Ymse 1: Fandens fødselsdag og salmesykkel

Småting som har dukka opp i det siste:

  • Uttrykket «fandens fødselsdag» er «et humoristisk navn på datoene 11. juni og 11. desember, da renter av pantelån forfalt» (SNL)
  • Boktittel fra 1949: Lebesbymannens spådommer : syner og forutsigelser om de store verdensbegivenheter fram til krigen i 1953 hvori Norge skal delta (mer om Lebesbymannen på Wikipedia)
  • Ordet «salmesykkel»: «spøkefullt: harmonium; pumpeorgel» (naob)
  • Pontoppidans Glossarium Norvagicum (1749), en avhandling om det norske språk, er ute til auksjon. «Ved auksjoner er det kun registrert 2 omsetninger av denne boken i Norge», da i 1936 og 1970. (Bryggen antikvariat)

Game of Thrones og nordisk folketro

Hva er egentlig koblingen mellom Westeros, altså landområdet som strides om i Game of Thrones, og den svenske byen Västerås? Institutet för språk och folkminnen har svar:

Ja, ljudmässigt finns det stora likheter, om vi skulle vilja uttala Västerås på engelska skulle det antagligen bli samma uttal som Westeros. Även innehållsmässigt finns det vissa likheter. Förleden i de båda namnen innehåller väderstrecket väster. Westeros är dock ett fiktivt namn skapat i slutet av förra århundradet.

Aktuellt namn, Institutet för språk och folkminnen

Særlig mer enn det «låter vi tills vidare vara osagt.» Men de har likevel funnet frem noen artikler om tar for seg trekk fra TV/bok-serien og nordisk folketro:

Del 1: Fimbulwinter is coming

Del 2: White walkers, draugar och spöksoldater

Del 3: Drakar – ständigt aktuella väsen

Elton Johns musikk til Peer Gynt

Elton John er kjent for sine evner til å improvisere musikk til en hvilken som helst tekst (f.eks. en instruksjonsmanual). I en episode av Inside the Actor’s Studio demonstrerer han sine evner med en vilkårlig bok fra publikum – en engelsk oversettelse av Peer Gynt. Jeg liker særlig hans reaksjon på Aase.

Utdraget er fra andre scene i andre akt, men jeg er usikker på hvilken oversettelse det er.

Fleksnes og Donald Duck

I en sak om Donald-skribent Gaute Moe dukker det opp en interessant kobling mellom Fleksnes og Donald Duck:

De var nemlig identiske med to episoder om nasjonalhelten Marve Fleksnes. Både Donald og Fleksnes smugler inn egg ved å kamuflere de som et fuglerede, og flyttedramaet handler om hvordan både Donald og Fleksnes skal flytte til naboleiligheten. Fleksnes-episoden «Hjem, kjære hjem» ble sendt første gang på NRK 17. oktober 1981. Donald-historien «Att og frem er like langt» var i butikkene 17. november. Hvordan var dette mulig?

[…]
Løsningen på mysteriet var enkel, men forteller samtidig mye om internasjonaliseringen av underholdningsindustrien. Tv-serien «Fleksnes’ fataliteter» er basert på den engelske komiserien «Hancock’s Half Hour», skrevet av Ray Galton og Alan Simpson på 1950- og 1960-tallet. Samtidig ble den europeiske etterspørselen etter Disney-serier så sterk at en lang rekke europeiske tegnere og forfattere begynte å produsere tegneserier på lisens. Blant disse var nevnte Galton og Simpson, som skrev om noen av sine «Hancock»-episoder til Donalds verden. Og tilfeldigvis ble den samme historien sendt på NRK i norske Fleksnes-klær samme høst som Donald-versjonen dukket opp på norsk.

Gaute var ikke alene om observasjonen, og ellers på nettet er det flere eksempler på identiske Fleksnes/Donald-historier. En fullstendig oversikt over Donald-historier av duoen finner du på inDucks.

Skandinavia på månen

Hvor ligger det berømte Land Scandinavien?

           Jeg stirrer hvad jeg kan igjennem Luftens Blaanen;
           thi ligger det etsteds, det ligger nok i Maanen.

HENRIK WERGELAND – SAMLEDE SKRIFTER IV.
AVHANDLINGER, OPPLYSNINGSSKRIFTER 7. BIND: 1844 – 1845

Jeg fant sitatet i en fin artikkel i Apollon om hvordan begrepene «Norden» og «Skandinavia» har utvikla seg opp gjennom (nyere) historie. Norge sin rolle gjennom 1800-tallet gjorde at uttrykkene ble brukt både for å inkludere og ekskludere våre naboland.

Et moderne eksempel på dette er hvordan mange i Estland anser landet som et nordisk land, mens den tanken er nokså fremmed for mange nordmenn.

Sjötullvaktmästarens barn

Synes du at den krystallklare realismen i Pippi Långstrump lar seg bryte av det fjollete navnet «Pippilotta Viktualia Rullgardina Krusmynta Efraimsdotter Långstrump»? Skyld på din uvitenhet, for navnet er ikke helt hensides i svensk navnetradisjon. I anledningen ny språklov skrev Språktidningen.se i 2009 om hvordan foreldre mista alle sine hemninger i navngivning på 1800-tallet. For eksempel nevner «de sjötullvaktmästaren Per August Conrad Carlstedt och hans hustru Maria Christina Thulin» som fikk en rekke barn

Axel Bernhard Conrad.
Dagobert Edvin Frithiof.
Gustaf Harald Julius.
Knut Leonhard Matildus.
Nelly Olivia Paulina.
Qwelia Rosalia Sophia.
Therecia Urania Wilhelmina.
Xecia Yrsa Zefonia.
Åbertha Ägir Östgötha.

Og da de gikk tom for alfabet, fortsatte de i annen stil:

Nummer tolv, en dotter, fick namnet Detolfta Johanna Maria, medan hennes lillebror döptes till Bror Treton Methodius.

For flere gode navnetips anbefaler jeg å bla gjennom hele artikkelen. Den spekulerer i hvorfor disse navna ble så vanlige, og ser på hvem som ga navna sine uvanlige navn. Selv liker jeg særlig en av forklaringene: «Kanske handlar det om att ett fantastiskt namn skulle bana väg för ett sagolikt liv. «