Olson in Oslo

Amma, dyd og Otto er palindromar, det vil seie ord som ein kan lese begge vegar. Som alle andre utfordringar, går det sport i å lage så lange palindromar som mogleg, og eit av dei største palindromverka (på engelsk i alle fall) er romanen Dr. Awkward & Olson in Oslo (1980) av Lawrence Levine. Han er på engelsk, men som du kan sjå har han «Oslo» i namnet. Tyder det at det er ei norsk kopling?

Fasit: Nei. Namnet på romanen er namna til to av personane i han. Dr. Awkward er eit palindrom, det same er Olson in Oslo. Ein må berre sjå bort frå mellomrom og teiknsetting. Dessverre er truleg det den einaste grunnnen til at Oslo er involvert, at det er hendig for palindromet sin del, men lat oss nå likevel sjå litt nærmare på denne romanen.

Dr. Awkward & Olson in Oslo finst ikkje på nett per no, og det kan sjå ut som om det er ganske vanskeleg å få tak i eit eksemplar av romanen, men han finst heldigvis i minst eit amerikansk bibliotek, og då er det vel berre snakk om tid. Det næraste ein kjem på nett, er ei slags redgjøring for prosjektet frå forfattaren sjølv. Der skriv han litt om korleis han jobba med å lage palindrom, og kor «obskure» ord han tillot seg å bruke. Han skjønte også at det ikkje var mogleg å skrive ein vanleg roman:

But now, determined to construct the palindromic novel, I found myself on shifting ground. I quickly realized that even a solid schema was only the beginning. I needed dialogue, action and whatever character development I could manage. I realized that a palindromic novel as a fast read, with pace, excitement and a believable plot with a slam-bang finish was a mostdistant possibility. Palindromes of great length do not lend themselves to simplicity.

Så korleis løyser han det? Jo, han går for fri assosiasjon – omtrent som dei tidlege modernistane (t.d. James Joyce). Og korleis ser det ut? Redegjøringa har fleire døme:

DR. AWKWARD’S RAGE ESCALATED: «ROY! DRAT! AH, SAPRISTI! PEEP! I NIM! O, DONNA’S RAE, YET A FLAN, GISLA REVES! EYE ENOS, SOR CAD, NA, HADES SAP. OLSON IN OSLO – AH – DOOM!»

«DOOM?» SPAKE SAM X. «NO, I TARGET NINE PO HABIT HOOPS. O, CAW ME! HADE, TSO, PIR, EVA C. NIN. OSLO ME, HADE. SOP RET NIO: TI BUS, N. ABE EBAN? NOT SO, BOSTON.»

DOC AWKWARD LAUGHED IN SOME GLEE: «EE! GYM'»

Og når det same avsnittet kjem att seinare i boka, baklengs, ser det slik ut:

«MY GEE! EEL GEM! O, SNIDE H.GUAL, DRAW KWA COD. NOT SO, BOSTON?»

«N. ABE EBAN (SUBITO!) INTERPOSED: «AHEM!»

OLSON IN CAVE RIPOSTED: «AHEM? WACO’S POOH! TI! BAH! OPEN INTEGRATION? XMAS, E. KAP’S MOOD. MOOD – HA!»

OLSON IN OSLO PASSED A HAND ACROSS ONE EYE.

«SEVERAL SIGNAL FATE YEARS – ANNO DOMINI. PEEP IT, SIR PASHA. TARDY ORD. ETA LAC SEEGARS, DR. AWKWARD.»

Levine insisterar på at det ikkje er «nonsense», men heller at kvar digresjon og frie assosiasjon dannar ein del av ei heilskap. Men er det eit plott? Og kven er så denne Olson in Oslo? Forfattaren forklarer:

The book, I decided, would be a modern morality play in the form of a detective-chase novel. It would be a contest between Dr. Awkward, a man of unrelieved vice, criminality, corruption and knavery, the avatar of absolute immorality on earth, and Olson in Oslo, the manifestation of human goodness and moral eloquence, a strong wise old graybeard, the conscience of the planet. […] The plot involves a bumbling private eye, Sam X. Xmas, and his inamorata, Mabel E. Bam, who with eleven of their close associates succeed (with the conspicuous help of Olson) in tracking down and bringing Dr. Awkward to justice. After decades of malefaction, the man of monstrous evil will no longer pollute the planet.

