Demonveggen i Sauherad

Under restaurasjonen av Sauherad kirke på 1940-tallet ble det avdekka et mytisk motiv på korbuveggen: et mylder av figurer, demoner, dyr og masker. Kirkekunst ulikt noe annet man kjenner til noe sted, og trolig fra midten av 1600-tallet.

Foto: Riksantikvaren. Se også video.

Den beste informasjonskilden jeg kunne finne om veggen er masteroppgaven Apokalypse i Sauherad kirke av Torbjørg Holtestaul (2011). I følge henne er figurene på korbueveggen de eneste av sitt slag som man vet om, og nettopp hva de skal bety er vanskelig å si:

Ingen av figurene på veggenforteller en historie. De eksisterer på en måte enkeltvis i sitt univers. Samlet danner de et kaos av figurer. Noen figurer uttrykker ondskap, andre synes å være det onde personifisert. Det er mange djevler. Noen av figurene er mennesker. Den unge mannen har et troskyldig uttrykk, og den gamle mannen lider. Det er flere dyr, fabeldyr og masker, en verden på godt og vondt. Det er mulig at det er helvete som er malt på høyre side av korbueveggen. Men om det er et helvete som er fremstilt er det i en form som er svært forskjellig fra tidligere fremstillinger av helvete i kirkekunsten.

Tilsvarende mystisk er bakgrunnen for dem. Man vet ikke hvem som har laget dem eller hvilken funksjon de var tiltenkt, men Holtestaul har noen tanker om dette også:

I motsetning til altertavlen som kunne ses av alle fra det øyeblikk de kom inn i kirken, var figurene på korbueveggen ikke synlige for menigheten. Verken når menigheten så mot koret fra skipet, eller da de reiste seg fra alterringen for å gå ned i kirken etter nattverden kunne de se figurene på korbueveggen. Lyssettingen på 1660-tallet var neppe sterk nok til at figurene ble sett. Det var presten og hans eventuelle medhjelpere som så figurene. De kan derfor ha blitt malt for prestens egen del, kanskje som en påminnelse om djevler og demoner i en kaotisk verden eller som en besvergelse for å binde dem til veggen. Sogneprest Paulus Olai må enten ha laget, bestilt eller godtatt disse figurene. Hvilke refleksjoner han gjorde seg og hvilken hensikt denne form for dekorasjon hadde er vanskelig å si.

Masteroppgavens illustrasjoner har falt ut i PDF-utgaven, dessverre, men i tillegg til bildet fra Riksantikvaren og de fra Kunsthalloslo.no, ligger det også noen på Gravgaver.no. Så får vi håpe at det på sikt kommer en høyoppløslig annotert versjon av veggen på nett en gang i fremtiden.