobsen i Literary Hub. Men det er ikke bare påstander, Jacobsen har rikelig med eksempler:

There is, or at least there was, a widespread orthodoxy that Boccaccio invented the short story, as it appears in his masterpiece The Decameron, written in the middle of the 14th century. But Boccaccio was not just a latecomer; he didn’t have an epiphany either, as we find it in Audun’s tale, and in so many of the other short Norse tales (þættir).

The novel—can we slip the saga into modern novel theory?
Definitively. You need only compare Njáls saga and Gabriel Garcia Marquez’s One Hundred Years of Solitude, the family chronicle as intricate historical drama.

If you need a crime novel, you can read Gisli Surson’s saga, which is even a crime novel with an unknown perpetrator, and with a refreshing absence of didactic clarification at the end.

Og så videre. Les hele artikkelen på Literary Hub.

Ymse 1: Fandens fødselsdag og salmesykkel

Småting som har dukka opp i det siste:

  • Uttrykket «fandens fødselsdag» er «et humoristisk navn på datoene 11. juni og 11. desember, da renter av pantelån forfalt» (SNL)
  • Boktittel fra 1949: Lebesbymannens spådommer : syner og forutsigelser om de store verdensbegivenheter fram til krigen i 1953 hvori Norge skal delta (mer om Lebesbymannen på Wikipedia)
  • Ordet «salmesykkel»: «spøkefullt: harmonium; pumpeorgel» (naob)
  • Pontoppidans Glossarium Norvagicum (1749), en avhandling om det norske språk, er ute til auksjon. «Ved auksjoner er det kun registrert 2 omsetninger av denne boken i Norge», da i 1936 og 1970. (Bryggen antikvariat)

Game of Thrones og nordisk folketro

Hva er egentlig koblingen mellom Westeros, altså landområdet som strides om i Game of Thrones, og den svenske byen Västerås? Institutet för språk och folkminnen har svar:

Ja, ljudmässigt finns det stora likheter, om vi skulle vilja uttala Västerås på engelska skulle det antagligen bli samma uttal som Westeros. Även innehållsmässigt finns det vissa likheter. Förleden i de båda namnen innehåller väderstrecket väster. Westeros är dock ett fiktivt namn skapat i slutet av förra århundradet.

Aktuellt namn, Institutet för språk och folkminnen

Særlig mer enn det «låter vi tills vidare vara osagt.» Men de har likevel funnet frem noen artikler om tar for seg trekk fra TV/bok-serien og nordisk folketro:

Del 1: Fimbulwinter is coming

Del 2: White walkers, draugar och spöksoldater

Del 3: Drakar – ständigt aktuella väsen

Elton Johns musikk til Peer Gynt

Elton John er kjent for sine evner til å improvisere musikk til en hvilken som helst tekst (f.eks. en instruksjonsmanual). I en episode av Inside the Actor’s Studio demonstrerer han sine evner med en vilkårlig bok fra publikum – en engelsk oversettelse av Peer Gynt. Jeg liker særlig hans reaksjon på Aase.

Utdraget er fra andre scene i andre akt, men jeg er usikker på hvilken oversettelse det er.

Fleksnes og Donald Duck

I en sak om Donald-skribent Gaute Moe dukker det opp en interessant kobling mellom Fleksnes og Donald Duck:

De var nemlig identiske med to episoder om nasjonalhelten Marve Fleksnes. Både Donald og Fleksnes smugler inn egg ved å kamuflere de som et fuglerede, og flyttedramaet handler om hvordan både Donald og Fleksnes skal flytte til naboleiligheten. Fleksnes-episoden «Hjem, kjære hjem» ble sendt første gang på NRK 17. oktober 1981. Donald-historien «Att og frem er like langt» var i butikkene 17. november. Hvordan var dette mulig?

[…]
Løsningen på mysteriet var enkel, men forteller samtidig mye om internasjonaliseringen av underholdningsindustrien. Tv-serien «Fleksnes’ fataliteter» er basert på den engelske komiserien «Hancock’s Half Hour», skrevet av Ray Galton og Alan Simpson på 1950- og 1960-tallet. Samtidig ble den europeiske etterspørselen etter Disney-serier så sterk at en lang rekke europeiske tegnere og forfattere begynte å produsere tegneserier på lisens. Blant disse var nevnte Galton og Simpson, som skrev om noen av sine «Hancock»-episoder til Donalds verden. Og tilfeldigvis ble den samme historien sendt på NRK i norske Fleksnes-klær samme høst som Donald-versjonen dukket opp på norsk.

Gaute var ikke alene om observasjonen, og ellers på nettet er det flere eksempler på identiske Fleksnes/Donald-historier. En fullstendig oversikt over Donald-historier av duoen finner du på inDucks.