I ei samtidig bokmelding i Los Angeles Times fortel meldaren litt om prosjektet og avslutter med ei rettferdig hylling:

We defy any reader to try to read more that a few pages of the output, but we salute Levine for his chutzpah in tackling the project. The world needs more Levines–playful eccentrics determined to scale the heights where no one has gone before, even if getting there isn’t much of an accomplishment.

Mon tru kva som er Noregs mest imponerande palindromverk?

År utan Olsenbanden

Til neste år (2022) kjem det ein ny film med Olsenbanden, men med tanke på at alle landa i Skandinavia lager Olsenbanden-innhald, er det eigentleg ein så stor nyhende? Kjem det ikkje noko nytt med Olsenbanden kvart år? Eg fann ikkje nokon andre som hadde rekna på det, så eg måtte lage ei oversikt sjølv. Kort sagt er svaret: Frå 1968-2022 har det kome ei ny Olsenbanden-historie i 41 42 43 44 av 54 år. Berre desse åra kom det ingen nye Olsenbanden-historiar: 1980, 1987, 1990, 1991, 1994, 2003, 2007, 2011, 2012, 2017, 2018, 2019, 2021.

1968 Olsen-banden (🇩🇰 film)
1969 Olsen-banden på spanden (🇩🇰 film), Olsenbanden-operasjon Egon (🇳🇴 film)
1970 Olsenbanden og Dynamitt-Harry (🇳🇴 film)
1971 Olsen-banden i Jylland (🇩🇰 film)
1972 Olsen-bandens store kup (🇩🇰 film), Olsenbanden tar gull (🇳🇴 film), Dickie Dick Dickens i Norge (🇳🇴 høyrespel)
1973 Olsen-banden går amok (🇩🇰 film), Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok (🇳🇴 film)
1974 Olsen-bandens sidste bedrifter (🇩🇰 film), Olsenbanden møter Kongen & Knekten (🇳🇴 film)
1975 Olsen-banden på sporet (🇩🇰 film), Olsenbandens siste bedrifter (🇳🇴 film)
1976 Olsen-banden ser rødt (🇩🇰 film), Olsenbanden for full musikk (🇳🇴 film), Et isoleret tilfælde (🇩🇰 reklamefilm). Olsenbanden: Ruskenaksjonen 1976 (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Elkjøp (🇳🇴 reklamefilm), Olje Banden – Det er asocialt (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Fyrer for gråspurverne (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Isoler nu (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Kør fornuftig (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Lad fagmanden om fyret (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Samkørsel (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Sluk lyset (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Spar på vandet (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Sweater på (🇩🇰 reklamefilm), Olie Banden – Vi skal isolere (🇩🇰 reklamefilm), Spar på energien – energifråsere (🇩🇰 reklamefilm)
1977 Olsen-banden deruda» (🇩🇰 film), Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet (🇳🇴 film), Olsenbanden tar kinokassa (🇳🇴 reklamefilm), Olsen-bandens store kup (🇩🇰 teikneserie), Esso music party 3 (🇳🇴 sketsjer), Olsenbanden spiller opp (🇳🇴 brettspel)
1978 Olsen-banden går i krig (🇩🇰 film), Olsenbanden og Data-Harry sprenger verdensbanken (🇳🇴 film)
1979 Olsen-banden overgiver sig aldrig (🇩🇰 film), Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder (🇳🇴 film), Olsenbanden: Ruskenaksjonen 1979 (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden «får» telefon (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden forteller om dumme ting de har gjort (🇳🇴 sketsj)
1980 Inga ny Olsenbanden-historie?
1981 Olsen-bandens flugt over plankeværket (🇩🇰 film), Olsen-banden over alle bjerge (🇩🇰 film), Olsenbanden gir seg aldri! (🇳🇴 film), Varning för Jönssonligan (🇸🇪 film), Olsebanden på restaurant (🇳🇴 sketsj), Den formidable fangst (🇳🇴 sketsj), Esso Music Party 21 (🇳🇴 sketsjer)
1982 Olsenbandens aller siste kupp! (🇳🇴 film), Jönssonligan & Dynamit-Harry (🇸🇪 film), Olsenbande in der DDR (🇩🇰/🇩🇪 sketsj), Esso Music Party 23 (🇳🇴 sketsjer)
1983 Gjester i «God aften, mitt navn er Jon» (🇳🇴 sketsj), Olsenbanden raner hurtigruta (🇳🇴 teikneserie)
1984 … men Olsenbanden var ikke død! (🇳🇴 film), Jönssonligan får guldfeber (🇸🇪 film), Olsenbanden og Hodeskallekuppet (🇳🇴 teikneserie)
1985 Olsenbanden kupper smuglerskatten (🇳🇴 teikneserie), Nytt kupp fra Olsenbanden (🇳🇴 sketsj), Hermansen tar saken (🇳🇴 roman)
1986 Jönssonligan dyker upp igen (🇸🇪 film), Olsenbanden Dobbeltgjengeren (🇳🇴 teikneserie)
1987 Inga ny Olsenbanden-historie?
1988 Olsenbanden kupper Quruks stjerne (🇳🇴 teikneserie), Egon Olsen i Tivoli-revyen (🇩🇰 sketsj)
1989 Jönssonligan på Mallorca (🇸🇪 film)
1990-1991 Inga ny Olsenbanden-historie?
1992 Jönssonligan & den svarta diamanten (🇸🇪 film), Jönssonligan & den svarta diamanten (🇸🇪 roman)
1993 Jönssonligan – Tajmat och klart (🇸🇪 teikneserie)
1994 Inga ny Olsenbanden-historie?
1995 Jönssonligans största kupp (🇸🇪 film), Jönssonligan Smutsiga affärer (🇸🇪 teikneserie)
1996 Lilla Jönssonligan och cornflakeskuppen (🇸🇪 film), Lilla Jönssonligan och cornflakeskuppen (🇸🇪 roman), Olsen Banden’s spareplan (🇩🇰 reklamefilm), Egon Olsen i Greven på Hittegodset (🇩🇰 sketsj), Lilla Jönssonligan (🇸🇪 brettspel)
1997 Lilla Jönssonligan på styva linan (🇸🇪 film)
1998 Olsen-bandens sidste stik (🇩🇰 film), Jönssonligan – På fri fot (🇸🇪 teikneserie)
1999 Olsenbandens siste stikk (🇳🇴 film), Jönssonligan: Jakten på Mjölner (🇸🇪 dataspel), Olsen-bandens første kup (🇩🇰 fjernsynsserie), Olsen-Bandens Første Kup (🇩🇰 spel), Olsen Bandens sidste stik nu på video (🇩🇰 reklamefilm)
2000 Jönssonligan spelar högt (🇸🇪 film), Jönssonligan går på djupet (🇸🇪 dataspel)
2001 Olsen-banden junior (🇩🇰 film), Olsenbanden Jr. første kupp (🇳🇴 fjernsynsserie), Olsenbanden jr. og millionlotteriet (🇳🇴 teikneserie), Olsen banden junior (🇩🇰 roman)
2002 Olsenbanden jr. går under vann (🇳🇴 film)
2003 Inga ny Olsenbanden-historie?
2004 Olsenbanden jr. på rocker’n (🇳🇴 film), Lilla Jönssonligan på kollo (🇸🇪 film), Olsenbanden jr. Hopper i det! (🇳🇴 teikneserie), Olsenbanden jr. på rocker’n (🇳🇴 barnebok?), Olsenbanden jr.-spillet (🇳🇴 spel), Spillet om Olsenbanden Jr. Første kupp (🇳🇴 brettspel)
2005 Olsenbanden jr. på Cirkus (🇳🇴 musikal), Olsenbanden jr. i vikingenes fotspor (🇳🇴 spel)
2006 Olsenbanden jr. på Cirkus (🇳🇴 film), Olsenbanden jr. Sølvgruvens hemmelighet (🇳🇴 film), Lilla Jönssonligan & stjärnkuppen (🇸🇪 film), Lilla Jönssonligan och glasskampen (🇸🇪 teater)
2007 Olsenbanden jr. Våre villeste eventyr (🇳🇴 barnebok?)
2008 Olsen Banden og den russiske juvel (🇩🇰 musikal), Olsen Banden Spillet: De 14 kup (🇩🇰 brettspel)
2009 Olsenbanden jr. Det sorte gullet (🇳🇴 film)
2010 Olsen-banden på de bonede gulve (🇩🇰 animasjonsfilm), Olsenbanden jr. Mestertyvens skatt (🇳🇴 film), Olsenbanen 1. Møde (🇩🇰 reklamefilm), Olsenbanden Spanien (🇩🇰 reklamefilm), Olsenbanden 1000 ting (🇩🇰 reklamefilm), Olsenbanden lastbil (🇩🇰 reklamefilm)
2011-2012 Inga ny Olsenbanden-historie?
2013 Olsen-banden på dybt vand (🇩🇰 animasjonsfilm), Olsen banden (🇩🇰 spel)
2014 Olsenbanden og Gjensidigekuppet (🇳🇴 reklamefilm), Raskere enn Egon? (🇳🇴 spel), Olsen-Banden på dybt vand live show (🇩🇰 teater?)
2015 Jönssonligan – Den perfekta stöten (🇸🇪 film), Valborgs reiser (🇳🇴 reklamefilm)
2016 Gjensidige satser på animasjon (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden og dronekuppet (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Bil (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Tog (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Segway (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Safe (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden og jakten på utbytte (🇳🇴 spel)
2017 Olsen Banden Botsen (🇳🇴 reklamefilm), Olsen Banden Ventilasjon (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Kumlokk (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Tau (🇳🇴 reklamefilm),
2018 Olsenbanden utendørs stunt (🇳🇴 reklamefilm), Das Olsenbande und das Gebiss des Grauenes (🇩🇪 teater)
2019 Inga ny Olsenbanden-historie?
2020 Se upp för Jönssonligan (🇸🇪 film)
2021 Inga ny Olsenbanden-historie?
2022 Olsenbanden – Siste skrik! (🇳🇴 film), Helmaks Elon! (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Firstprice Popcorn (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden-spaning: dag 3 (🇳🇴 reklamefilm), Olsenbanden Jul for alle penga (🇳🇴 teikneserie)
2023 ?
2024 «Jönssonligan» (🇸🇪 film)

Manglar årstal på: Olsen Banden på spil (70-talet)

Ein kan seie at nokre av desse er ikkje «nye historiar», sidan dei er basert på filmar frå dei andre landa, men for min del held det at dei er laga på ny (og ikkje dubba/teksta). Eg går ut i frå at noko manglar, gje gjerne ein lyd så skal eg oppdatere lista.

Desse er eg ikkje sikker på om kjem gjennom nålauget: Kjell titter opp (🇳🇴 animert reklamebanner, 2017), Egon og Kjell (🇳🇴 animert reklamebanner, 2017) Oksen Goliat (🇳🇴 animert reklamebanner, usikker på år), Olsen Banden spilleautomaten (🇩🇰 spel, på nett 2012) og Olsen Banden 2 (🇩🇰 spel, på nett ca. 2021), Olsen Bandens store juleplan (🇩🇰 adventskalender 2022), HelMax (🇳🇴 reklameplakat, 1991)

Oppdatert (30. mars 2022): Det var visst fleire Gjensidige-reklamar, eg fann to frå 2017.
Oppdatert (11. april 2022): I episode 100 av podkasten Perler for Svin ser vertane på «Olsenbanden-apokryfer». Episoden kan anbefalast i seg sjølv, men dei nemner også fleire historiar som eg ikkje hadde på lista: Olsenbanden forteller om dumme ting de har gjort (1979), Den formidable fangst (1981), Nytt kupp fra Olsenbanden (1985), Raskere enn Egon (2014), Olsenbanden og jakten på utbytte (2016). Dei er no lagt til, og i tillegg så fann eg ein handfull fleire Gjensidige-reklamar som ikkje var på lista – med anna ein frå 2018. Og ein heil del danske sketskjar.
Oppdatert (2. juni 2022): Romanen Hermansen tar saken (1985) inneheld ikkje Olsenbanden, men han får likevel sin plass på lista. I tillegg er det to norske barnebøker(?) og eit dataspel baserte på Olsenbanden jr.-serien som kom ut i 2004, 2005 og 2007.
Oppdatert (21-26. september 2022): Perler for Svin kjem med fleire gode tips: Norske «Esso Music Party»-kassettar, danske Stofa-reklamar, ein Firstprice-reklame og eit julehefte for 2022. Mads Aas tipser også om ein Elon-reklame og ein reklame for Ferda. Eg har og lagt inn dei brettspela eg fann og eit dansk iPhone-spel.
Oppdatert (19. september 2023): @Sjarlatan på X melder om ein reklameannonse frå 1991. Det hadde vore fint å ha noko for året 1991, men eg veit ikkje om dette er nok.

Den der tyske Dukkehjem-slutten

Ein vanleg del av historia om Et Dukkehjem (1879) er at Ibsen måtte skrive om slutten for det tyske publikum slik at Nora blei heime. Men har du faktisk lese denne slutten? Du finn han i eit brev Ibsen skreiv 18. februar 1880:

NORA.
Dass ein Zusammenleben zwischen uns beiden eine Ehe werden könnte. Lebe wohl! (will gehen.)
HELMER.
Nun denn, – gehe! (fasst sie am Arm) Aber erst sollst du deine Kinder zum letztenmale sehen!
NORA.
Lass mich los. Ich will sie nicht sehen! Ich kann es nicht!
HELMER (zieht sie gegen die Thüre links.)
Du sollst sie sehen! (öffnet die Thüre und sagt leise) Siehst du; Dort schlafen sie so sorglos und ruhig. Morgen, wenn sie erwachen und rufen nach ihrer Mutter, dann sind sie – mutterlos.
NORA. (bebend)
Mutterlos –!
HELMER.
Wie du es gewesen bist.
NORA.
Mutterlos! (kämpft innerlich, lässt die Reisetasche fallen und sagt) O, ich versündige mich gegen mich selbst; aber ich kann sie nicht verlassen. (sinkt halb nieder vor die Thüre.)
HELMER (freudig aber leise)
Nora!
(Der Vorhang fällt.)

Eg fann ikkje ei norsk omsetjing etter eit raskt søk, sjølv om ho sikkert finst. Så hei, kvifor ikkje lage ei på nynorsk?

NORA.
At det å bu saman kunne bli til eit ekteskap mellom oss. Farvel! (ønsker å gå.)
HELMER.
Nå, men så – av garde! (grip armen hennar) Men først skal du sjå dine born for siste gong!
NORA.
La meg gå. Eg vil ikkje sjå dei! Det kan eg ikkje!
HELMER (trekker ho mot døra til venstre).
Du skal sjå dei! (opnar døra og seier nøgd) Ser du; der søv dei så rolege og roa. I morgon, når dei vaknar og spør etter mor, er dei – morlause.
NORA. (ristande)
Morlause –!
HELMER.
Slik som du.
NORA.
Morlause! (kjempar i sitt indre, mistar reisetaska og seier) Å, eg syndar mot meg sjølv, men eg kan ikkje forlate dei. (synker halvvegs ned framføre døra.)
HELMER (glad, men stille)
Nora!
(Teppet fell.)

Ibsen skreiv sjølv om den tyske slutten at den var «en barbarisk voldshandling» mot Et Dukkehjem, men han fekk aldri høve til å seie noko om mi nynorske omsetjing av han.

Noregs første podkast

Laurdagen 3. september 2005 sender NRK første episode av radioprogrammet Kurer. Temaet er podkasting – og i det høvet la dei ut episoden som podkast alt dagen før (klokka 16:56!). I følgje SNL.no er dette NRK sin første podkast, men dette kjem me tilbake til. Fredagspubliseringa gjer at dei blir det første radioprogrammet distribuert som podkast, då dei slår Kanal24 sitt program Supertanker med Eirik Newth med berre to og ein halv time. Du kan følgje dramatikken i kommentarfeltet til Eirik Newth.

Men vent no litt, kvifor presiserer Newth at det er det første riksdekkjande radioprogrammet som blir podkast? Kurer-episoden ligg ikkje ute på nett, men i skildringa av ho så nemner dei «Bohemene», som la ut radioprogram til nedlasting våren 2005. I ein arkivert versjon av Bohemene.no kan ein sjå filene til nedlasting alt 12. januar 2005, og truleg før dette også (det står 2004 på sida). Men det å leggje ut filer til nedlasting er ikkje det same som ein podkast, sidan ein podkast krevjer at ein har ein såkalla podtkaststraum (SNL). Bohemene fekk også ein straum etter kvart, men det kan sjå ut som om det ikkje var før i september 2005. Det er framleis før Kurer og Supertanker, men SNL nemner også at ITavisen hadde ein tidleg podkast. Den kom 5. august same år. Er det då den tidlegaste?

I kommentarfeltet til Eirik Newth sin bloggpost over nemner NRK-journalistane at dei har sendt Urørt som podkast sidan «i vinter», og her kjem me inn i nok ei nøtt når ein skal definere kva som er ein podkast. Podkasting er både ein måte å distribuere lydfilar på (podkaststraumen), og ein type program ein kan høyre på. Så om Urørt sender ut enkeltsongar med hjelp av ein podkaststraum, er dei då den første podkasten? Dette var ei problemstilling alt i 2005, Journalisten.no nemner det i ein artikkel om fenomenet podkast (der dei og lanserer omgrepet «lommekringkasting»):

P3-programmet «Urørt» hadde på uoffisiell basis startet med å podcaste musikkdemoer, men RadioAdressa var først ute i Norge med å tilby ordinær podcasting. Fra slutten av april har radiokanalen lagt ut «Sex og samlivsmagasinet» i podcastformat en time etter ordinær sendetid hver fredag formiddag.

Men vent no litt, ein podkast frå april 2005? Det stemmer. Adressa.no har ein artikkel frå 29. april 2005 om sin podkast:

Nå kan du laste inn Eva’s sexråd på din Ipod: Først ute med PodCasting

adressa.no og RadioAdressa er først i Norge med å tilby radioprogram på din iPOD gjennom såkalt PodCasting. Du kan nå nyte Eva og Torsten i Sex- og Samlivsmagasinet akkurat når du vil.

Fortsatt litt flaut å høre samlivsterapeut Eva Mohn snakke i RadioAdressa om de nyeste vibratorene og de tøffeste stillingene?

Litt småflaut å høre om hvordan man blir en bedre oralelsker mellom 10 og 11 på en fredag?

Vi forstår deg og derfor tilbyr vi nå hver eneste sending som podcast hver fredag klokka 12.

Adressa blir med dette de første som podcaster regulær radio i Norge.

Pod what? Podcast – en måte å få annet enn musikk inn på iPOD’en din på en enkel måte.

Så no har me første podkast frå eit riksdekkjande program og dei første som driv med «ordinær» podkasting. Når det gjeld Urørt sin song-podkast finn eg berre ein artikkel frå september same år. Eg har altså ikkje eit svar på kor tid dei først begynte å eksperimentere med podkast-løysinga. (Kanskje nemner dei det i Kurer-episoden?)

Men sidan Adressa var den første ordinære podkasten, er det då noko anna som framleis er eldre? I leitinga fann eg endå ein tidleg norsk podkast: Digital-hverdag.com (lansert 15. juli 2005). Gjennom kommentarfeltet der havna eg på ein bloggpost på senikk.com frå 28. mars 2005:

Min egen lille podcast

Siden jeg enda har tilgode å finne en eneste norsk podcast så lagte jeg min egen lille, hehe. Denne podcasten min er ikke noe interessant å lytte på da, det var mer som en test for meg selv hva som skulle til av programvare på Linux for å lage en.

Ellers så må jeg si at jeg er overrasket over at en ny teknlogi slik som podcasting faktisk skulle få brassnerden ut av huset for å gå litt oftere tur :P Podcasting og iPod er to flotte ting :-)

Så det jeg egentlig lurer på nå er denne podcasten min den første norske? Hvis noen finner noen norske podcast så vil jeg gjerne høre om det.

I sjølve podkast-straumen kan ein sjå at podkasten hadde namnet Brassnerd ;-), den første episoden «Hello World!» blei publisert 27. mars klokka 9:31 GMT med skildringa: «Maybe the first Hello World podcast and also proberbly the first norwegian podcast».

Så om ein definerer «ein podkast» som eit program (ikkje song) som nyttar podkasting-teknologi, trur eg at eg har funne fram til Noregs første podkast. Men ein skal ikkje sjå bort frå at det er fleire steinar der ute ein kan snu – kanskje dukker dei faktiske lydfilene opp?

Oppdatert 24.11.21: Aftenposten skriv om podkasting 28. februar 2005. Radio rett i lomma døgnet rundt. NRK seier då: «Jeg tror podcasting har et kjempepotensial. Hele denne nedlastings-tankegangen kommer til å revolusjonere medieindustrien. Vi kommer helt sikkert til å gjøre tester på dette[.]»

Talet bokstavar i det danske alfabet

Det danske alfabetet har 29 bokstavar, nett som det norske (sjå t.d. Dansk sprognævn sin artikkel om alfabetet). Men mange i Danmark trur visstnok at det berre er 28 bokstavar. Forklaringa er, skriv ein Reddit-brukar, at den danske alfabetsongen slår hardnakka fast at det er 28:

a b c d e f g
h i j k l m n o p
q q r r s s t
q q r r s s t
u v x y z æ ø å
otte-og-tyve skal der stå

Kjelde: danskesanger.dk

Det er likevel ikkje snakk om at dei har trossa sanninga for å få eit rim til å gå opp. Bokstaven «W» blei nemleg ikkje ein dansk bokstav før i 1980 (skal ein tru informationsordbogen.dk), før dette blei bokstaven lista opp saman med V. Eg har ikkje funnet ei kjelde som seier noko om kor gamal den danske alfabetsongen er, men her er han i ei bok frå 1969 – altså er den eldre enn bokstaven W som eigen bokstav i dansk.

Dette er elles ikkje ein nyhende i Danmark, der det har vore diskutert mange gonger nett, og i 2010 marknadsførte eit barnealbum seg med ein ny versjon av songen der talet er retta til 29. Men det kan vere verdt å spørje danskane i livet ditt om kor mange bokstavar dei trur det er i alfabetet sitt.

Oppdatering: La til ei lenke til ei side frå ei dansk ordbok. (Takk M. Trinde!)

Via u/augustuen på reddit.

Kaizerskonsertar på nett

Fleire av dei beste konsertane eg har vore på har vore Kaizers Orchestra-konsertar. Dei ga seg i 2013, men har no dukka opp med arkivmateriale på YouTube:

We want to take a more active part in the world of YouTube, and our aim is to make available Kaizer-material from the entire span of the bands career on this, official, channel, with the best quality available. Music videos, live concerts, documentaries, you name it, we will upload it here gradually.

Sjølv om ikkje alt er i HD, er det flott å ha tilgang på mykje av dette fra ei offisiell kjelde. Kanskje særleg konsertopptaka:

Om du er fysen på fleire konsertar, har YouTube ein del «bootleg» (uoffisielt) også. Til dømes:

Så får me håpe at tida snart er inne for deira første reunion-turne.

Oppdatert 26.2.22: Flytta «Ompa til Du Tour» over til dei offisielle opplastingane, då dei laste opp opptaket sjølv.
Oppdatert 12.7.22: Dei la til fire til konsertar på YouTube, så då legg eg dei til her og.

Alle heiter Glenn i Gøteborg

Eg kan lite om fotball, men ein av dei få tingane eg har lært er: Alla heter Glenn i Göteborg.

Bakgrunnen for songen er at laget IFK Göteborg vant UEFA-cuppen i 1982 med fire spelarar på banen med namnet Glenn: Glenn Hysén, Glenn Strömberg, Glenn Schiller og Glenn Holm. Dette fekk ein del merksemd både i innlandet (der songen blei til), og i utlandet der journalistar «skrattade åt alla Glenn, de skämtade om ifall det var förnamn eller efternamn». Siste sitat er frå artikkelen «Därför heter «alla» Glenn i Göteborg«, der der ser litt på historia bak fenomenet og snakkar med Glenn-ane sjølv.

Alle fire blei samla igjen i 2017 for å markere at eit av toga i Göteborg fikk namnet Glenn – og i god frukost-TV-stil måtte dei sjølvsagt synge songen saman.

Men er Glenn så vanleg i Göteborg? I følge Ratsit er Göteborg berre på 100. plass (av 290) når det gjeld talet Glenn: «I Göteborgs kommun finns 386 Glenn där den äldste är 79 år och den yngste 16 år». Ein av dei er Glenn Göthe Borg, som er nøgd over å ha Sveriges «mest göteborgska namn».

Street art i Stavanger

Skjermskot frå Google arts and Culture: Nuart

I Stavanger har dei sidan 2001 hatt «street art»-festivalen Nuart, noko som gjer at det er flotte kunstverk på veggar gjennom heile Stavanger sentrum. Men no melder NRK at Nuart ikkje får meir støtte frå Kulturrådet, og at dei derfor gjer seg:

I 2016 kom beskjeden fra Kulturrådet om at Nuart-festivalen ikke lenger ville motta offentlig støtte. Begrunnelsen lå i det kunstneriske: andre søkerne var rett og slett mer kvalifisert.

Støtten ble faset ut og etter 2019 fikk de ikke mer støtte hos Kulturrådet. Selv om de kunne søkt igjen, valgte han å ikke gjøre det. Reed orker rett og slett ikke å jage pengene lenger.

Heldigvis «heng» kunsten frå førre år att, og om du ikkje har moglegheit til å ta turen ut nett no, har dei lagt ut mange interaktive «collections» på Google Arts and Culture. Desse har fotografi, videosnuttar, 360-bilete, musikk og informasjon om kunstarar undervegs. Eg er ikkje alltid så glad i scrolle-formatet, men det fungerte fint for å sjå litt på kunstbyen Stavanger. Om du heller vil sjå det som berre fotografi, kan sjå alle streetart-bileta på ei side.

Takk til Kjetil for tipset.

Historiske valomatar

Nasjonalbiblioteket har eit fiffig påfunn, dei har laga ein valomat som navigerer deg gjennom dei politiske stridssakene rundt 1890-1925. Her må du ta stilling til stemmerett for kvinner, oppheving av brennevinsforbod, 8 timars arbeidsdager og liknande. Dette er ikkje første av sitt slag, Arkivverket laga ein i 2013 i anledning stemmerettsjubileet, men den er ikkje lenger på nett (du kan sjå ei arkivert side om han her).

Det fekk meg likevel til å tenkje: har me ikkje hatt valomatar så lenge no at dei eldste er av ei viss historisk interesse? Eg fant noko historikk i ei masteroppgåve frå 2016:

Den første valgomaten ble lansert i Nederland i 1989, og var en valgomat i papirformat. Den første digitaliserte valgomaten var også Nederlandsk; Stemwijzer produserte i 1998 250,000 «råd», og i løpet av valget i 2006 hadde dette antallet eksplodert til 4.7 millioner. Denne eksplosjonen har man også sett i land som Sveits med valgomaten Smartvote, og i Tyskland med valgomaten Wahl-O-Mat (Fivaz & Nadig, 2010). Man kan også se en klar økning i Norge. Ved stortingsvalget i 2009 var det 38 prosent som oppgav at de hadde tatt en valgomat, og fire år senere svarte 51 prosent at de hadde brukt en slik tjeneste (Karlsen, 2015a). Her ser man en tydelig økning i bruken av denne tjenesten.

Elisabeth Helene Omarhaug (2016): Valgomater – informasjon eller underholdning? s. 9

Eit raskt søk på «valgomat» i Google trends seier det same som Omarhaug i masteroppgåva – det har vore ei klar vekst i interesse for desse. Men kor lenge har me hatt desse i Noreg? I masteroppgåva er det nemnt at TV2 lanserte sin første partitest i 2001 (s. 40), men eg finn ikkje noko spor av den på nett. Men eg fant ein partitest hos Aftenposten frå 2001. Tru om dette er den første i landet? Valomaten er for lengst fjerna frå nett, men det ligg ein arkivert versjon på archive.org:

Så dette var sakene me var opptatt av i 2001. Ein del av dei kan vel framleis vere med i valomatane, medan «Tobin-skatt» og reklamefinansierte skulebøker nok ikkje er viktige kampsaker lenger.

Eg melder min interesse for innsamling og attpublisering av eldre valomatar. Det er sikkert teknisk litt vanskeleg då dei fleste truleg er laga med utgåtte løysingar, men det er dumt om dei blir tapt for æva av den grunn.

Don Bluths «Østenfor sol, vestenfor måne»

Don Bluth er mannen bak animerte klassikarar som NIMHs hemmelighet (1982), Lillefot og vennene hans (1988) og Anastasia (1997). I starten av 80-talet var han i gang med eit filmprosjekt basert på eit norsk folkeeventyr: East of the Sun and West of the Moon. Me kjenner att eventyret som «Østenfor sol, vestenfor måne«, men han hadde sin eigen vri på eventyret:

Now the story that we’re telling takes place in the future, about the year 2500, and it has much the same elements in it, except it’s about a young boy and a young girl. She gets the boy in trouble in much the same way. He is discovered – he’s a fugitive from another world. He is discovered because of her, and is taken away to be put to death, and she sets out to rescue him.

It has some fantastic visuals in it, too. We go down to the lost city of Atlantis in one sequence; how she journeys to this land East of the Sun, West of the Moon is on the back of the North Wind, so it has, I think, some beautiful things in it.

Frå eit intervju, sitert på Cataroo.com

Dessverre gjorde ein streik og problem med finansiering at prosjektet aldri blei noko av. Du kan lese meir om prosjektet (og streiken) på Cataroo.com. Men sidan arbeidet alt var i gang, finst det nokon bilete frå korleis filmen skulle bli:

Eg har henta bileta frå LostMediaWiki og Tomtefairytailblog, men eg finner ikkje ei kjelde som kan stadfeste at dei faktisk er frå denne produksjonen.

Sjølv om denne filmen aldri blei noko av, blei det likevel nokre filmar frå Bluth med ei viss skandinavisk kopling. Tommelise (1994) er basert på eit eventyr av H. C. Andersen, mens Trollet i parken (1994) handlar om troll.